Haman fortalte så alt som hadde hendt ham til Seresj, hans kone, og alle sine venner. Da sa hans vise menn og Seresj, hans kone, til ham: Hvis Mordekai er av jødenes slekt, som du har begynt å falle for, vil du ikke kunne stå deg mot ham, men du vil helt sikkert falle for ham.
Haman fortalte Seresj, sin kone, og alle vennene sine alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og Seresj, hans kone, til ham: Hvis Mordekai er av jødenes ætt, han som du har begynt å falle for, skal du ikke kunne stå deg mot ham, men du vil helt sikkert falle for ham.
Haman fortalte Seresj, sin kone, og alle vennene sine alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og Seresj, hans kone, til ham: Er Mordekai av jødisk ætt, han som du har begynt å falle for, makter du ikke noe mot ham; du skal falle, ja, falle for ham.
Haman fortalte Zeresj, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og Zeresj, hans kone, til ham: «Er Mordekai av jødisk ætt, han som du har begynt å falle for, kan du ikke makte ham; du skal sannelig falle for ham.»
Haman fortalte Zeresh, sin kone, og vennene sine alt som hadde skjedd. De kloke mennene hans og Zeresh sa til ham: «Hvis Mordekai, som du nå begynner å falle for, tilhører jødenes folk, kan du ikke overvinne ham; du vil helt sikkert bli beseiret av ham, for han har sterke beskyttere.»
Haman fortalte alt som hadde hendt ham til Sin kone Seresj og alle sine venner. Da sa hans vise menn og hans kone Seresj til ham: «Hvis Mordekai, foran hvem du har begynt å falle, er av den jødiske ætt, skal du ikke seire over ham, men du vil sikkert falle for ham.»
Og Haman fortalte Zeresh, sin kvinne, og alle vennene sine om alt som hadde hendt. Da sa hans vismenn og Zeresh, hans kvinne, til ham: Hvis Mordekai er av jødenes avkom, og du allerede har begynt å miste makten over ham, vil du ikke kunne seire mot ham, men du vil helt sikkert falle for ham.
Haman fortalte Seres, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Hans kloke menn og Seres, hans kone, sa til ham: Hvis Mordekai, som du har begynt å falle foran, er av jødisk ætt, kan du ikke vinne over ham, men vil helt sikkert falle for ham.
Haman fortalte Zeresh, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Hans vise menn og Zeresh, hans kone, sa til ham: "Hvis Mordekai, som du har begynt å falle for, er av jødisk avstamning, vil du ikke kunne stå ham imot, men du vil helt sikkert falle for hans hånd."
Haman fortalte Zeresh, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og Zeresh, hans kone, til ham: Hvis Mordekai er av jødenes ætt, som du har begynt å tape mot, vil du ikke overvinne ham, men du vil sikkert falle foran ham.
Haman fortalte alt som hadde hendt ham til sin kone Zeresh og til alle vennene sine. Da sa hans vise menn og Zeresh til ham: «Om Mordekai tilhører jødenes ætt, som du allerede har begynt å vise underkastelse, vil du ikke seire over ham – du vil uunngåelig falle for ham.»
Haman fortalte Zeresh, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og Zeresh, hans kone, til ham: Hvis Mordekai er av jødenes ætt, som du har begynt å tape mot, vil du ikke overvinne ham, men du vil sikkert falle foran ham.
Haman fortalte sin kone Zeresh og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Hans vise og Zeresh, hans kone, sa til ham: "Er Mordekai, som du har begynt å falle foran, av jødenes ætt, vil du ikke kunne stå imot ham, men du vil sikkert falle for ham."
Haman recounted everything that had happened to him to Zeresh, his wife, and all his friends. His advisors and Zeresh, his wife, said to him, "If Mordecai, before whom you have begun to fall, is of Jewish descent, you will not prevail against him. You will surely fall before him."
Haman fortalte sin kone Zeresj og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Hans vise menn og hans kone Zeresj sa til ham: 'Hvis Mordekai, som du har begynt å falle for, er av jødisk slekt, vil du ikke kunne stå deg mot ham, men du vil helt sikkert falle for ham.'
Og Haman fortalte Seres, sin Hustru, og alle sine Venner alt det, som ham var vederfaret; da sagde hans vise (Mænd) og Seres, hans Hustru, til ham: Dersom Mardochæus, for hvis Ansigt du haver begyndt at falde, er af Jødesæd, da formaaer du Intet imod ham, men maa aldeles falde for hans Ansigt.
And Haman told Zeresh his wife and all his friends everything that had happened to him. Then his wise men and Zeresh his wife said to him, If Mordecai is of the seed of the Jews, before whom you have begun to fall, you shall not prevail against him, but shall surely fall before him.
And Haman told Zeresh his wife and all his friends every thing that had befallen him. Then said his wise men and Zeresh his wife unto him, If Mordecai be of the seed of the Jews, before whom thou hast begun to fall, thou shalt not prevail against him, but shalt surely fall before him.
Haman fortalte Zeresh, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og Zeresh, hans kone, til ham, Dersom Mordekai, som du har begynt å falle for, er av jødenes ætt, skal du ikke få overtaket på ham, men sikkert falle for ham.
Haman fortalte Zeresh, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham, og hans vise menn og Zeresh, hans kone, sa til ham: 'Hvis Mordekai er av jødisk ætt, som du har begynt å falle for, vil du ikke kunne motstå ham, men helt sikkert falle for ham.'
Haman fortalte Zeresh, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt med ham. Da sa hans vise menn og Zeresh, hans kone, til ham: «Hvis Mordekai, som du har begynt å falle for, er av jødisk ætt, vil du ikke lykkes mot ham, men du vil sikkert falle foran ham.»
Og Haman fortalte sin kone Seresj og alle vennene sine hva som hadde skjedd. Da sa hans vise menn og hans kone Seresj til ham: Hvis Mordekai, som begynner å få overtaket over deg, er av jødisk ætling, vil du ikke være i stand til å gjøre noe mot ham, men du vil helt sikkert gå under foran ham.
And Haman recounted unto Zeresh his wife and all his friends everything that had befallen him. Then said his wise men and Zeresh his wife unto him, If Mordecai, before whom thou hast begun to fall, be of the seed of the Jews, thou shalt not prevail against him, but shalt surely fall before him.
And Haman told Zeresh his wife and all his friends every thing that had befallen him. Then said his wise men and Zeresh his wife unto him, If Mordecai be of the seed of the Jews, before whom thou hast begun to fall, thou shalt not prevail against him, but shalt surely fall before him.
and tolde Seres his wyfe and all his frendes, euery thynge that had happened him. Then sayde his wise men and Seres his wyfe vnto him: Yf it be Mardocheus of the sede of the Iewes, before who thou hast begonne to fall, thou canst do nothynge vnto him, but shalt fall before him.
And Haman tolde Zeresh his wife, and all his friends all that had befallen him. Then sayd his wise men, & Zeresh his wife vnto him, If Mordecai be of the seede of the Iewes, before whom thou hast begunne to fall; thou shalt not preuaile against him, but shalt surely fall before him.
And tolde Zares his wyfe and all his friendes euery thing that had befallen him. Then saide his wise men and Zares his wyfe vnto him: If it be Mardocheus of the seede of the Iewes, before who thou hast begun to fall, thou shalt not preuaile against him, but shalt surely fall before him.
And Haman told Zeresh his wife and all his friends every [thing] that had befallen him. Then said his wise men and Zeresh his wife unto him, If Mordecai [be] of the seed of the Jews, before whom thou hast begun to fall, thou shalt not prevail against him, but shalt surely fall before him.
Haman recounted to Zeresh his wife and all his friends everything that had happened to him. Then his wise men and Zeresh his wife said to him, If Mordecai, before whom you have begun to fall, be of the seed of the Jews, you shall not prevail against him, but shall surely fall before him.
and Haman recounteth to Zeresh his wife, and to all his friends, all that hath met him, and his wise men say to him, and Zeresh his wife, `If Mordecai `is' of the seed of the Jews, before whom thou hast begun to fall, thou art not able for him, but dost certainly fall before him.'
And Haman recounted unto Zeresh his wife and all his friends everything that had befallen him. Then said his wise men and Zeresh his wife unto him, If Mordecai, before whom thou hast begun to fall, be of the seed of the Jews, thou shalt not prevail against him, but shalt surely fall before him.
And Haman recounted unto Zeresh his wife and all his friends everything that had befallen him. Then said his wise men and Zeresh his wife unto him, If Mordecai, before whom thou hast begun to fall, be of the seed of the Jews, thou shalt not prevail against him, but shalt surely fall before him.
And Haman gave his wife Zeresh and all his friends an account of what had taken place. Then his wise men and his wife Zeresh said to him, If Mordecai, who is starting to get the better of you, is of the seed of the Jews, you will not be able to do anything against him, but you will certainly go down before him.
Haman recounted to Zeresh his wife and all his friends everything that had happened to him. Then his wise men and Zeresh his wife said to him, "If Mordecai, before whom you have begun to fall, is of Jewish descent, you will not prevail against him, but you will surely fall before him."
Haman then related to his wife Zeresh and to all his friends everything that had happened to him. These wise men, along with his wife Zeresh, said to him,“If indeed this Mordecai before whom you have begun to fall is Jewish, you will not prevail against him. No, you will surely fall before him!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Haman gikk den dagen glad og med et lett hjerte. Men da Haman så Mordekai i kongens port, at han hverken sto opp eller rørte seg for ham, ble han fylt med harme mot Mordekai.
10Likevel behersket Haman seg, og da han kom hjem, sendte han bud etter vennene sine og etter sin hustru Seres.
11Og Haman fortalte dem om sin rikdoms prakt, og den store mengden av sine barn, og alt det kongen hadde opphøyd ham med, og hvordan han hadde blitt forfremmet over de andre fyrstene og kongens tjenere.
12Haman sa videre: Ja, dronningen lot ingen andre enn meg komme inn med kongen til banketten hun hadde forberedt; og i morgen er jeg også invitert hos henne sammen med kongen.
13Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
14Da sa hans hustru Seres og alle vennene hans til ham: La det bli laget en galge som er femti alen høy, og i morgen snakk med kongen om at Mordekai kan bli hengt der. Gå så med glede inn sammen med kongen til banketten. Og dette gleder Haman, og han lot galgen bli laget.
10Da sa kongen til Haman: Skynd deg, ta antrekket og hesten, slik du har sagt, og gjør slikt med Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port; la ingenting av det du har sagt bli utelatt.
11Da tok Haman antrekket og hesten, og kledde Mordekai, og førte ham på hesteryggen gjennom byens gater, mens han sa foran ham: Slik skal det gjøres med mannen som kongen ønsker å ære.
12Mordekai vendte så tilbake til kongens port, men Haman skyndte seg hjem, sørgende og med dekket hode.
1Etter disse hendelsene forfremmet kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, og satte ham over alle de andre fyrstene som var hos ham.
2Alle kongens tjenere som var ved kongens port, bøyde seg for og viste respekt for Haman, for det hadde kongen befalt. Men Mordekai bøyde seg ikke, og viste ham ikke ære.
3Da sa kongens tjenere som var ved kongens port til Mordekai: Hvorfor overtrer du kongens befaling?
4Og da de talte til ham hver dag og han ikke hørte på dem, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais sak ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
5Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman fylt av vrede.
6Men han fant det foraktelig å legge hånd på Mordekai alene, for de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Derfor søkte Haman å ødelegge alle jødene som var i hele kongeriket til Ahasverus, Mordekais folk.
7I den første måneden, det vil si måneden Nisan, i det tolvte året til kong Ahasverus, kastet de Pur, det vil si lodd, foran Haman dag etter dag og måned etter måned, helt til den tolvte måneden, det vil si måneden Adar.
8Og Haman sa til kong Ahasverus: Det finnes et folk som er spredt og adskilt blant folket i alle provinsene i ditt rike. Deres lover er forskjellige fra alle andres; de holder heller ikke kongens lover. Derfor gagner det ikke kongen å la dem være i fred.
14Mens de enda snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til gjestebudet som Ester hadde forberedt.
6Og Ester sa: Motstanderen og fienden er denne onde Haman. Da ble Haman redd for kongen og dronningen.
7Og kongen, full av vrede, reiste seg fra vinfesten og gikk ut i slottsgarten. Men Haman ble stående for å be dronning Ester om livet, for han skjønte at kongen hadde bestemt seg for å skade ham.
8Da kom kongen tilbake fra slottsgarten til stedet der vinfesten ble holdt, og Haman hadde kastet seg på sengen der Ester var. Da sa kongen: Vil han også forsøke å tvinge dronningen i mitt eget hus? Så snart ordene forlot kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
9Og Harbona, en av kammerherrene, sa til kongen: Se, også galgen femti alen høy, som Haman har laget til Mordekai, som har talt godt for kongen, står ved Hamans hus. Da sa kongen: Heng ham der.
10Så hengte de Haman på galgen han hadde gjort klar for Mordekai. Og da var kongens vrede stilnet.
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt ham, og om summen av penger Haman hadde lovet å betale til kongens skattkammer for å utslette jødene.
1Den dagen ga kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for hun hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg ringen som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte enda en gang for kongen, falt ned for føttene hans, og bønnfalt ham med tårer om å stoppe den ondskapen Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og de har hengt ham på galgen fordi han la hånden på jødene.
4Kongen sa: Hvem er i forgården? På dette tidspunktet var Haman kommet inn i den ytre forgården av kongens hus for å snakke med kongen om å henge Mordekai på den galgen han hadde forberedt for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: Se, Haman står i forgården. Kongen sa: La ham komme inn.
6Så kom Haman inn, og kongen sa til ham: Hva skal gjøres for mannen som kongen ønsker å ære? Haman tenkte i sitt hjerte: Hvem ville kongen ønske å ære mer enn meg selv?
7Haman svarte kongen: For den mannen som kongen ønsker å ære,
5og sa: Hvis det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og hvis saken synes riktig for kongen, og jeg er tiltalende for hans øyne, la det da bli skrevet for å oppheve brevene utstedt av Haman, sønn av Hammedata agagitten, som han skrev for å tilintetgjøre jødene i alle kongens provinser.
24Fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, fienden av alle jødene, hadde lagt planer mot jødene for å ødelegge dem, og kastet pur, det vil si lodd, for å tilintetgjøre dem.
25Men da Ester kom inn for kongen, ga han ordre i skriv at hans onde opplegg, som han hadde tenkt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt i galgen.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
13Da sendte Mordekai bud tilbake til Ester: Ikke tro at du, alene blant alle jødene, vil unnslippe fordi du er i kongens hus.
16Og Memukan svarte foran kongen og fyrstene, Dronning Vashti har ikke bare forbrutt seg mot kongen, men også mot alle fyrstene og folket i alle provinsene i kong Ahasverus' rike.
17For denne dronnings handling vil bli kjent av alle kvinner, slik at de vil forakte sine ektemenn i deres øyne, når det blir sagt: Kong Ahasverus befalte dronning Vashti å komme inn foran ham, men hun kom ikke.
18Likens vil kvinnene fra Persia og Media i dag si dette til alle kongens fyrster, som har hørt om dronningens handling. Slik vil det oppstå mye forakt og vrede.
10Da tok kongen sin ring fra hånden, og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, til å gjøre med dem som du finner det godt.
12Så ble kongens skrivere kalt på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet ned etter alt Haman hadde befalt til kongens løytnanter, til guvernørene over hver provins, og til herskerne av hvert folk i hver provins i deres skriftspråk, og til hvert folk på deres språk. Dette ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens ring.
12Kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i borgen Susa, sammen med Hamans ti sønner; hva har de gjort i resten av provinsene? Hva er din bønn nå? Det skal bli deg gitt. Eller hva er din videre forespørsel? Det skal bli gjort.
13Da sa Ester: Om det behager kongen, la det bli gitt til jødene som er i Susa å gjøre også i morgen etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt i galgen.
10De ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de; men de la ikke hånd på byttet.
2Der fant de skrevet at Mordekai hadde fortalt om Bigtana og Teres, to av kongens hoffmenn, dørvokterne, som hadde planlagt å legge hånd på kong Ahasverus.
1Så kom kongen og Haman til festmåltidet hos dronning Ester.
20Og når kongens dekret som han skal kunngjøre, blir kunngjort gjennom hele hans rike, (for det er stort,) vil alle hustruer gi sine ektemenn ære, både store og små.
22Men planen ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til Ester, dronningen, som så informerte kongen i Mordekais navn.