Esters bok 9:25
Men da Ester kom inn for kongen, ga han ordre i skriv at hans onde opplegg, som han hadde tenkt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt i galgen.
Men da Ester kom inn for kongen, ga han ordre i skriv at hans onde opplegg, som han hadde tenkt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt i galgen.
Men da Ester kom fram for kongen, befalte han i brev at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og sønnene hans skulle henges på galgen.
Men da saken kom fram for kongen, befalte han i skrift at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle komme tilbake over hans eget hode; og ham og sønnene hans hengte de på galgen.
Men da Ester kom fram for kongen, bestemte han ved et skriftlig påbud at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode. Ham og sønnene hans ble hengt på galgen.
Men da det kom for kongens kunnskap, befalte han gjennom et skriftlig pålegg at den onde planen som Haman hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at både han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
Men da Ester kom frem for kongen, befalte han ved brev at hans onde plan, som han hadde tenkt ut mot jødene, skulle komme tilbake over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
Men da Ester kom foran kongen, befalte han med brev at hans onde plan, som han hadde lagt mot jødene, skulle bli snudd mot ham selv, og at han og sønnene hans skulle bli hengt på galgen.
Da Ester henvendte seg til kongen, befalte han ved brev at den onde planen Haman hadde lagt for Jødene skulle komme tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.
Men da det kom for kongens øyne, beordret han ved brev at hans onde plan som han hadde planlagt mot jødene, skulle vende tilbake over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
Men da Ester kom frem for kongen, befalte han ved brev at Hamans onde plan som han hadde utpønsket mot jødene skulle falle tilbake på ham selv, og at han og hans sønner skulle henges.
Men da Esther kom fram for kongen, befalte han med brev at den onde plan, han som hadde lagt den mot jødene, skulle vende seg mot ham selv, og at han og hans sønner skulle henges på galgene.
Men da Ester kom frem for kongen, befalte han ved brev at Hamans onde plan som han hadde utpønsket mot jødene skulle falle tilbake på ham selv, og at han og hans sønner skulle henges.
Men da saken ble lagt fram for kongen, befalte han ved en skriftlig ordre at den onde planen som Haman hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
But when the matter came before the king, he ordered by letter that the wicked scheme Haman had devised against the Jews should return on his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
Men da saken kom for kongen, beordret han gjennom brev at hans onde plan som han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.
Og der hun var gaaen ind for Kongens Ansigt, havde han ladet sige ved Brevet, at hans de onde Anslag, som han havde tænkt mod Jøderne, skulde komme tilbage paa hans Hoved; og de havde hængt ham og hans Sønner paa Træet.
But when Esther came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he had devised against the Jews, should return upon his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
But when Esther came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he devised against the Jews, should return upon his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
men da [saken] kom for kongen, befalte han med brev at hans onde hensikt, som han hadde planlagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt i galgen.
Men da det kom for kongens øyne, beordret han ved et skriv at det onde som han hadde pønsket mot jødene skulle komme over hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på treet.
Men da saken kom fram for kongen, befalte han i brev at hans onde plan, som han hadde planlagt mot jødene, skulle komme over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle henges på galgen.
Men da denne saken ble lagt fram for kongen, ga han ordrer i brev om at den onde planen han hadde laget mot jødene skulle vendes mot ham selv, og at han og hans sønner skulle bli hengt.
and how Hester wente and spake to the kynge, that thorow letters his wicked deuyce (which he ymagyned agaynst the Iewes) might be turned vpon his awne heade, and how he and his sonnes were hanged on the tre.
And when she came before the King, he commanded by letters, Let this wicked deuise (which he imagined against the Iewes) turne vpon his owne head, and let them hang him and his sonnes on the tree.
But when Esther came before the king, he commaunded by letters that his wicked deuice which he imagined against the Iewes, should be turned vpon his owne head, and that he and his sonnes should be hanged on the tree.
But when [Esther] came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he devised against the Jews, should return upon his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
but when [the matter] came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he had devised against the Jews, should return on his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
and in her coming in before the king, he said with the letter, `Let his evil device that he devised against the Jews turn back upon his own head,' and they have hanged him and his sons on the tree,
but when `the matter' came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he had devised against the Jews, should return upon his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
but when [the matter] came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he had devised against the Jews, should return upon his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
But when the business was put before the king, he gave orders by letters that the evil design which he had made against the Jews was to be turned against himself; and that he and his sons were to be put to death by hanging.
but when this became known to the king, he commanded by letters that his wicked device, which he had devised against the Jews, should return on his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
But when the matter came to the king’s attention, the king gave written orders that Haman’s evil intentions that he had devised against the Jews should fall on his own head. He and his sons were hanged on the gallows.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og de har hengt ham på galgen fordi han la hånden på jødene.
10De ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de; men de la ikke hånd på byttet.
11Samme dag ble antall drepte i borgen Susa rapportert til kongen.
12Kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i borgen Susa, sammen med Hamans ti sønner; hva har de gjort i resten av provinsene? Hva er din bønn nå? Det skal bli deg gitt. Eller hva er din videre forespørsel? Det skal bli gjort.
13Da sa Ester: Om det behager kongen, la det bli gitt til jødene som er i Susa å gjøre også i morgen etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt i galgen.
14Kongen befalte at det skulle bli gjort slik, og dekretet ble gitt i Susa; og de hengte Hamans ti sønner.
23Jødene tok på seg å gjøre dette, slik de hadde begynt, ifølge det Mordekai hadde skrevet til dem.
24Fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, fienden av alle jødene, hadde lagt planer mot jødene for å ødelegge dem, og kastet pur, det vil si lodd, for å tilintetgjøre dem.
26Derfor kalte de dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett om denne saken, og det som hadde hendt dem,
5Da svarte kong Ahasverus og sa til dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han, som våger å gjøre noe slikt?
6Og Ester sa: Motstanderen og fienden er denne onde Haman. Da ble Haman redd for kongen og dronningen.
7Og kongen, full av vrede, reiste seg fra vinfesten og gikk ut i slottsgarten. Men Haman ble stående for å be dronning Ester om livet, for han skjønte at kongen hadde bestemt seg for å skade ham.
8Da kom kongen tilbake fra slottsgarten til stedet der vinfesten ble holdt, og Haman hadde kastet seg på sengen der Ester var. Da sa kongen: Vil han også forsøke å tvinge dronningen i mitt eget hus? Så snart ordene forlot kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
9Og Harbona, en av kammerherrene, sa til kongen: Se, også galgen femti alen høy, som Haman har laget til Mordekai, som har talt godt for kongen, står ved Hamans hus. Da sa kongen: Heng ham der.
10Så hengte de Haman på galgen han hadde gjort klar for Mordekai. Og da var kongens vrede stilnet.
1Den dagen ga kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for hun hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg ringen som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte enda en gang for kongen, falt ned for føttene hans, og bønnfalt ham med tårer om å stoppe den ondskapen Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
4Da rakte kongen ut det gyldne septeret mot Ester. Så reiste hun seg og sto foran kongen,
5og sa: Hvis det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og hvis saken synes riktig for kongen, og jeg er tiltalende for hans øyne, la det da bli skrevet for å oppheve brevene utstedt av Haman, sønn av Hammedata agagitten, som han skrev for å tilintetgjøre jødene i alle kongens provinser.
22Men planen ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til Ester, dronningen, som så informerte kongen i Mordekais navn.
23Da saken ble undersøkt, viste det seg å være slik, og de ble begge hengt på en galge. Og dette ble skrevet ned i krønikeboken for kongens ansikt.
1I den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen, når kongens befaling og dekret skulle settes ut i livet, dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, ble det snudd om, slik at jødene fikk overmakten over dem som hatet dem.
2Jødene samlet seg i byene sine over hele keiser Ahasverus' provinser for å legge hånd på dem som søkte å skade dem, og ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem falt over alle folk.
13Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
14Da sa hans hustru Seres og alle vennene hans til ham: La det bli laget en galge som er femti alen høy, og i morgen snakk med kongen om at Mordekai kan bli hengt der. Gå så med glede inn sammen med kongen til banketten. Og dette gleder Haman, og han lot galgen bli laget.
4Kongen sa: Hvem er i forgården? På dette tidspunktet var Haman kommet inn i den ytre forgården av kongens hus for å snakke med kongen om å henge Mordekai på den galgen han hadde forberedt for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: Se, Haman står i forgården. Kongen sa: La ham komme inn.
9Hvis det behager kongen, la det skrives at de kan ødelegges, og jeg vil betale ti tusen talenter sølv til dem som har ansvaret for arbeidet, for å bli brakt inn i kongens skattekammer.
10Da tok kongen sin ring fra hånden, og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, til å gjøre med dem som du finner det godt.
12Så ble kongens skrivere kalt på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet ned etter alt Haman hadde befalt til kongens løytnanter, til guvernørene over hver provins, og til herskerne av hvert folk i hver provins i deres skriftspråk, og til hvert folk på deres språk. Dette ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens ring.
13Brevene ble sendt med kurerer til alle kongens provinser for å ødelegge, drepe og tilintetgjøre alle jødene, både unge og gamle, små barn og kvinner, på én dag, nemlig den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, og for å ta deres eiendeler som bytte.
6Men han fant det foraktelig å legge hånd på Mordekai alene, for de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Derfor søkte Haman å ødelegge alle jødene som var i hele kongeriket til Ahasverus, Mordekais folk.
7I den første måneden, det vil si måneden Nisan, i det tolvte året til kong Ahasverus, kastet de Pur, det vil si lodd, foran Haman dag etter dag og måned etter måned, helt til den tolvte måneden, det vil si måneden Adar.
29Så skrev dronning Ester, datter av Abihail, og Mordekai, jøden, med all myndighet, for å bekrefte dette andre brevet om Purim.
4Og hun svarte: Hvis det er godt i kongens øyne, la kongen og Haman komme i dag til banketten jeg har forberedt for ham.
5Da sa kongen: Få Haman til å skynde seg, så han kan gjøre som hun har sagt. Så kom kongen og Haman til banketten hun hadde forberedt.
31for å bekrefte dagene med Purim i deres fastsatte tid, slik Mordekai, jøden, og dronning Ester hadde foreskrevet for dem, og slik de hadde vedtatt for seg selv og for sine etterkommere, vedrørende reglene for faste og deres klagemål.
32Esters befaling bekreftet forskriftene om Purim, og det ble skrevet ned i boken.
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt ham, og om summen av penger Haman hadde lovet å betale til kongens skattkammer for å utslette jødene.
8Han ga ham også en kopi av ediktet som var gitt i Susa om å tilintetgjøre jødene, slik at han kunne vise det til Ester og forklare det for henne, og pålegge henne å gå inn til kongen for å be om nåde for sitt folk.
12Mordekai vendte så tilbake til kongens port, men Haman skyndte seg hjem, sørgende og med dekket hode.
1Etter disse hendelsene forfremmet kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, og satte ham over alle de andre fyrstene som var hos ham.
15Ester sendte tilbake dette svaret til Mordekai:
10Da sa kongen til Haman: Skynd deg, ta antrekket og hesten, slik du har sagt, og gjør slikt med Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port; la ingenting av det du har sagt bli utelatt.
11I dem tillot kongen jødene i hver by å samle seg og forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe, og utrydde hele styrken til folket og provinsen som ville angripe dem, både små barn og kvinner, og til å ta deres eiendommer som bytte.
14Mens de enda snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til gjestebudet som Ester hadde forberedt.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
13Da sendte Mordekai bud tilbake til Ester: Ikke tro at du, alene blant alle jødene, vil unnslippe fordi du er i kongens hus.