4 Mosebok 20:3
Folket klandret Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Folket klandret Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Folket trettet med Moses og sa: Om bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt!
Folket gikk i rette med Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde foran Herren!
Folket trettet med Moses og sa: «Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde foran HERREN!
Folket klagde til Moses og sa: 'Vi ønsker vi hadde dødd sammen med våre brødre foran Herren!'
Og folket klandret Moses og sa: «Å, om vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Folket begynte å klage på Moses og sa: Hadde vi bare dødd sammen med våre brødre foran Herren!
Folket kranglet med Moses og sa: «Hvis bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt.
Folket kranglet med Moses og sa: «Hadde vi bare dødd da våre brødre døde foran Herren!
Folket klandret Moses og sa: "Vi skulle ønske vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Da talte folket løst med Moses og sa: Måtte vi dødd da våre brødre omkom foran Herren!
Folket klandret Moses og sa: "Vi skulle ønske vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Folket kranglet med Moses og sa: «Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
The people quarreled with Moses, saying, "If only we had died when our brothers died before the LORD!
Folket klaget til Moses og sa: "Hadde vi bare dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt!
Og Folket kivede med Mose, og de sagde, sigende: Gid vi havde og udgivet Aanden, der vore Brødre udgave Aanden for Herrens Ansigt.
And the people argued with Moses and spoke, saying, "Would God that we had died when our brothers died before the LORD!
And the people chode with Moses, and spake, saying, Would God that we had died when our brethren died before the LORD!
Folket kivet med Moses og sa: «Å, om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
og folket kivet med Moses og sa: «Bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Folket klandret Moses og sa: «Var det bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Folket var sinte på Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre omkom for Herrens ansikt!
And the people chode with Moses and spake sayenge: wold God that we had perysshed when oure brethern perysshed before ye Lorde.
& the people chode with Moses, & sayde: Wolde God yt we had perished, whan oure brethre perished before the LORDE.
And the people chode with Moses, & spake, saying, Would God we had perished, when our brethren died before the Lord.
And the people chode with Moyses, and spake, saying: Woulde God that we had perished when our brethren dyed before the Lorde.
And the people chode with Moses, and spake, saying, Would God that we had died when our brethren died before the LORD!
The people strove with Moses, and spoke, saying, Would that we had died when our brothers died before Yahweh!
and the people strive with Moses, and speak, saying, `And oh that we had expired when our brethren expired before Jehovah!
And the people strove with Moses, and spake, saying, Would that we had died when our brethren died before Jehovah!
And the people strove with Moses, and spake, saying, Would that we had died when our brethren died before Jehovah!
And the people were angry with Moses and said, If only death had overtaken us when our brothers came to their death before the Lord!
The people strove with Moses, and spoke, saying, "We wish that we had died when our brothers died before Yahweh!
The people contended with Moses, saying,“If only we had died when our brothers died before the LORD!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hele menigheten begynte å heve røsten og gråt; folket gråt den natten.
2Alle Israels barn mumlet mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egypt, eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og at våre koner og barn skal bli krigsbytte? Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt.
2Derfor klandret folket Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke! Men Moses svarte dem: Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
3Folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, barna våre og buskapen dø av tørst?
4Og Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet ut i denne ørkenen, for at vi og buskapen vår skulle dø her?
5Hvorfor har dere ført oss ut av Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er ikke et sted med såkorn, fiken, vinstokker eller granatepler, og det er ikke noe vann å drikke.
2Og hele forsamlingen av Israels barn klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
3Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare fått dø ved Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød. Men dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele forsamlingen dø av sult!»
4Så dro de fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å gå rundt Edoms land, og folket mistet motet på grunn av reisen.
5Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi er lei av dette elendige brødet.
6Da sendte Herren brennende slanger blant folket. De bet folket, og mange av Israels folk døde.
7Da kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren om å ta bort slangene fra oss. Og Moses ba for folket.
2Det var ikke vann til menigheten, så de samlet seg mot Moses og Aaron.
11«Fordi det ikke var graver i Egypt, har du tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss, å føre oss ut av Egypt?
12Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, ‘La oss være i fred så vi kan tjene egypterne’? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
19Og de sa til Moses: «Tal du med oss, så skal vi høre. Men la ikke Gud tale med oss, for da dør vi.»
24Og folket klaget mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?
12Og Israels barn sa til Moses: Se, vi dør, vi går til grunne, vi alle omkommer.
27Og dere murret i teltene deres og sa: 'Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hender for å bli ødelagt.'
41Men dagen etter knurret hele menigheten av Israels barn mot Moses og Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
15Moses talte til Herren og sa,
1Da folket klaget, ble Herren misfornøyd. Herren hørte det, og hans vrede ble tent. Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var ytterst i leiren.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og sterk hånd?'
13Er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i villmarken, uten at du gjør deg selv helt til en høvding over oss?
32De gjorde Gud sint ved Meribas vann, og det gikk ille med Moses på grunn av dem;
39Moses fortalte alt dette til Israels barn, og folket sørget sterkt.
21De sa til dem: «Måtte Herren se dere og dømme, fordi dere har gjort oss motbydelige i faraos øyne og i øynene til hans tjenere, slik at de kan drepe oss med sverdet.»
22Moses vendte seg da tilbake til Herren og sa: «Herre, hvorfor har du gjort så vondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi har bodd der lenge. Egypterne har gjort oss og våre fedre ulykkelige.
10Moses hørte folket gråte gjennom hele familien, hver mann ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede ble veldig tent, og Moses var også misfornøyd.
17Men med hvem var han trist i førti år? Var det ikke med dem som hadde syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
11Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket være ulydig mot meg, og hvor lenge vil de nekte å tro på meg til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?
8Og Moses sa: «Dette skal skje fordi Herren vil gi dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette av om morgenen, for Herren har hørt de klagene dere har rettet mot ham. Og hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.»
10Moses og Aaron samlet menigheten foran klippen, og han sa til dem: Hør nå, dere opprørere; skal vi hente vann til dere fra denne klippen?
27Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som mumler mot meg? Jeg har hørt klagene fra Israels barn, som de mumler mot meg.
10Og Herren talte til Moses, og sa:
40De sa til Aron: Lag oss guder som skal gå foran oss, for hva som har skjedd med denne Moses, som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke.
20men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres, og det blir avskyelig for dere. For dere har foraktet Herren som er blant dere, og grått for ham, og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?
23Og Herren talte til Moses og sa:
2Og de sa: Har Herren virkelig bare talt gjennom Moses? Har han ikke også talt gjennom oss? Og Herren hørte det.
16De misunte også Moses i leiren, og Aron, Herrens hellige.
9Moses talte slik til Israels barn, men de lyttet ikke til Moses på grunn av motløshet og hard trelldom.
10Da talte Herren til Moses og sa:
13Dette er Meribas vann, der Israels barn skyldte på Herren, og han ble vist hellig blant dem.
34Og Herren hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget, og sa: