2 Mosebok 16:3
Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare fått dø ved Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød. Men dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele forsamlingen dø av sult!»
Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare fått dø ved Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød. Men dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele forsamlingen dø av sult!»
Israels barn sa til dem: Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i landet Egypt, der vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette av brød! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
Israelittene sa til dem: Om bare vi hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og åt brød til vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
Israelittene sa til dem: Om vi bare hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og hadde brød så vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare dødd for Herren i Egypt, mens vi satt rundt kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! Men dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele menigheten dø av sult.»
Og Israels barn sa til dem: 'Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i Egyptens land, da vi satt ved kjøttgrytene og når vi spiste brød til vi ble mette. For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele denne forsamlingen med sult.'
Og Israels barn sa til dem: «Om bare Herren hadde latt oss dø i Egypt! Der vi satt ved grytene med kjøtt og spiste oss mette med brød! For dere har ført oss ut til denne ørkenen for å drepe hele folket med sult.»
Israels barn sa til dem: "Hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele menigheten dø av sult."
Israels barn sa til dem: "Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i Egypts land da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult."
Israels barn sa til dem: Måtte vi bare ha dødd for Herrens hånd i Egypts land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ødemarken for å drepe hele forsamlingen med sult.
Og Israels barn sa til dem: «Å, om vi hadde dødd ved Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å slakte hele denne forsamlingen med sult.»
Israels barn sa til dem: Måtte vi bare ha dødd for Herrens hånd i Egypts land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ødemarken for å drepe hele forsamlingen med sult.
Og Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! Men nå har dere ført oss ut i denne ørkenen for å la hele menigheten dø av sult.»
The Israelites said to them, "If only we had died by the LORD's hand in the land of Egypt, where we sat by pots of meat and ate bread until we were full! But you brought us into this wilderness to kill this entire assembly with hunger."
Israels barn sa til dem: ‘Hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egyptens land da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette. For dere har ført oss ut hit i ørkenen for å la hele menigheten dø av sult.’
Og Israels Børn sagde til dem: Gid vi havde døet ved Herrens Haand i Ægypti Land, da vi sadde ved Kjødgryden, da vi aade Brød, til vi vare mætte; thi I have udført os i denne Ørk, at lade al denne Menighed døe af Hunger.
And the children of Israel said to them, If only we had died by the hand of the LORD in the land of Egypt, when we sat by the pots of meat, and when we ate bread to the full; for you have brought us out into this wilderness to kill this whole assembly with hunger.
And the children of Israel said unto them, Would to God we had died by the hand of the LORD in the land of Egypt, when we sat by the flesh pots, and when we did eat bread to the full; for ye have brought us forth into this wilderness, to kill this whole assembly with hunger.
og Israels barn sa til dem: "Vi skulle ønske at vi hadde dødd for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette med brød! Men dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele folket dø av sult."
og Israels barn sa til dem: 'Å, hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egyptens land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette. For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele menigheten av sult.'
Israels barn sa til dem: «Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i landet Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele menigheten med sult.»
Og Israels barn sa til dem: Det hadde vært bedre om Herren hadde latt oss dø i Egypt, der vi satt ved kjøttgrytene og hadde nok brød å spise; for dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele folket dø av sult.
and the children{H1121} of Israel{H3478} said{H559} unto them, Would{H4310} that we had died{H4191} by the hand{H3027} of Jehovah{H3068} in the land{H776} of Egypt,{H4714} when we sat{H3427} by the{H1320} flesh-pots,{H5518} when we did eat{H398} bread{H3899} to the full;{H7648} for ye have brought us forth{H3318} into this wilderness,{H4057} to kill{H4191} this whole assembly{H6951} with hunger.{H7458}
And the children{H1121} of Israel{H3478} said{H559}{(H8799)} unto them, Would to God{H4310}{H5414}{(H8799)} we had died{H4191}{(H8800)} by the hand{H3027} of the LORD{H3068} in the land{H776} of Egypt{H4714}, when we sat{H3427}{(H8800)} by the flesh{H1320} pots{H5518}, and when we did eat{H398}{(H8800)} bread{H3899} to the full{H7648}; for ye have brought us forth{H3318}{(H8689)} into this wilderness{H4057}, to kill{H4191}{(H8687)} this whole assembly{H6951} with hunger{H7458}.
and sayde vnto them: wold to God we had dyed by the hande of the Lorde in the lande of Egipte, when we satt by the flessh pottes and ate bred oure belies full for ye haue broughte vs out in to this wildernesse to kyll this hole multitude for honger.
and saide vnto them: Wolde God we had dyed in the londe of Egipte by the hande of the LORDE, whan we sat by ye flesh pottes, and had bred ynough to eate: for ye haue brought vs out in to this wyldernes, to cause this whole multitude dye of honger.
For the children of Israel sayde to them, Oh that we had dyed by the hand of the Lord in the land of Egypt, when wee sate by the flesh pots, when wee ate bread our bellies full: for yee haue brought vs out into this wildernesse, to kill this whole company with famine.
And the chyldren of Israel sayde vnto them: Woulde to God we had dyed by the hande of the Lorde in the lande of Egypt, whe we sate by the fleshe pottes, and when we dyd eate bread our bellies full: for ye haue brought vs out into this wildernesse, to kyl this whole multitude with hunger.
And the children of Israel said unto them, Would to God we had died by the hand of the LORD in the land of Egypt, when we sat by the flesh pots, [and] when we did eat bread to the full; for ye have brought us forth into this wilderness, to kill this whole assembly with hunger.
and the children of Israel said to them, "We wish that we had died by the hand of Yahweh in the land of Egypt, when we sat by the flesh-pots, when we ate our fill of bread, for you have brought us out into this wilderness, to kill this whole assembly with hunger."
and the sons of Israel say unto them, `Oh that we had died by the hand of Jehovah in the land of Egypt, in our sitting by the flesh-pot, in our eating bread to satiety -- for ye have brought us out unto this wilderness to put all this assembly to death with hunger.'
and the children of Israel said unto them, Would that we had died by the hand of Jehovah in the land of Egypt, when we sat by the flesh-pots, when we did eat bread to the full; for ye have brought us forth into this wilderness, to kill this whole assembly with hunger.
and the children of Israel said unto them, Would that we had died by the hand of Jehovah in the land of Egypt, when we sat by the flesh-pots, when we did eat bread to the full; for ye have brought us forth into this wilderness, to kill this whole assembly with hunger.
And the children of Israel said to them, It would have been better for the Lord to have put us to death in the land of Egypt, where we were seated by the flesh-pots and had bread enough for our needs; for you have taken us out to this waste of sand, to put all this people to death through need of food.
and the children of Israel said to them, "We wish that we had died by the hand of Yahweh in the land of Egypt, when we sat by the meat pots, when we ate our fill of bread, for you have brought us out into this wilderness, to kill this whole assembly with hunger."
The Israelites said to them,“If only we had died by the hand of the LORD in the land of Egypt, when we sat by the pots of meat, when we ate bread to the full, for you have brought us out into this wilderness to kill this whole assembly with hunger!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Hele menigheten begynte å heve røsten og gråt; folket gråt den natten.
2 Alle Israels barn mumlet mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egypt, eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
3 Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og at våre koner og barn skal bli krigsbytte? Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4 Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt.
5 Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi er lei av dette elendige brødet.
3 Folket klandret Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet ut i denne ørkenen, for at vi og buskapen vår skulle dø her?
5 Hvorfor har dere ført oss ut av Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er ikke et sted med såkorn, fiken, vinstokker eller granatepler, og det er ikke noe vann å drikke.
11 «Fordi det ikke var graver i Egypt, har du tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss, å føre oss ut av Egypt?
12 Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, ‘La oss være i fred så vi kan tjene egypterne’? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
2 Derfor klandret folket Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke! Men Moses svarte dem: Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
3 Folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, barna våre og buskapen dø av tørst?
4 Og Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
4 Den sammensatte flokken blant dem begynte å begjære, og Israels barn gråt igjen og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?
5 Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purrene, løkene og hvitløken.
6 Men nå er vår sjel uttørket. Det finnes ingenting her, bortsett fra dette manna foran våre øyne.
2 Og hele forsamlingen av Israels barn klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
12 Og Israels barn sa til Moses: Se, vi dør, vi går til grunne, vi alle omkommer.
7 Og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Og hva er vi, at dere klager mot oss?»
8 Og Moses sa: «Dette skal skje fordi Herren vil gi dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette av om morgenen, for Herren har hørt de klagene dere har rettet mot ham. Og hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.»
13 Er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i villmarken, uten at du gjør deg selv helt til en høvding over oss?
14 Du har heller ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arveland med åkrer og vingårder: vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi vil ikke komme opp.
15 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?», for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er det brødet som Herren har gitt dere å spise.»
27 Og dere murret i teltene deres og sa: 'Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hender for å bli ødelagt.'
6 De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemark og groper, gjennom et land av tørke, og dødens skygge, gjennom et land ingen vandret gjennom, og hvor ingen bodde?
32 Og Moses sa: «Dette er hva Herren befaler: 'Fyll en omer av det og behold det for dine etterkommere, så de kan se det brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.'»
18 Fortell folket: Hellige dere til i morgen, så dere skal få spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det så godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
11 Og Herren talte til Moses og sa:
12 «Jeg har hørt Israels barns klager. Tal til dem og si: 'I kveld skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette med brød, og dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.'»
33 Og egypterne var ivrige på folket for å sende dem ut av landet i hast; for de sa: Vi er alle døde mennesker.
20 men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres, og det blir avskyelig for dere. For dere har foraktet Herren som er blant dere, og grått for ham, og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?
21 Moses sa: Folket som jeg er blant, teller seks hundre tusen menn til fots, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
3 De svarte: «Hebreernes Gud har møtt oss. Vi ber deg, la oss dra en tre-dagers reise ut i ørkenen, så vi kan ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.»
13 Hvorfra skal jeg få kjøtt til å gi hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
4 Da sa Herren til Moses: «Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere, og folket skal gå ut og samle en bestemt mengde hver dag, for å teste om de vil følge min lov eller ikke.»
35 Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land; de spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
9 Vi skaffer oss brød med fare for livet på grunn av sverd i ørkenen.
15 Våre fedre dro ned til Egypt, og vi har bodd der lenge. Egypterne har gjort oss og våre fedre ulykkelige.
16 Men vi ropte til Herren, og han hørte vår stemme og sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Og se, nå er vi i Kadesh, en by ved grensen din.
15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, og brakte vann ut av klippen for deres tørst, og lovet at de skulle gå inn og ta i eie landet du sverget å gi dem.
28 For at landet hvorfra du brakte oss ikke skal si, 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
24 Og folket klaget mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?
41 Men dagen etter knurret hele menigheten av Israels barn mot Moses og Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
21 De sa til dem: «Måtte Herren se dere og dømme, fordi dere har gjort oss motbydelige i faraos øyne og i øynene til hans tjenere, slik at de kan drepe oss med sverdet.»
19 Ja, de talte mot Gud; de sa: Kan Gud dekke et bord i ørkenen?
3 For farao vil si om Israels barn: «De har gått seg bort i landet, ørkenen har stengt dem inne.»
14 og sier, 'Nei; vi vil dra til Egypt, der vi ikke vil se krig, heller ikke høre lyden av trompeten, eller lide sult for brød; og der vil vi bli.'