4 Mosebok 21:4
Så dro de fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å gå rundt Edoms land, og folket mistet motet på grunn av reisen.
Så dro de fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å gå rundt Edoms land, og folket mistet motet på grunn av reisen.
Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien mot Rødehavet for å gå utenom Edoms land. Men folket ble svært motløse på veien.
Så brøt de opp fra fjellet Hor på veien mot Sivsjøen for å gå rundt Edoms land. Men folket ble utålmodige underveis.
De brøt opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen for å gå utenom landet Edom. Men folket ble motløst på veien.
Så dro de fra fjellet Hor langs veien mot Rødehavet for å omringe Edom-landet, men folket mistet tålmodigheten underveis.
De reiste fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å unngå Edoms land. Folkets sjel ble motløs på grunn av veien.
Og de reiste fra fjellet Hor langs veien til Rødehavet for å omringe Edom, og folket var svært motløse på grunn av ferden.
Så dro de fra fjellet Hor på vei mot Rødehavet for å omgå Edoms land; og folket ble utålmodige på veien.
Så reiste de fra fjellet Hor, på veien langs Rødehavet, for å gå omkring Edoms land. Men folket ble utålmodig på veien.
De dro fra fjellet Hor langs veien ved Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folkets mot ble svekket på grunn av reisen.
De drog fra fjellet Hor langs Rødehavsveien for å omgå Edoms land, og folket ble svært motløse på grunn av den lange reisen.
De dro fra fjellet Hor langs veien ved Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folkets mot ble svekket på grunn av reisen.
Så reiste de fra Hor-fjellet mot Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folket ble utålmodig underveis.
They journeyed from Mount Hor by way of the Red Sea to go around the land of Edom, and the people became impatient along the way.
De dro fra fjellet Hor langs veien til Rødehavet for å gå rundt Edoms land. Men folket ble utålmodig på veien.
Saa reiste de fra det Bjerg Hor, paa Veien til det røde Hav, for at drage omkring Edoms Land; og Folkets Sjæl blev bekymret paa Veien.
And they journeyed from Mount Hor by the way of the Red Sea, to go around the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
And they journeyed from mount Hor by the way of the Red sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
De reiste fra fjellet Hor på veien mot Rødehavet for å omgå edomittenes land, og folket ble svært motløse på veien.
De reiste videre fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å gå rundt landet Edom, og folket ble utålmodige underveis.
De dro så fra fjellet Hor mot Rødehavet for å gå rundt Edoms land. Men folk ble svært motløse på veien.
Så dro de videre fra fjellet Hor på veien mot Rødehavet, og gikk rundt Edoms land. Men folkets ånd ble nedbrutt av tretthet underveis.
And they journeyed{H5265} from mount{H2022} Hor{H2023} by the way{H1870} to the Red{H5488} Sea,{H3220} to compass{H5437} the land{H776} of Edom:{H123} and the soul{H5315} of the people{H5971} was much discouraged{H7114} because of the way.{H1870}
And they journeyed{H5265}{(H8799)} from mount{H2022} Hor{H2023} by the way{H1870} of the Red{H5488} sea{H3220}, to compass{H5437}{(H8800)} the land{H776} of Edom{H123}: and the soul{H5315} of the people{H5971} was much discouraged{H7114}{(H8799)} because of the way{H1870}.
Then they departed from mount hor towarde the redd se: to compasse the londe of Edo. And the soules of the people faynted by the waye.
Then departed they fro mount Hor on ye waye towarde the reed see, that they might go aboute the lande of the Edomites. And the soules of the people faynted by the waie
After, they departed from the mount Hor by the way of the red Sea, to compasse the land of Edom: and the people were sore grieued because of the way.
And they departed fro mount Hor, by the way of the red sea, to compasse the lande of Edom: and the soule of the people was sore greeued, because of ye way.
¶ And they journeyed from mount Hor by the way of the Red sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
They traveled from Mount Hor by the way to the Red Sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
And they journey from mount Hor, the way of the Red Sea, to compass the land of Edom, and the soul of the people is short in the way,
And they journeyed from mount Hor by the way to the Red Sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
And they journeyed from mount Hor by the way to the Red Sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
Then they went on from Mount Hor by the way to the Red Sea, going round the land of Edom: and the spirit of the people was overcome with weariness on the way.
They traveled from Mount Hor by the way to the Red Sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
Fiery Serpents Then they traveled from Mount Hor by the road to the Red Sea, to go around the land of Edom, but the people became impatient along the way.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi er lei av dette elendige brødet.
1 Da snudde vi og dro på vår vandring gjennom ørkenen via Rødehavets vei, slik Herren hadde befalt meg. Vi omringet fjellet Seir i mange dager.
20 Men han sa: Du får ikke passere. Og Edom kom ut mot dem med en stor hær og sterk makt.
21 Slik nektet Edom å gi Israel lov til å passere gjennom sitt land, så Israel snudde seg bort fra ham.
22 Israels barn, hele menigheten, dro fra Kadesh til fjellet Hor.
23 Herren talte til Moses og Aaron ved grensen av landet Edom på fjellet Hor og sa:
40 Men dere, vend dere og begi dere ut på reisen igjen inn i ødemarken, på veien til Rødehavet.
1 Dette er ordene som Moses talte til hele Israel på østsiden av Jordan i ødemarken, i lavlandet overfor Rødehavet, mellom Paran, Tofel, Laban, Hazerot og Dizahab.
2 (Det er elleve dagers reise fra Horeb via Seir-fjellene til Kadesj-Barnea.)
19 Og da vi dro fra Horeb, gikk vi gjennom hele den store og fryktelige ødemarken, som dere så, langs veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss; og vi kom til Kadesj-Barnea.
16 Men da Israel kom opp fra Egypt, vandret de gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesh.
17 Israel sendte budbringere til kongen av Edom og ba om å få passere gjennom hans land, men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også til kongen av Moab, men han ville heller ikke tillate det, så Israel ble værende i Kadesh.
18 Deretter vandret de gjennom ørkenen, gikk rundt Edoms og Moabs land, og kom til østsiden av Moabs land. De slo leir på den andre siden av Arnon, men gikk ikke inn i Moabs land, for Arnon var Moabs grense.
37 De flyttet fra Kadesj og slo leir på fjellet Hor, i utkanten av Edoms land.
7 Hvorfor forhindrer dere Israels barns mot fra å dra inn i landet som Herren har gitt dem?
8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
9 For da de gikk opp til Eshkols dal og så landet, svekket de Israels barns mot, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
8 Deretter spurte han: «Hvilken vei skal vi gå opp?» Og han svarte: «Gjennom Edoms ørken.»
9 Så dro Israels konge, Judas konge og Edoms konge, og de tok en omvei på en syv dagers reise, men det var ikke vann for hæren og dyrene som fulgte dem.
10 De flyttet fra Elim og slo leir ved Rødehavet.
11 De flyttet fra Rødehavet og slo leir i Sin-ørkenen.
8 Og da vi passerte våre brødre, Esaus barn, som bodde i Seir, gjennom slettelandet fra Elath og fra Esjon-Geber, snudde vi og dro gjennom ørkenen i Moab.
27 Og dere murret i teltene deres og sa: 'Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hender for å bli ødelagt.'
3 Folket klandret Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet ut i denne ørkenen, for at vi og buskapen vår skulle dø her?
17 Og det skjedde, da farao lot folket gå, at Gud ikke førte dem gjennom filisternes land, selv om det var nær; for Gud sa: Hvis folket angrer når de ser krig, kan de vende tilbake til Egypt.
18 Men Gud ledet folket omkring, gjennom ørkenen mot Rødehavet: og Israels barn drog opp rustet ut av Egypt.
11 «Fordi det ikke var graver i Egypt, har du tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss, å føre oss ut av Egypt?
1 De brøt opp fra Elim, og hele forsamlingen av Israels barn kom til ørkenen Sin, som ligger mellom Elim og Sinai, på den femtende dagen i den andre måneden etter at de hadde dratt ut fra Egypt.
2 Og hele forsamlingen av Israels barn klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
3 Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare fått dø ved Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød. Men dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele forsamlingen dø av sult!»
20 Og de dro fra Sukkot og slo leir i Etam, ved kanten av ørkenen.
1 Hele menigheten av Israels barn dro videre fra ørkenen Sin, alt etter reisenes rekkefølge, ifølge Herrens befaling, og de slo leir i Rephidim. Men der fantes det ikke vann for folket å drikke.
17 La oss få gå gjennom ditt land. Vi vil ikke gå igjennom åkrene eller vingårdene, vi skal heller ikke drikke av brønnene. Vi vil følge kongeveien, uten å vende oss til høyre eller venstre, inntil vi har passert din grense.
18 Men Edom svarte: Du får ikke gå gjennom her, ellers kommer jeg ut mot deg med sverd.
35 Folket dro fra Kibrot-Hattaava til Hazerot, og de ble værende i Hazerot.
22 Så førte Moses Israel fra Rødehavet, og de gikk ut i ørkenen Shur; og de gikk tre dager i ørkenen uten å finne vann.
3 Folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, barna våre og buskapen dø av tørst?
2 Alle Israels barn mumlet mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egypt, eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
40 Hvor ofte utfordret de Ham i ørkenen, og bedrøvet Ham i ødemarken!
14 Moses sendte budbringere fra Kadesh til kongen i Edom og sa: Så sier din bror Israel: Du vet om all motgangen vi har møtt.
5 Sultne og tørste, deres sjel svekket i dem.
25 (Nå bodde amalekittene og kanaaneerne i dalen.) I morgen skal dere snu og dra ut i ørkenen mot Rødehavet.
8 De dro fra Pi-Hahirot og gikk gjennom havets midte inn i ørkenen, og gikk tre dagsreiser i Etams ørken og slo leir i Mara.
41 De dro fra fjellet Hor og slo leir i Salmona.
22 Ved Tabera, ved Massa, og ved Kibrot-Hattaava, provoserte dere også Herren.
17 Men med hvem var han trist i førti år? Var det ikke med dem som hadde syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
6 De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemark og groper, gjennom et land av tørke, og dødens skygge, gjennom et land ingen vandret gjennom, og hvor ingen bodde?
14 Og perioden fra vi kom fra Kadesj-Barnea til vi krysset bekken Sered, var trettiåtte år, frem til hele generasjonen av stridsmenn var borte fra leiren, slik Herren hadde sverget til dem.