Apostlenes Gjerninger 4:14

KJV 1769 norsk

Og da de så mannen som var blitt helbredet stå der sammen med dem, kunne de ikke motsi det.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 3:8-9 : 8 Han sprang opp, sto oppreist og begynte å gå omkring. Han fulgte dem inn i tempelet, og han gikk omkring, sprang og lovpriste Gud. 9 Og alle folket så ham gå omkring og lovprise Gud. 10 Da kjente de ham igjen som den mannen som pleide å sitte og tigge ved Den vakre porten til tempelet. De ble fylt av undring og forbauselse over det som hadde skjedd med ham. 11 Mens den helbredede mannen holdt seg nær til Peter og Johannes, kom alle folket løpende til dem i Salomos søylehall, svært undrende. 12 Da Peter så dette, tok han til orde og sa til folket: Israelitter, hvorfor undrer dere dere over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss som om vi ved egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at denne mannen kunne gå?
  • Apg 4:10 : 10 så la det være kjent for dere alle og for hele Israels folk at ved Jesu Kristi Navn fra Nasaret, han som dere korsfestet og som Gud reiste opp fra de døde, ved ham står denne mannen helbredet foran dere.
  • Apg 4:16 : 16 og sa: «Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et betydelig mirakel har skjedd ved dem, og vi kan ikke nekte det.
  • Apg 4:21 : 21 Etter at de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, da de ikke fant noen grunn til å straffe dem, på grunn av folket. For alle priste Gud for det som hadde skjedd.
  • Apg 19:36 : 36 Da dette er ubestridelig, bør dere holde dere rolige og ikke gjøre noe overilt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 13 Da de så Peters og Johannes' frimodighet og oppdaget at de var ulærte og enkle menn, undret de seg, og de kjente dem igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.

  • 82%

    15 Men etter at de hadde beordret dem til å forlate rådsrommet, diskuterte de med hverandre

    16 og sa: «Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et betydelig mirakel har skjedd ved dem, og vi kan ikke nekte det.

    17 Men for at det ikke skal spre seg ytterligere blant folket, la oss kraftig true dem, slik at de ikke taler til noen flere i dette navnet.»

    18 Og de kalte dem inn og beordret dem å ikke tale eller lære i Jesu navn.

    19 Men Peter og Johannes svarte dem: «Bedøm selv om det er riktig for Gud at vi adlyder dere mer enn Gud.

    20 For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.»

    21 Etter at de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, da de ikke fant noen grunn til å straffe dem, på grunn av folket. For alle priste Gud for det som hadde skjedd.

    22 For mannen som denne mirakuløse helbredelsen var utført på, var over førti år gammel.

    23 Etter at de var løslatt, vendte de tilbake til sine egne og fortalte alt det som overprestene og de eldste hadde sagt til dem.

  • 79%

    7 De stilte dem i midten og spurte: «Ved hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?»

    8 Da sa Peter, fylt med Den Hellige Ånd, til dem: «Folkets ledere og Israels eldste,

    9 dersom vi i dag blir undersøkt for en god gjerning mot en syk mann, ved hvilken kraft han er blitt helbredet,

    10 så la det være kjent for dere alle og for hele Israels folk at ved Jesu Kristi Navn fra Nasaret, han som dere korsfestet og som Gud reiste opp fra de døde, ved ham står denne mannen helbredet foran dere.

  • 77%

    8 Han sprang opp, sto oppreist og begynte å gå omkring. Han fulgte dem inn i tempelet, og han gikk omkring, sprang og lovpriste Gud.

    9 Og alle folket så ham gå omkring og lovprise Gud.

    10 Da kjente de ham igjen som den mannen som pleide å sitte og tigge ved Den vakre porten til tempelet. De ble fylt av undring og forbauselse over det som hadde skjedd med ham.

    11 Mens den helbredede mannen holdt seg nær til Peter og Johannes, kom alle folket løpende til dem i Salomos søylehall, svært undrende.

    12 Da Peter så dette, tok han til orde og sa til folket: Israelitter, hvorfor undrer dere dere over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss som om vi ved egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at denne mannen kunne gå?

  • 4 De svarte ikke. Da tok han mannen, helbredet ham og lot ham gå.

  • 14 Da reiste Peter seg sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord.

  • 10 Men de klarte ikke å stå imot den visdom og ånd han talte med.

  • 73%

    3 Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, som vitnet om sitt nådeord og tillot at tegn og under ble gjort ved deres hender.

    4 Men byens folk ble delt: Noen holdt med jødene, og noen med apostlene.

  • 73%

    12 Ved apostlenes hender ble mange tegn og under gjort blant folket; og de var alle med ett sinnelag i Salomos søylegang.

    13 Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem høyt.

  • 27 Og da de hadde ført dem frem, stilte de dem foran rådet, og øverstepresten spurte dem:

  • 16 Og ved troen på hans navn har dette mennesket, som dere ser og kjenner, fått sin styrke gjennom hans navn. Ja, troen som kommer gjennom ham, har gitt ham fullkommen helse, rett foran øynene på dere alle.

  • 46 For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter:

  • 72%

    9 Han hørte Paulus tale; Paulus så nøye på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet.

    10 Da sa han med høy røst: Stå oppreist på føttene dine! Og han sprang opp og gikk.

  • 40 De var enige med ham, og da de hadde kalt apostlene inn igjen, ga de dem stokkeslag og forbød dem å tale i Jesu navn og lot dem gå.

  • 26 Og de klarte ikke å fange ham i hans ord foran folket, og de undret seg over hans svar og holdt seg tause.

  • 12 Da spurte de ham: Hvem er mannen som sa til deg: Ta opp sengen din og gå?

  • 33 Hvis denne mannen ikke var fra Gud, kunne han ingenting gjøre.»

  • 12 De hisset opp folket, eldste og de skriftlærde, grep Stefanus, og førte ham til rådet.

  • 7 De som reiste med ham stod målløse, for de hørte stemmen men så ingen.

  • 6 Og de kunne ikke svare ham på dette.

  • 7 Og de var alle forundret og undret seg, og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler galileere?

  • 34 Men en i rådet, en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som ble respektert av hele folket, reiste seg og befalte at apostlene skulle føres ut en stund.

  • 4 Peter så fast på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss.

  • 31 Folket undret seg da de så de stumme tale, de vanføre bli friske, de lamme gå og de blinde se; og de priste Israels Gud.

  • 12 Og de var alle forundret og i tvil, og sa til hverandre: Hva kan dette bety?

  • 4 Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, apostlene og de eldste. De fortalte alt Gud hadde gjort med dem.

  • 36 De som hadde vært til stede, fortalte dem hvordan den besatte var blitt helbredet.

  • 8 Men da folkemengdene så det, undret de seg og priste Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.

  • 33 Med stor kraft vitnet apostlene om Herrens Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.

  • 12 Han reiste seg straks, tok opp sengen og gikk ut foran dem alle, slik at de ble forundret og priste Gud og sa: "Vi har aldri sett noe slikt."

  • 20 Eller la disse her si dersom de fant noe galt i meg, mens jeg sto foran rådet,

  • 1 Mens de talte til folket, kom prestene, lederne for tempelvakten og saddukeerne bort til dem,