Så kom israelittene, hele menigheten, til ørkenen Sin i den første måneden. Folket ble i Kadesj; der døde Mirjam, og der ble hun begravet.

Det var ikke vann for menigheten, og de samlet seg mot Moses og Aron.

Folket trettet med Moses og sa: Om bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt!

Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, så vi og buskapen vår skal dø her?

Og hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er verken såsted eller fikentrær eller vinranker eller granatepler, og det finnes ikke vann å drikke.

Moses og Aron gikk bort fra menigheten til inngangen til åpenbaringsteltet, og de kastet seg ned med ansiktet mot jorden. Da viste Herrens herlighet seg for dem.

Herren talte til Moses og sa:

Ta staven, og kall sammen menigheten, både du og Aron, din bror. Tal til klippen for øynene på dem, så den gir fra seg sitt vann. Du skal la vann komme ut til dem fra klippen; slik skal du gi menigheten og buskapen deres å drikke.

Moses tok staven fra stedet foran Herren, slik som han hadde befalt ham.

Moses og Aron samlet menigheten foran klippen, og han sa til dem: Hør nå, dere opprørere! Skal vi hente vann til dere fra denne klippen?

Så løftet Moses hånden og slo på klippen to ganger med staven sin. Da strømmet vannet ut i rikelig mengde, og menigheten drakk, og buskapen deres også.

Men Herren sa til Moses og Aron: Fordi dere ikke trodde på meg og ikke holdt meg hellig for israelittenes øyne, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg har gitt dem.

Dette er Meribas vann, fordi israelittene trettet med Herren, og han ble helliget blant dem.

Moses sendte sendebud fra Kadesj til kongen i Edom og sa: Så sier din bror Israel: Du vet om all den nød som har rammet oss:

Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid. Egypterne plaget oss og våre fedre.

Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesj, en by ytterst ved din grense.

La oss få gå gjennom landet ditt. Vi vil ikke gå gjennom åkrer eller vinmarker, og vi vil heller ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil gå langs kongeveien; vi vil ikke svinge til høyre eller venstre før vi har gått gjennom ditt område.

Men Edom svarte ham: Du skal ikke gå gjennom landet mitt. Ellers kommer jeg mot deg med sverd.

Israelittene sa til ham: Vi vil gå på hovedveien, og hvis jeg og buskapen min drikker av vannet ditt, skal jeg betale for det. Jeg vil bare gå gjennom til fots, uten å gjøre noe annet.

Han sa: Du skal ikke gå gjennom. Og Edom kom ut mot dem med mange folk og med sterk hånd.

Slik nektet Edom å gi Israel gjennomfart gjennom sitt område. Derfor tok Israel av fra ham.

Israelittene, hele menigheten, brøt opp fra Kadesj og kom til Hor-fjellet.

Herren talte til Moses og Aron på Hor-fjellet, ved grensen til Edoms land, og sa:

Aron skal samles til sitt folk. Han skal ikke gå inn i det landet som jeg har gitt israelittene, fordi dere gjorde opprør mot mitt ord ved Meribas vann.

Ta Aron og hans sønn Eleasar og før dem opp på Hor-fjellet.

Kle av Aron hans klær og ta dem på Eleasar, sønnen hans. Aron skal samles til sitt folk og dø der.

Moses gjorde som Herren hadde befalt, og de gikk opp på Hor-fjellet for øynene på hele menigheten.

Moses kledde av Aron hans klær og tok dem på Eleasar, sønnen hans. Og Aron døde der på toppen av fjellet. Så gikk Moses og Eleasar ned fra fjellet.

Da hele menigheten så at Aron var død, bar hele Israels hus sorg over Aron i tretti dager.