2 Mosebok 20:19

KJV 1769 norsk

Og de sa til Moses: «Tal du med oss, så skal vi høre. Men la ikke Gud tale med oss, for da dør vi.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 18:16 : 16 Slik som du ønsket av Herren din Gud ved Horeb dagen for forsamlingen, da du sa: La meg ikke høre Herrens, min Guds, stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.
  • 2 Mos 33:20 : 20 Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
  • Gal 3:19 : 19 Hvorfor, da, loven? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld, inntil ætten skulle komme, som løftet var gitt til. Den ble ordnet gjennom engler ved en mellommann.
  • Hebr 12:19 : 19 lyden av en basun, og en røst som talte ord, den stemmen som de som hørte, ba om at den ikke skulle tale mer til dem.
  • 1 Mos 32:30 : 30 Jakob kalte stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er blitt spart.
  • 5 Mos 5:5 : 5 Jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å overbringe Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet, og han sa,
  • 5 Mos 5:23-27 : 23 Og da dere hørte stemmen ut fra mørket mens fjellet brant i ild, kom dere til meg, videre stammehøvdingene deres og eldstene deres, 24 og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og storhet, og vi har hørt hans stemme ut fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesker, likevel lever de. 25 Hvorfor skulle vi dø nå? Denne store ild vil fortære oss. Hvis vi hører Herrens, vår Guds, stemme enda mer, vil vi dø. 26 For hvem av alt kjød har hørt den levende Gud tale ut fra ilden, som vi har gjort, og levd? 27 Gå du nærmere og hør alt det Herren vår Gud vil si, og tal til oss alt det Herren vår Gud taler til deg, og vi skal høre det og gjøre det.
  • Apg 7:38 : 38 Han var i menigheten i ørkenen sammen med engelen som talte til ham på Sinaifjellet og med våre fedre, og han mottok levende ord for å gi oss.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    20Da sa Moses til folket: «Vær ikke redde. Gud er kommet for å prøve dere, og for at dere skal ha ærefrykt for ham, slik at dere ikke synder.

    21Og folket stod langt borte, men Moses nærmet seg det dype mørket der Gud var.

    22Og Herren sa til Moses: «Så skal du si til Israels barn: Dere har sett at jeg har talt med dere fra himmelen.

  • 80%

    24og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og storhet, og vi har hørt hans stemme ut fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesker, likevel lever de.

    25Hvorfor skulle vi dø nå? Denne store ild vil fortære oss. Hvis vi hører Herrens, vår Guds, stemme enda mer, vil vi dø.

    26For hvem av alt kjød har hørt den levende Gud tale ut fra ilden, som vi har gjort, og levd?

    27Gå du nærmere og hør alt det Herren vår Gud vil si, og tal til oss alt det Herren vår Gud taler til deg, og vi skal høre det og gjøre det.

  • 18Og alt folket så torden, lyn, lyden av basunen og det røykende fjellet. Og folket så det og trakk seg unna og stod langt borte.

  • 16Slik som du ønsket av Herren din Gud ved Horeb dagen for forsamlingen, da du sa: La meg ikke høre Herrens, min Guds, stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.

  • 78%

    12Og Israels barn sa til Moses: Se, vi dør, vi går til grunne, vi alle omkommer.

    13Hver den som nærmer seg Herrens tabernakel, skal dø: skal vi alle gå til grunne?

  • 78%

    3Folket klandret Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!

    4Hvorfor har dere ført Herrens menighet ut i denne ørkenen, for at vi og buskapen vår skulle dø her?

  • 78%

    19lyden av en basun, og en røst som talte ord, den stemmen som de som hørte, ba om at den ikke skulle tale mer til dem.

    20(For de kunne ikke bære det som ble befalt: Selv om et dyr rører ved fjellet, skal det steines eller gjennombores med en pil.

    21Og så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er helt forferdet og skjelver.)

  • 21Og Herren sa til Moses: Gå ned, advar folket, så de ikke trenger seg frem for å se Herren, og mange av dem omkommer.

  • 76%

    23Og Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du har gitt oss befaling og sagt: Sett grenser rundt fjellet, og hellig det.

    24Og Herren sa til ham: Gå ned, og kom opp igjen, du og Aron med deg; men prestene og folket skal ikke bryte gjennom for å komme opp til Herren, så han kommer over dem.

    25Så Moses gikk ned til folket og talte til dem.

  • 1Og Herren talte til Moses og sa,

  • 75%

    8Og hele folket svarte sammen og sa: Alt hva Herren har sagt, vil vi gjøre. Og Moses brakte folkets ord tilbake til Herren.

    9Og Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tykk sky, slik at folket kan høre når jeg snakker med deg, og tro deg for alltid. Og Moses fortalte ordene fra folket til Herren.

  • 75%

    2Bare Moses skal nærme seg Herren, men de andre må ikke komme nær; folkene skal heller ikke gå opp med ham.

    3Moses kom og fortalte folket alle Herrens ord og lover, og hele folket svarte med én stemme og sa: Alle de ord som Herren har talt, vil vi gjøre.

  • 23Og Herren talte til Moses og sa:

  • 17Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud; og de sto ved foten av fjellet.

  • 74%

    11«Fordi det ikke var graver i Egypt, har du tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss, å føre oss ut av Egypt?

    12Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, ‘La oss være i fred så vi kan tjene egypterne’? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»

  • 10Da talte Herren til Moses og sa:

  • 1Og HERREN talte til Moses og sa:

  • 19Og da lyden av trompeten hørtes lenge, og ble sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med en røst.

  • 12Og du skal sette grenser for folket rundt omkring, og si: Pass dere, så dere ikke går opp på fjellet, eller rører ved kanten av det: den som rører ved fjellet, skal visselig dø.

  • 10Og Herren talte til Moses, og sa:

  • 2Alle Israels barn mumlet mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egypt, eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!

  • 1Og Herren talte til Moses og sa,

  • 1Og Gud talte alle disse ordene og sa:

  • 44Og Herren talte til Moses og sa:

  • 7Herren talte til Moses og sa,

  • 40De sa til Aron: Lag oss guder som skal gå foran oss, for hva som har skjedd med denne Moses, som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke.

  • 13Og Herren talte til Moses og sa:

  • 20Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.

  • 15Moses talte til Herren og sa,

  • 21Og Herren talte til Moses og sa:

  • 20Og Herren talte til Moses og til Aron og sa:

  • 2Og de sa: Har Herren virkelig bare talt gjennom Moses? Har han ikke også talt gjennom oss? Og Herren hørte det.

  • 23'De sa til meg: Lag oss guder som kan gå foran oss, for vi vet ikke hva som har skjedd med Moses, mannen som førte oss opp fra Egyptens land.'

  • 8Med ham taler jeg ansikt til ansikt, klart og tydelig, ikke i gåtefulle ord; og han skuer Herrens skikkelse. Hvorfor var dere ikke redde for å tale mot min tjener Moses?

  • 1Og Herren talte til Moses og sa:

  • 13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du førte dette folket opp fra dem med din kraft.