Apostlenes Gjerninger 7:32

KJV 1769 norsk

Jeg er fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skalv Moses og våget ikke å se.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 3:6 : 6 Videre sa han: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
  • Matt 22:32 : 32 'Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud, og Jakobs Gud?' Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes.»
  • Luk 5:8 : 8 Da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: «Gå bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.»
  • Apg 3:13 : 13 Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har æret sin tjener Jesus, som dere overgav og fornektet for Pilatus, selv om han hadde besluttet å løslate ham.
  • Apg 9:4-6 : 4 Han falt til jorden og hørte en stemme si: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?" 5 Han spurte: "Hvem er du, Herre?" Herren svarte: "Jeg er Jesus, den du forfølger. Det er hardt for deg å stampe mot broddene." 6 Han, skjelvende og forbløffet, sa: "Herre, hva vil du jeg skal gjøre?" Herren sa til ham: "Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre."
  • Hebr 11:16 : 16 Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk: Derfor skammer Gud seg ikke over å bli kalt deres Gud, for han har forberedt en by for dem.
  • Åp 1:17 : 17 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste.
  • 1 Mos 28:13-17 : 13 Herren stod øverst på den og sa: Jeg er Herren, Abrahams Gud og Isaks Gud. Jeg vil gi deg og din ætt det landet du ligger på. 14 Din ætt skal bli like tallrik som jordens støv, og du skal bre deg mot vest, øst, nord og sør. Alle jordens slekter skal velsignes i deg og i din ætt. 15 Og se, jeg er med deg og vil beskytte deg hvor du enn går, og jeg skal bringe deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg. 16 Da våknet Jakob fra søvnen og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke. 17 Han ble fylt av ærefrykt og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
  • 1 Mos 50:24 : 24 Josef sa til brødrene sine: «Jeg dør, men Gud vil visselig besøke dere og føre dere opp fra dette landet til det landet han lovet Abraham, Isak og Jakob.
  • 2 Mos 3:15 : 15 Gud sa videre til Moses: «Så skal du si til Israels barn: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere.' Dette er mitt navn for alltid, og dette er min erindring for alle slekter.
  • 2 Mos 4:5 : 5 Dette skal få dem til å tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for deg.
  • 2 Mos 33:20 : 20 Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
  • 1 Kong 19:13 : 13 Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Da kom en stemme til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
  • Job 4:14 : 14 kom frykt over meg, og skjelving, som fikk alle mine bein til å riste.
  • Job 37:1-2 : 1 Også ved dette skjelver mitt hjerte og beveger seg ut av sin plass. 2 Lytt nøye til lyden av hans stemme og lyden som går ut av hans munn.
  • Job 42:5-6 : 5 Jeg hadde hørt om deg ved ørets hørsel, men nå ser mitt øye deg. 6 Derfor avskyr jeg meg selv og angrer i støv og aske.
  • Sal 89:7 : 7 Gud blir fryktet høyt i de helliges forsamling, og æret av alle omkring ham.
  • Jes 6:1-5 : 1 I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en trone, høy og opphøyd, og hans kappe fylte tempelet. 2 Over ham sto det serafer, hver hadde seks vinger; med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de. 3 Og den ene ropte til den andre: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud. Hele jorden er full av hans herlighet. 4 Dørstolpene ristet av stemmen til den som ropte, og huset var fylt med røyk. 5 Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
  • Dan 10:7-8 : 7 Jeg, Daniel, var den eneste som så synet, for mennene som var med meg så det ikke. En stor frykt kom over dem, og de flyktet for å gjemme seg. 8 Så jeg ble alene igjen og var vitne til dette store synet. Ingen kraft ble igjen i meg, min styrke svant hen, og jeg hadde ingen kraft igjen.
  • Matt 17:6 : 6 Da disiplene hørte dette, falt de på sitt ansikt, fylt av frykt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    1 Moses voktet nå småfeet til Jetro, svigerfaren sin, presten i Midian. Han ledet flokken bakenfor ørkenen og kom til Guds fjell, Horeb.

    2 Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild midt i en tornebusk. Han så, og se, busken brant med ild, men den ble ikke fortært.

    3 Moses sa: «Jeg vil nå gå bort og se dette store synet, hvorfor busken ikke brenner opp.»

    4 Da Herren så at han gikk bort for å se det, ropte Gud til ham midt ut av busken og sa: «Moses, Moses.» Og han svarte: «Her er jeg.»

    5 Og han sa: «Kom ikke nærmere. Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.»

    6 Videre sa han: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.

    7 Herren sa: «Jeg har sannelig sett lidelsen til mitt folk i Egypt, og jeg har hørt ropet deres på grunn av deres slavedrivere. Jeg vet om deres smerter.

  • 81%

    11 Moses sa til Gud: «Hvem er jeg at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?»

    12 Og han sa: «Sannelig, jeg vil være med deg, og dette skal være tegnet for deg på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet.»

    13 Moses sa til Gud: «Se, når jeg kommer til Israels barn og sier til dem: 'Deres fedres Gud har sendt meg til dere,' og de spør meg: 'Hva er hans navn?' hva skal jeg da si til dem?»

    14 Gud sa til Moses: «JEG ER DEN JEG ER.» Og han sa: «Så skal du si til Israels barn: 'JEG ER har sendt meg til dere.'»

    15 Gud sa videre til Moses: «Så skal du si til Israels barn: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere.' Dette er mitt navn for alltid, og dette er min erindring for alle slekter.

    16 Gå og samle Israels eldste og si til dem: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Jeg har sannelig besøkt dere og sett hva som er gjort mot dere i Egypt.'

  • 31 Da Moses så det, undret han seg over synet, og da han nærmet seg for å se bedre, kom Herrens stemme til ham.

  • 5 Dette skal få dem til å tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for deg.

  • 79%

    33 Herren sa til ham: Ta skoene av dine føtter, for stedet du står på er hellig grunn.

    34 Jeg har sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt deres sukk, og har kommet ned for å befri dem. Og nå, kom, jeg vil sende deg til Egypt.

  • 78%

    2 Gud talte til Moses og sa til ham: Jeg er Herren.

    3 Og jeg viste meg for Abraham, for Isak og for Jakob som Gud Den Allmektige, men ved mitt navn HERREN ble jeg ikke kjent for dem.

  • 78%

    2 Gud talte til Israel i drømmer om natten og sa: «Jakob, Jakob.» Og han svarte: «Her er jeg.»

    3 Og Gud sa: «Jeg er Gud, din fars Gud. Frykt ikke for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.

  • 21 Og så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er helt forferdet og skjelver.)

  • 3 Og Moses gikk opp til Gud, og Herren kalte på ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus, og fortelle Israels barn:

  • 37 Og at de døde oppstår, viste selv Moses ved tornebushen, da han kaller Herren for Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.

  • 32 'Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud, og Jakobs Gud?' Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes.»

  • 26 Når det gjelder de døde, at de står opp: Har dere ikke lest i Moseboken, hvordan Gud talte til ham i tornebusken og sa: Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud?

  • 13 Herren stod øverst på den og sa: Jeg er Herren, Abrahams Gud og Isaks Gud. Jeg vil gi deg og din ætt det landet du ligger på.

  • 7 Skjelv, du jord, for Herrens åsyn, for Jakobs Guds nærvær;

  • 1 Og Herren sa til Moses: Se, jeg har gjort deg som en gud for farao, og din bror Aron skal være din profet.

  • 9 Herren sa også til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et sta folk.'

  • 13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du førte dette folket opp fra dem med din kraft.

  • 33 Som førte dere ut av Egyptens land for å være deres Gud: Jeg er Herren.

  • 29 at Herren talte til Moses og sa: Jeg er Herren: Si til farao, kongen av Egypt, alt hva jeg taler til deg.

  • 9 Jakob sa: Å, Gud til min far Abraham og Gud til min far Isak, HERREN som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og din slekt, og jeg vil gjøre godt mot deg.

  • 72%

    5 Jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å overbringe Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet, og han sa,

    6 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.

  • 13 For at han skal opprette deg i dag som sitt folk, så han kan være din Gud, slik han har sagt til deg, og som han sverget til dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.

  • 18 Og han sa: Jeg ber deg, vis meg din herlighet.

  • 8 Da skyndte Moses seg, bøyde hodet mot jorden og tilba.

  • 2 Og han sa: Menn, brødre og fedre, lytt! Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham da han var i Mesopotamia, før han slo seg ned i Haran.

  • 40 De sa til Aron: Lag oss guder som skal gå foran oss, for hva som har skjedd med denne Moses, som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke.

  • 53 Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, dømme mellom oss. Og Jakob sverget ved sin far Isaks frykt.

  • 2 Tal til Israels barn og si til dem: Jeg er HERREN deres Gud.

  • 10 Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; frykt ikke amorittenes guder, i hvis land dere bor, men dere har ikke adlydt min røst.

  • 1 Og Herren sa til Moses: Dra opp herfra, du og folket som du førte ut av Egypt, til det landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, og sa: Til din ætt vil jeg gi det.

  • 16 Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen. Men hittil har du ikke lyttet.

  • 1 Moses svarte og sa: Men se, de vil ikke tro meg og ikke høre på min stemme, for de vil si: Herren har ikke vist seg for deg.

  • 20 Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.

  • 17 Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud; og de sto ved foten av fjellet.

  • 24 Den natten viste Herren seg for ham og sa: Jeg er din far Abrahams Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg. Jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for min tjener Abrahams skyld.