Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg om Aron og sa til ham: Kom, lag oss en gud som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt – vi vet ikke hva som har hendt ham.

Aron sa til dem: Ta av gullringene som konene, sønnene og døtrene deres har i ørene, og kom med dem til meg.

Da tok hele folket av seg gullringene de hadde i ørene, og de brakte dem til Aron.

Han tok imot dem fra deres hånd, formet det med et graveringsverktøy og laget en støpt kalv. Da sa de: Dette er din Gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt!

Da Aron så det, bygde han et alter foran den. Og Aron ropte ut og sa: I morgen er det fest for Herren!

Neste dag sto de tidlig opp og bar fram brennoffer og ofret fredsoffer. Folket satte seg for å spise og drikke, og de reiste seg for å slå seg løs.

Da sa Herren til Moses: Gå ned! For ditt folk, som du førte opp fra Egypt, har fordervet seg.

De har skyndt seg bort fra veien jeg befalte dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, har bøyd seg for den og ofret til den og sagt: Dette er din Gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.

Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.

La meg være, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan gjøre ende på dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.

Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?

Hvorfor skal egypterne kunne si: I ond hensikt førte han dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og la deg ombestemme om det onde du vil gjøre mot ditt folk.

Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har sagt at jeg vil gi deres etterkommere, skal de få til evig eiendom.

Da lot Herren seg ombestemme fra det onde han hadde sagt han ville gjøre mot sitt folk.

Moses vendte seg og gikk ned fra fjellet med de to vitnesbyrdets tavler i hånden – tavler som var skrevet på begge sider; på den ene og den andre siden var de skrevet.

Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, inngravert i tavlene.

Da Josva hørte larmen fra folket, sa han til Moses: Det er krigslarm i leiren!

Men han sa: Det er ikke rop som varsler seier, og ikke rop som varsler nederlag; det er lyden av sang jeg hører.

Da han kom nær til leiren og fikk se kalven og dansene, flammet Moses’ vrede opp. Han kastet tavlene fra hendene og knuste dem ved foten av fjellet.

Han tok kalven som de hadde laget, brente den i ild, malte den til fint støv, strødde det på vannet og lot israelittene drikke det.

Og Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort deg siden du har ført så stor synd over dem?

Aron svarte: La ikke min herres vrede brenne. Du vet selv at folket er ondsinnet.

De sa til meg: Lag oss en gud som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt – vi vet ikke hva det er blitt av ham.

Da sa jeg til dem: Den som har gull – ta det av! De ga det til meg; jeg kastet det i ilden, og så kom denne kalven ut.

Moses så at folket var løssluppent, for Aron hadde latt dem bli løssluppne, så de ble til spott for sine motstandere.

Da stilte Moses seg i porten til leiren og sa: Hvem hører Herren til? Kom hit til meg! Og alle Levis sønner samlet seg om ham.

Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Spenn hver sitt sverd ved hoften. Gå fram og tilbake fra port til port i leiren, og hver skal drepe sin bror, sin venn og sin nærmeste.

Levis sønner gjorde som Moses hadde sagt, og den dagen falt det av folket omkring tre tusen menn.

Da sa Moses: Innvi dere i dag til Herren – hver mot sin sønn og sin bror – så han i dag kan gi dere velsignelse.

Dagen etter sa Moses til folket: Dere har begått en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.

Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Å, dette folket har begått en stor synd; de har laget seg en gud av gull.

Men tilgi nå deres synd! Hvis ikke, så stryk meg heller ut av boken du har skrevet.

Herren sa til Moses: Den som har syndet mot meg, ham vil jeg stryke ut av min bok.

Gå nå, før folket dit jeg har sagt deg. Se, min engel skal gå foran deg. Men den dagen jeg gjør opp, vil jeg straffe dem for deres synd.

Og Herren slo folket med en plage fordi de hadde laget kalven, den som Aron hadde laget.