2 Mosebok 3:7
Herren sa: «Jeg har sannelig sett lidelsen til mitt folk i Egypt, og jeg har hørt ropet deres på grunn av deres slavedrivere. Jeg vet om deres smerter.
Herren sa: «Jeg har sannelig sett lidelsen til mitt folk i Egypt, og jeg har hørt ropet deres på grunn av deres slavedrivere. Jeg vet om deres smerter.
HERREN sa: Jeg har sannelig sett nøden til mitt folk som er i Egypt. Jeg har hørt deres skrik på grunn av slavedriverne, for jeg kjenner deres smerter.
Herren sa: Jeg har sett nøden til mitt folk i Egypt. Jeg har hørt ropet deres på grunn av slavedriverne; jeg kjenner deres smerte.
Herren sa: Jeg har sannelig sett nøden til mitt folk i Egypt. Jeg har hørt skriket deres på grunn av slavedriverne; jeg kjenner deres smerte.
Og Herren sa: 'Jeg har sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt ropet deres fra slavevokterne, ja, jeg kjenner til deres smerte.'
Herren sa: "Jeg har sannelig sett mitt folks lidelse i Egypt og har hørt deres rop på grunn av slavefogdene, for jeg vet om deres smerte.
Og Herren sa: Jeg har virkelig sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt deres rop på grunn av tvangsherrene; for jeg kjenner deres sorger.
Herren sa: "Jeg har virkelig sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt deres klagerop over slavevaktene. Jeg kjenner deres smerte.
Herren sa: Jeg har sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt deres klagerop på grunn av slavefogdene, for jeg kjenner deres smerte.
Og Herren sa: Jeg har sannelig sett elendigheten til mitt folk i Egypt, og jeg har hørt deres rop på grunn av deres slavefogder, for jeg kjenner deres lidelser.
Herren sa: 'Jeg har sett lidelsene til mitt folk i Egypt og hørt deres klager på grunn av deres overmenn, for jeg kjenner deres sorg.'
Og Herren sa: Jeg har sannelig sett elendigheten til mitt folk i Egypt, og jeg har hørt deres rop på grunn av deres slavefogder, for jeg kjenner deres lidelser.
Herren sa: «Jeg har sett folkets nød i Egypt, og jeg har hørt deres rop over slavearbeiderne. Jeg vet hvor mye de lider.
The LORD said, 'I have surely seen the affliction of my people in Egypt. I have heard their cry on account of their oppressors, and I am aware of their sufferings.'
Herren sa: ”Jeg har sett elendigheten til mitt folk i Egypten og hørt deres rop på grunn av dets slavevoktere, for jeg kjenner deres smerte.”
Og Herren sagde: Jeg haver grandt seet mit Folks Elendighed, som er i Ægypten, og hørt deres Skrig over dem, som trænge dem; thi jeg veed deres Smerter.
And the LORD said, I have surely seen the affliction of my people who are in Egypt, and have heard their cry because of their taskmasters, for I know their sorrows;
And the LORD said, I have surely seen the affliction of my people which are in Egypt, and have heard their cry by reason of their taskmasters; for I know their sorrows;
Herren sa: "Jeg har sannelig sett mitt folks lidelse i Egypt og hørt deres rop på grunn av deres slavefogder, for jeg kjenner deres smerte.
Herren sa: «Jeg har sett hvordan mitt folk i Egypt lider, og jeg har hørt deres rop på grunn av slavearbeidet. Jeg kjenner deres smerte.
Og Herren sa: Jeg har helt sikkert sett nøden til mitt folk i Egypt, og har hørt deres rop på grunn av slavevaktene, for jeg kjenner deres lidelser.
Herren sa: «Jeg har virkelig sett mitt folks lidelse i Egypt. Jeg har hørt deres rop over deres undertrykkere, og jeg kjenner til deres smerte.
And Jehovah said, I have surely seen the affliction of my people that are in Egypt, and have heard their cry by reason of their taskmasters; for I know their sorrows;
And the LORD said, I have surely seen the affliction of my people which are in Egypt, and have heard their cry by reason of their taskmasters; for I know their sorrows;
Than the Lorde sayde: I haue surely sene the trouble of my people which are in Egipte and haue herde their crye which they haue of their taskemasters. For I knowe theire sorowe
And the LORDE sayde: I haue sene the trouble of my people in Egipte & haue herde their crye ouer those that oppresse them. I knowe their sorowe,
Then the Lorde said, I haue surely seene the trouble of my people, which are in Egypt, and haue heard their crie, because of their taskemasters: for I knowe their sorowes.
And the Lorde saide: I haue surely seene the trouble of my people which are in Egypt, and haue heard their crie from the face of their taske maisters: for I knowe their sorowes,
¶ And the LORD said, I have surely seen the affliction of my people which [are] in Egypt, and have heard their cry by reason of their taskmasters; for I know their sorrows;
Yahweh said, "I have surely seen the affliction of my people who are in Egypt, and have heard their cry because of their taskmasters, for I know their sorrows.
And Jehovah saith, `I have certainly seen the affliction of My people who `are' in Egypt, and their cry I have heard, because of its exactors, for I have known its pains;
And Jehovah said, I have surely seen the affliction of my people that are in Egypt, and have heard their cry by reason of their taskmasters; for I know their sorrows;
And Jehovah said, I have surely seen the affliction of my people that are in Egypt, and have heard their cry by reason of their taskmasters; for I know their sorrows;
And God said, Truly, I have seen the grief of my people in Egypt, and their cry because of their cruel masters has come to my ears; for I have knowledge of their sorrows;
Yahweh said, "I have surely seen the affliction of my people who are in Egypt, and have heard their cry because of their taskmasters, for I know their sorrows.
The LORD said,“I have surely seen the affliction of my people who are in Egypt. I have heard their cry because of their taskmasters, for I know their sorrows.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Derfor har jeg steget ned for å befri dem av egypternes hånd og lede dem opp fra dette landet til et godt og stort land, et land som flyter med melk og honning, til stedet der kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene bor.
9Se nå, ropet fra Israels barn har nådd meg, og jeg har også sett undertrykkelsen egypterne påfører dem.
10Kom nå, og jeg vil sende deg til farao, så du kan føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.»
11Moses sa til Gud: «Hvem er jeg at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?»
12Og han sa: «Sannelig, jeg vil være med deg, og dette skal være tegnet for deg på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet.»
34Jeg har sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt deres sukk, og har kommet ned for å befri dem. Og nå, kom, jeg vil sende deg til Egypt.
5Jeg har også hørt Israels barns sukk, som egypterne holder i trelldom, og jeg har husket min pakt.
6Derfor skal du si til Israels barn: Jeg er Herren, og jeg vil føre dere ut fra egypternes byrder, og jeg vil fri dere fra deres trelldom, og jeg vil forløse dere med utrekt arm og med store dommer.
7Jeg vil ta dere til meg som mitt folk, og jeg vil være deres Gud. Dere skal kjenne at jeg er Herren deres Gud, som fører dere ut fra egypternes byrder.
15Gud sa videre til Moses: «Så skal du si til Israels barn: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere.' Dette er mitt navn for alltid, og dette er min erindring for alle slekter.
16Gå og samle Israels eldste og si til dem: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Jeg har sannelig besøkt dere og sett hva som er gjort mot dere i Egypt.'
17Og jeg har sagt: 'Jeg vil føre dere opp fra lidelsen i Egypt til kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, perisittenes, hevittenes og jebusittenes land, til et land som flyter med melk og honning.'
18De vil lytte til din stemme, og du og Israels eldste skal gå til Egypts konge og si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss nå dra tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud.'
6Videre sa han: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
23I løpet av den tid døde kongen i Egypt, og Israels barn sukket på grunn av slaveriet, og de ropte. Deres rop om hjelp på grunn av slaveriet kom opp til Gud.
24Gud hørte deres sukk, og Gud mintes sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
25Gud så til Israels barn, og Gud tok seg av dem.
6Egyptene behandlet oss ondt, plaget oss og påla oss hardt arbeid.
7Men da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst, og han så vår lidelse, vårt slit og vår undertrykkelse.
4Men farao skal ikke høre på dere, så jeg kan legge min hånd på Egypt og føre fram mine hærer, mitt folk Israels barn, ut av Egyptens land med store dommer.
5Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg rekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra blant dem.
9Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.
9Herren sa også til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et sta folk.'
16Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen. Men hittil har du ikke lyttet.
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du førte dette folket opp fra dem med din kraft.
32Jeg er fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skalv Moses og våget ikke å se.
1Da sa Herren til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi har bodd der lenge. Egypterne har gjort oss og våre fedre ulykkelige.
8Moses fortalte sin svigerfar om alt det Herren hadde gjort mot farao og egypterne for Israels skyld, om all motgangen de hadde møtt på veien, og hvordan Herren hadde reddet dem.
7Og det folket som de skulle være slaver for, vil jeg dømme, sa Gud. Og etter det skal de komme ut og tjene meg på dette stedet.
10Da farao kom nær, så Israels barn opp og så at egypterne marsjerte etter dem, og de ble svært redde. Israels barn ropte til Herren:
3Og Gud sa: «Jeg er Gud, din fars Gud. Frykt ikke for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
2Og slik at du kan fortelle dine sønner og dine sønnesønner om hva jeg har gjort i Egypt, og mine tegn som jeg har utført blant dem, slik at dere skal vite at jeg er Herren.
3Så gikk Moses og Aron til faraoen og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, slik at de kan tjene meg.
13Så sa Herren til Moses: Stå opp tidlig om morgenen, og still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
4Da Herren så at han gikk bort for å se det, ropte Gud til ham midt ut av busken og sa: «Moses, Moses.» Og han svarte: «Her er jeg.»
11Moses sa til Herren: Hvorfor har du plaget din tjener, og hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg?
7Jeg så teltene i Kusjan i nød; teltene i Midjans land rystet.
19Slik vil jeg utføre dommer i Egypt, og de skal vite at jeg er Herren.
5Da det ble rapportert til Egypts konge at folket hadde flyktet, forandret både faraos og hans tjeneres hjerte seg mot folket, og de sa: «Hvorfor har vi gjort dette og latt Israel gå fra å tjene oss?»
8Da Jakob kom til Egypt, ropte deres fedre til Herren. Herren sendte Moses og Aaron, som førte deres fedre ut av Egypten, og lot dem bo i dette landet.
20Så jeg vil rekke ut min hånd og ramme Egypt med alle mine undre, som jeg vil gjøre midt iblant dem. Etter det vil han la dere dra.
2Men farao sa: «Hvem er Herren, som jeg skulle adlyde hans stemme og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren og vil heller ikke la Israel dra.»
3De svarte: «Hebreernes Gud har møtt oss. Vi ber deg, la oss dra en tre-dagers reise ut i ørkenen, så vi kan ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.»
23Hvis du mishandler dem på noen måte, og de roper til meg, vil jeg visselig høre deres rop;
9Moses talte slik til Israels barn, men de lyttet ikke til Moses på grunn av motløshet og hard trelldom.
6Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.
31Israel så den store handlingen Herren hadde utført mot egypterne; folket fryktet Herren og trodde på Herren og på Hans tjener Moses.