2 Mosebok 32:11
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og sterk hånd?'
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og sterk hånd?'
Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og sterk hånd?»
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført opp fra Egypt med stor kraft og mektig hånd?'
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?
Og Moses bad sin Gud, Herren, og sa: "Herren, hvorfor blusser din vrede opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypts land med stor makt og med en sterk hånd?"
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor makt og sterk hånd?'
Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
Da Moses talte til Herren, ba han: «Herre, hvorfor brenner din vrede så voldsomt mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med mektig makt og en sterk hånd?
Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
Da bønnfalt Moses Herren, sin Gud, og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?»
But Moses sought the favor of the LORD his God and said, "LORD, why does your anger burn against your people, whom you brought out of Egypt with great power and a mighty hand?"
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Hvorfor, Herre, brenner din vrede mot ditt folk, som du førte ut fra Egypt med stor makt og sterk hånd?
Og Mose bad ydmygeligen for Herrens sin Guds Ansigt, og sagde: Herre, hvorfor skal din Vrede optændes imod dit Folk, som du udførte af Ægypti Land med stor Kraft og med en stærk Haand?
Moses entreated the LORD his God, and said, "LORD, why does Your wrath burn hot against Your people, whom You have brought forth from the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
And Moses besought the LORD his God, and said, LORD, why doth thy wrath wax hot against thy people, which thou hast brought forth out of the land of Egypt with great power, and with a mighty hand?
Moses bad Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og mektig hånd?
Men Moses ba Herren sin Gud om nåde og sa: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du med stor kraft og mektig hånd førte ut av Egypt?
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og sterk hånd?
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor makt og sterk hånd?
Than Moses besoughte the Lorde his God and sayde: O Lord, why shuld thy wrath waxe hote apo thy people which thou hast brought out of the lande of Egipte with great power and with a mightie hande?
But Moses be sought the LORDE his God, & sayde: Oh LORDE, wherfore wil thy wrath waxe whote ouer thy people, whom thou hast brought out of the lode of Egipte wt greate power & a mightie hade?
But Moses praied vnto the Lord his God, and said, O Lord, why doeth thy wrath waxe hote against thy people, which thou hast brought out of the lande of Egypt, with great power and with a mightie hand?
And Moyses besought the Lorde his God, and sayd: O Lord, why doth thy wrath waxe whot agaynst thy people whiche thou hast brought out of the lande of Egypt with great power, and with a mightie hande?
And Moses besought the LORD his God, and said, LORD, why doth thy wrath wax hot against thy people, which thou hast brought forth out of the land of Egypt with great power, and with a mighty hand?
Moses begged Yahweh his God, and said, "Yahweh, why does your wrath burn hot against your people, that you have brought forth out of the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
And Moses appeaseth the face of Jehovah his God, and saith, `Why, O Jehovah, doth Thine anger burn against Thy people, whom Thou hast brought forth out of the land of Egypt with great power and with a strong hand?
And Moses besought Jehovah his God, and said, Jehovah, why doth thy wrath wax hot against thy people, that thou hast brought forth out of the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
And Moses besought Jehovah his God, and said, Jehovah, why doth thy wrath wax hot against thy people, that thou hast brought forth out of the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
But Moses made prayer to God, saying, Lord, why is your wrath burning against your people whom you took out of the land of Egypt, with great power and with the strength of your hand?
Moses begged Yahweh his God, and said, "Yahweh, why does your wrath burn hot against your people, that you have brought forth out of the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
But Moses sought the favor of the LORD his God and said,“O LORD, why does your anger burn against your people, whom you have brought out from the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12'Hvorfor skulle egypterne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene, og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede, og angr denne ondskap mot ditt folk.'
22Moses vendte seg da tilbake til Herren og sa: «Herre, hvorfor har du gjort så vondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
23Fra den dag jeg gikk til farao for å tale i ditt navn, har han gjort vondt mot dette folket, og du har ikke reddet ditt folk i det hele tatt.»
10Moses hørte folket gråte gjennom hele familien, hver mann ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede ble veldig tent, og Moses var også misfornøyd.
11Moses sa til Herren: Hvorfor har du plaget din tjener, og hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg?
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du førte dette folket opp fra dem med din kraft.
9Herren sa også til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et sta folk.'
10'La meg nå være, slik at min vrede kan brenne mot dem og jeg kan fortære dem, og jeg vil gjøre deg til et stort folk.'
2Derfor klandret folket Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke! Men Moses svarte dem: Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
3Folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, barna våre og buskapen dø av tørst?
4Og Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
15Moses talte til Herren og sa,
1Da folket klaget, ble Herren misfornøyd. Herren hørte det, og hans vrede ble tent. Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var ytterst i leiren.
2Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, sloknet ilden.
26Jeg ba derfor til Herren og sa, 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst gjennom din storhet, som du førte ut av Egypt med en mektig hånd.'
21Moses sa til Aron: 'Hva har dette folket gjort mot deg, siden du har påført dem en så stor synd?'
22Aron svarte: 'La ikke min herres vrede brenne; du vet at dette folket er onde.'
23Derfor sa han at han ville ødelegge dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stått fram i gapet for å vende hans vrede bort, så han ikke ødela dem.
11Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket være ulydig mot meg, og hvor lenge vil de nekte å tro på meg til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?
29Moses sa da: Se, jeg går bort fra deg, og jeg vil be til Herren om at fluesvermene skal vike fra Farao, hans tjenere og hans folk i morgen; men la ikke Farao bedra seg igjen og holde folket tilbake fra å ofre til Herren.
30Og Moses gikk bort fra Farao og ba til Herren.
30Dagen etter sa Moses til folket: 'Dere har gjort en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'
31Moses vendte tilbake til Herren og sa: 'Å, dette folket har syndet en stor synd og laget seg guder av gull.'
32'Likevel, hvis du vil tilgi deres synd—; men hvis ikke, ber jeg deg om å utslette meg fra boken du har skrevet.'
33Herren svarte Moses: 'Den som har syndet mot meg, ham vil jeg utslette fra min bok.'
11Moses sa til Gud: «Hvem er jeg at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?»
10Og Herren talte til Moses, og sa:
17Jeg bønnfaller deg nå, la min Herres makt være stor, etter som du har sagt:
14Og Herren angret det onde han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.
10Da talte Herren til Moses og sa:
15Og Moses ble meget vred og sa til Herren: Se ikke på deres offer: Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort skade på en eneste av dem.
7Da kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren om å ta bort slangene fra oss. Og Moses ba for folket.
11«Fordi det ikke var graver i Egypt, har du tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss, å føre oss ut av Egypt?
15Hvis du behandler meg slik, så drep meg, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne. La meg ikke se min elendighet.
12Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg få vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
19Jeg ber deg, tilgi dette folkets misgjerning i samsvar med din store miskunn, som du har tilgitt dette folket helt fra Egypt til nå.
3Så gikk Moses og Aron til faraoen og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, slik at de kan tjene meg.
8Alle dine tjenere skal komme til meg, bøye seg for meg og si: 'Dra bort, du og hele folket som følger deg.' Etter det vil jeg dra.» Og Moses gikk bort fra farao i stor vrede.
20Og Herren var veldig harm på Aron og ville ødelegge ham; men jeg ba også for Aron på den tiden.
16Da kalte faraoen raskt på Moses og Aron, og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
7Da sa Herren til Moses: 'Gå ned, for ditt folk, som du førte opp fra Egyptens land, har ødelagt seg selv.'
3Herren gjorde at folket fikk velvilje hos egypterne. Moses ble også ansett som en meget stor mann i Egypt, både for faraos tjenere og for hele folket.
41Moses sa: Hvorfor overtrer dere nå Herrens befaling? Dette vil ikke lykkes.
13Og Moses ropte til Herren og sa: Helbred henne nå, Gud, jeg ber.
1Herren sa til Moses: «Jeg vil bringe enda en plage over farao og Egypt. Etter det vil han la dere dra herfra. Når han lar dere gå, vil han faktisk drive dere helt ut.»
22Ved Tabera, ved Massa, og ved Kibrot-Hattaava, provoserte dere også Herren.
10Herrens vrede flammet opp den gang, og han sverget og sa: