2 Mosebok 16:21
Og de samlet det hver morgen, hver og en etter sitt behov; og når solen ble varm, smeltet det.
Og de samlet det hver morgen, hver og en etter sitt behov; og når solen ble varm, smeltet det.
Hver morgen samlet de det, hver etter det han trengte til mat. Når solen ble varm, smeltet det.
Hver morgen sanket de det, hver etter det han kunne spise. Når solen ble varm, smeltet det.
De samlet det hver morgen, hver etter det han trengte å spise. Når solen ble varm, smeltet det.
Hver morgen samlet de det etter sitt behov. Men når solen ble varm, smeltet det.
Og de samlet det hver morgen, hver mann etter sitt behov. Og når solen ble varm, smeltet det.
Og de samlet det hver morgen, hver mann etter sitt behov; og når solen ble varm, smeltet det.
De samlet det hver morgen, hver person så mye de trengte, men når solen ble sterk, smeltet det.
Hver morgen samlet de det, hver mann så mye som han trengte til mat. Men når solen begynte å varme, smeltet det bort.
De samlet det hver morgen, hver etter sitt behov, og da solen steg, smeltet det.
De samlet det hver morgen, hver mann etter sitt behov, men når solen stod høyt, smeltet det.
De samlet det hver morgen, hver etter sitt behov, og da solen steg, smeltet det.
De samlet det hver morgen, hver så mye han trengte å spise. Når solen varmet, smeltet det.
Each morning, everyone gathered as much as they needed, and when the sun grew hot, it melted away.
Hver morgen sanket de det hver for seg, så mye som de trengte å spise. Når solen ble varm, smeltet det bort.
Og de sankede hver Morgen deraf, hver saa meget, som han kunde æde, men naar Solen (skinnede) hed, saa smeltedes det.
So they gathered it every morning, every man according to his need; and when the sun became hot, it melted.
And they gathered it every morning, every man according to his eating: and when the sun waxed hot, it melted.
De samlet det hver morgen, hver etter sitt spiseforbruk. Når solen ble varm, smeltet det.
Og de samlet det hver morgen, hver etter det han kunne spise; men når solen ble varm, smeltet det.
Så samlet de det hver morgen, hver etter sitt spiseforhold. Når solen ble varm, smeltet det bort.
Og de samlet det hver morgen, hver mann etter hva han trengte: og når solen ble varm, smeltet det bort.
And they gathered{H3950} it morning by morning,{H1242} every man{H376} according{H6310} to his eating:{H400} and when the sun{H8121} waxed hot,{H2552} it melted.{H4549}
And they gathered{H3950}{(H8799)} it every morning{H1242}, every man{H376} according{H6310} to his eating{H400}: and when the sun{H8121} waxed hot{H2552}{(H8804)}, it melted{H4549}{(H8738)}.
And they gathered it all morniges: euery ma as moch as suffised for his eatinge, for as sone as the hete of the sonne came it moulte.
And euery mornynge they gathered for them selues, as moch as euery one ate: but as soone as it was whote of the Sonne, it melted awaye.
And they gathered it euery morning, euery man according to his eating: for when the heate of the sunne came, it was melted.
And they gathered all mornynges euery man as muche as sufficed for his eatyng: and assoone as the heate of the sunne came, it moult.
And they gathered it every morning, every man according to his eating: and when the sun waxed hot, it melted.
They gathered it morning by morning, everyone according to his eating. When the sun grew hot, it melted.
And they gather it morning by morning, each according to his eating; when the sun hath been warm, then it hath melted.
And they gathered it morning by morning, every man according to his eating: and when the sun waxed hot, it melted.
And they gathered it morning by morning, every man according to his eating: and when the sun waxed hot, it melted.
And they took it up morning by morning, every man as he had need: and when the sun was high it was gone.
They gathered it morning by morning, everyone according to his eating. When the sun grew hot, it melted.
So they gathered it each morning, each person according to what he could eat, and when the sun got hot, it would melt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Og det skjedde at på den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omer for hver person, og alle lederne i forsamlingen kom og fortalte det til Moses.
23 Og han sa til dem: «Dette er hva Herren har sagt: I morgen er det hviledag, en hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake i dag, og kok det dere vil koke; og det som blir igjen, skal dere legge til side til morgenen.»
24 De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.
25 Og Moses sa: «Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren; i dag finner dere det ikke på marken.
26 I seks dager skal dere samle det, men på den sjuende dagen, sabbaten, vil det ikke være noe.»
27 Det skjedde at noen av folket gikk ut på den sjuende dagen for å samle, men de fant ingenting.
11 Og Herren talte til Moses og sa:
12 «Jeg har hørt Israels barns klager. Tal til dem og si: 'I kveld skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette med brød, og dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.'»
13 Og det skjedde at om kvelden kom vaktlene opp og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg rundt leiren.
14 Da duggen var borte, se, over ørkenens flate lå det noe lite og rundaktig, likt rimfrost på bakken.
15 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?», for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er det brødet som Herren har gitt dere å spise.»
16 Dette er det Herren har befalt: «Samle av det, hver og en etter hvor mye han trenger, en omer for hver person, etter antallet i familien. Ta hver til deres telt.»
17 Og Israels barn gjorde slik, og de samlet, noen mer, noen mindre.
18 Og da de målte det med en omer, hadde den som hadde samlet mye, ikke noe til overs, og den som hadde samlet lite, manglet ikke noe; de hadde hver samlet etter sitt behov.
19 Og Moses sa: «Ingen må la noe av det bli igjen til morgenen.»
20 Men de hørte ikke på Moses, og noen av dem lot det bli igjen til morgenen, og det kom mark i det og stank. Og Moses ble vred på dem.
4 Da sa Herren til Moses: «Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere, og folket skal gå ut og samle en bestemt mengde hver dag, for å teste om de vil følge min lov eller ikke.»
5 Og det skal skje at på den sjette dagen skal de forberede det de bringer inn, og det skal være dobbelt så mye som de samler hver dag.»
6 Men nå er vår sjel uttørket. Det finnes ingenting her, bortsett fra dette manna foran våre øyne.
7 Mannaen var som korianderfrø, og fargen dens som harpiks.
8 Folket gikk rundt og samlet det, malte det i møller eller knuste det i mortere. De bakte det i panner og laget kaker av det. Det smakte som ny olje.
9 Når doggen falt over leiren om natten, falt også mannaen over den.
29 Se, Herren har gitt dere sabbaten; derfor gir han dere på den sjette dagen brød for to dager. Bli i ro, ingen må gå ut av sitt sted på den sjuende dagen.»
30 Så hvilte folket på den sjuende dagen.
31 Israels hus kalte det manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som kaker laget med honning.
32 Og Moses sa: «Dette er hva Herren befaler: 'Fyll en omer av det og behold det for dine etterkommere, så de kan se det brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.'»
33 Og Moses sa til Aron: «Ta et kar og legg en omer full av manna i det, og legg det ned foran Herren til bevaring for deres etterkommere.»
31 Det kom en vind fra Herren og førte vaktler fra havet og lot dem falle nær leiren, omtrent en dagsreise på hver side, og omtrent to alen høy på jordens overflate.
32 Folket sto opp hele den dagen, hele natten og hele neste dag, og samlet vaktlene. Den som samlet minst, samlet ti homer, og de spredte dem over hele leiren.
35 Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land; de spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
36 En omer er en tidel av en efa.
21 Og slik var det, når skyen hvilte fra kvelden til morgenen, og når skyen løftet seg om morgenen, da dro de videre: enten det var dag eller natt skyen løftet seg, dro de videre.
7 Og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Og hva er vi, at dere klager mot oss?»
8 Og Moses sa: «Dette skal skje fordi Herren vil gi dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette av om morgenen, for Herren har hørt de klagene dere har rettet mot ham. Og hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.»
21 Moses sa: Folket som jeg er blant, teller seks hundre tusen menn til fots, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
18 Fortell folket: Hellige dere til i morgen, så dere skal få spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det så godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
3 Og de mottok fra Moses alle offergavene som Israels barn hadde brakt for arbeidet med helligdommen. Hver morgen kom folk og brakte frivillige offergaver til ham.
12 Dette brødet tok vi varmt som proviant fra våre hus på den dagen vi dro for å komme til dere; nå er det se så, tørt og mugnet.
24 Og latt manna regne over dem til å spise, og gitt dem himmelens korn.
11 Og dagen etter påsken spiste de av det gamle kornet av landet, usyrede kaker og ristet korn samme dag.
12 Og mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av det gamle kornet av landet; Israels barn hadde ikke manna mer, men det året spiste de av landets frukt i Kanaan.
10 Og dere skal ikke la noe av det bli igjen til morgenen; og det som blir igjen om morgenen, skal dere brenne med ild.
5 Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi er lei av dette elendige brødet.
13 Dagen etter satte Moses seg for å dømme folket, og folket sto ved Moses fra morgen til kveld.
2 Og hele forsamlingen av Israels barn klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
31 Våre fedre spiste manna i ørkenen, som det er skrevet: 'Han ga dem brød fra himmelen å spise.'»
34 Og folket tok deres deig før den var gjæret, deres baktrau var bundet i klærne deres på skuldrene.
21 Skill dere ut fra denne menigheten, så jeg kan ødelegge dem i et øyeblikk.
16 På den første dagen skal det holdes en hellig samling, og også på den syvende dagen skal det holdes en hellig samling for dere; ingen arbeid må gjøres på disse dagene, bortsett fra det enhver trenger for å spise, bare det kan gjøres av dere.