2 Mosebok 32:9
Herren sa også til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et sta folk.'
Herren sa også til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et sta folk.'
Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket. Se, et stivnakket folk er det.»
Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
Og Herren sa til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.'
Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk.
Og Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et halsstivt folk:"
Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et hårdnakket folk.
Herren sa videre til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk.'
Herren sa videre til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk."
Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et sta og opprørsk folk.»
Herren sa videre til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk."
Og Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket, og det er et gjenstridig folk.»
The LORD also said to Moses, "I have seen these people, and behold, they are a stiff-necked people."
Herren sa videre til Moses: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk.»
Og Herren sagde til Mose: Jeg haver seet dette Folk, og see, det er et haardnakket Folk.
The LORD said to Moses, "I have seen this people, and indeed it is a stiff-necked people.
And the LORD said unto Moses, I have seen this people, and, behold, it is a stiffnecked people:
Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, de er et stivnakket folk.
Herren sa videre til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
Og Herren sa til Moses: Jeg ser at dette folket er et stivnakket folk.
And Jehovah said unto Moses, I have seen this people, and, behold, it is a stiffnecked people:
And the LORD said unto Moses, I have seen this people, and, behold, it is a stiffnecked people:
And the Lorde sayde vnto Moses: beholde, I see this people that it is a stife necked people,
And the LORDE sayde vnto Moses: I se, that it is a styffnecked people,
Againe the Lord said vnto Moses, I haue seene this people, and beholde, it is a stiffe necked people.
And the Lorde sayd vnto Moyses, I haue seene this people: and beholde, it is a styfnecked people.
And the LORD said unto Moses, I have seen this people, and, behold, it [is] a stiffnecked people:
Yahweh said to Moses, "I have seen these people, and, behold, they are a stiff-necked people.
And Jehovah saith unto Moses, `I have seen this people, and lo, it `is' a stiff-necked people;
And Jehovah said unto Moses, I have seen this people, and, behold, it is a stiffnecked people:
And Jehovah said unto Moses, I have seen this people, and, behold, it is a stiffnecked people:
And the Lord said to Moses, I have been watching this people, and I see that they are a stiff-necked people.
Yahweh said to Moses, "I have seen these people, and behold, they are a stiff-necked people.
Then the LORD said to Moses:“I have seen this people. Look what a stiff-necked people they are!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Og Herren sa til meg, 'Stå opp, gå raskt ned herfra, for ditt folk som du førte ut av Egypten har fordervet seg; de har raskt veket av fra den veien jeg befalte dem; de har laget seg et støpt bilde.'
13Videre talte Herren til meg og sa, 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivsinnet folk.'
5For Herren hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et stivnakket folk. Om et øyeblikk vil jeg komme opp blant dere og tilintetgjøre dere. Så ta av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.
7Da sa Herren til Moses: 'Gå ned, for ditt folk, som du førte opp fra Egyptens land, har ødelagt seg selv.'
8De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem: de har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: 'Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egyptens land.'
3Til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp med dere, for dere er et stivnakket folk, for at jeg ikke skal ødelegge dere på veien.
10'La meg nå være, slik at min vrede kan brenne mot dem og jeg kan fortære dem, og jeg vil gjøre deg til et stort folk.'
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og sterk hånd?'
12'Hvorfor skulle egypterne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene, og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede, og angr denne ondskap mot ditt folk.'
11Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket være ulydig mot meg, og hvor lenge vil de nekte å tro på meg til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?
9Og han sa: Har jeg funnet nåde for dine øyne, Herre, ber jeg deg, la Herren bli med oss; for det er et hardnakket folk; og tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
16Men de og våre fedre handlet hovmodig, og gjorde sine nakker stive og hørte ikke på dine bud.
17De nektet å lyde, og glemte dine underverker som du hadde gjort blant dem; de gjorde sine nakker stive, og i sitt opprør utnevnte de en leder for å vende tilbake til sitt slaveri. Men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
18Ja, da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' og begikk store ugjerninger,
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du førte dette folket opp fra dem med din kraft.
14Og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er blant dette folket, at du, Herre, er sett ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem, i en sky om dagen og en ildstøtte om natten.
4Og Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
16Og jeg så, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv; dere hadde raskt veket av fra den veien Herren hadde befalt dere.
16Herren sa til Moses: «Se, du skal snart hvile hos dine forfedre, og dette folket vil forsake meg og følge fremmede guder i det landet de nå kommer til. De vil forlate meg og bryte den pakten jeg har inngått med dem.
31Moses vendte tilbake til Herren og sa: 'Å, dette folket har syndet en stor synd og laget seg guder av gull.'
14Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er blitt hardt, han nekter å la folket dra.
7Herren sa: «Jeg har sannelig sett lidelsen til mitt folk i Egypt, og jeg har hørt ropet deres på grunn av deres slavedrivere. Jeg vet om deres smerter.
1Og Herren sa til Moses: Gå inn til faraoen, for jeg har forherdet hans hjerte, og hjertene til hans tjenere, så jeg kan vise mine tegn for ham.
6Forstå derfor at Herren din Gud ikke gir deg dette gode landet for din rettferdighets skyld; for du er et stivsinnet folk.
22Aron svarte: 'La ikke min herres vrede brenne; du vet at dette folket er onde.'
23'De sa til meg: Lag oss guder som kan gå foran oss, for vi vet ikke hva som har skjedd med Moses, mannen som førte oss opp fra Egyptens land.'
9Og Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tykk sky, slik at folket kan høre når jeg snakker med deg, og tro deg for alltid. Og Moses fortalte ordene fra folket til Herren.
12Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg få vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
31Da Moses så det, undret han seg over synet, og da han nærmet seg for å se bedre, kom Herrens stemme til ham.
32Jeg er fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skalv Moses og våget ikke å se.
9Moses talte slik til Israels barn, men de lyttet ikke til Moses på grunn av motløshet og hard trelldom.
10Da talte Herren til Moses og sa:
16Omskjær derfor deres hjertes forhuder, og vær ikke stivnakket lenger.
21Og Herren sa til Moses: Gå ned, advar folket, så de ikke trenger seg frem for å se Herren, og mange av dem omkommer.
34Jeg har sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt deres sukk, og har kommet ned for å befri dem. Og nå, kom, jeg vil sende deg til Egypt.
35Herren slo folket med en plage fordi de hadde laget kalven — den som Aron laget.
19Da han nærmet seg leiren, så han kalven og dansen, og Moses' vrede brant. Han kastet tavlene ut av hendene og knuste dem under fjellet.
1Moses svarte og sa: Men se, de vil ikke tro meg og ikke høre på min stemme, for de vil si: Herren har ikke vist seg for deg.
25Da Moses så at folket var blitt ubeherskede—for Aron hadde latt dem bli ubeherskede, til skam for deres fiender—
27Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på ditt folks stivsinn, deres ondskap eller deres synd.
26Herren talte til Moses og til Aron og sa:
4Da Herren så at han gikk bort for å se det, ropte Gud til ham midt ut av busken og sa: «Moses, Moses.» Og han svarte: «Her er jeg.»
20Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende blir; for dette er en vrang generasjon, barn i hvem det ikke er troskap.
27For jeg kjenner deres opprør og deres stahet. Se, selv mens jeg har levd blant dere, har dere vært opprørske mot Herren, og hvor mye mer etter min død?
1Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg rundt Aron og sa til ham: 'Stå opp, lag oss guder som kan gå foran oss, for vi vet ikke hva som har skjedd med Moses, mannen som førte oss opp fra Egyptens land.'
3Og Moses gikk opp til Gud, og Herren kalte på ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus, og fortelle Israels barn: