Hebreerbrevet 12:21

KJV 1769 norsk

Og så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er helt forferdet og skjelver.)

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 19:16 : 16 Og det skjedde på den tredje dagen om morgenen at det var torden og lyn, og en tykk sky over fjellet, og lyden av trompeten var meget høy; så alt folket i leiren skalv.
  • 2 Mos 19:19 : 19 Og da lyden av trompeten hørtes lenge, og ble sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med en røst.
  • 5 Mos 9:19 : 19 For jeg fryktet for vreden og den sterke harmen som Herren var fylt med mot dere for å ødelegge dere. Men Herren lyttet også til meg på den tiden.
  • Sal 119:120 : 120 Mitt kjød skjelver av frykt for deg; og jeg er redd for dine dommer.
  • Jes 6:3-5 : 3 Og den ene ropte til den andre: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud. Hele jorden er full av hans herlighet. 4 Dørstolpene ristet av stemmen til den som ropte, og huset var fylt med røyk. 5 Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
  • Dan 10:8 : 8 Så jeg ble alene igjen og var vitne til dette store synet. Ingen kraft ble igjen i meg, min styrke svant hen, og jeg hadde ingen kraft igjen.
  • Dan 10:17 : 17 Hvordan kan denne herrens tjener tale med denne herre? For meg er det ingen styrke igjen, heller ikke noen pust i meg.
  • Åp 1:17 : 17 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    18For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, og som brenner med ild, mørke, mørke skyer og storm,

    19lyden av en basun, og en røst som talte ord, den stemmen som de som hørte, ba om at den ikke skulle tale mer til dem.

    20(For de kunne ikke bære det som ble befalt: Selv om et dyr rører ved fjellet, skal det steines eller gjennombores med en pil.

  • 77%

    31Da Moses så det, undret han seg over synet, og da han nærmet seg for å se bedre, kom Herrens stemme til ham.

    32Jeg er fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skalv Moses og våget ikke å se.

  • 12og i all den mektige kraft og i all den store redsel som Moses viste for hele Israels folk.

  • 76%

    18Og alt folket så torden, lyn, lyden av basunen og det røykende fjellet. Og folket så det og trakk seg unna og stod langt borte.

    19Og de sa til Moses: «Tal du med oss, så skal vi høre. Men la ikke Gud tale med oss, for da dør vi.»

    20Da sa Moses til folket: «Vær ikke redde. Gud er kommet for å prøve dere, og for at dere skal ha ærefrykt for ham, slik at dere ikke synder.

    21Og folket stod langt borte, men Moses nærmet seg det dype mørket der Gud var.

  • 75%

    29Og da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at hans ansikts hud lyste mens han talte med ham.

    30Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, hans ansikts hud lyste; og de var redde for å nærme seg ham.

  • 75%

    16Og det skjedde på den tredje dagen om morgenen at det var torden og lyn, og en tykk sky over fjellet, og lyden av trompeten var meget høy; så alt folket i leiren skalv.

    17Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud; og de sto ved foten av fjellet.

    18Og Sinai-fjellet stod i røk, for Herren steg ned på det i ild: og røyken opp steg som røyken fra en ovn, og hele fjellet skalv kraftig.

    19Og da lyden av trompeten hørtes lenge, og ble sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med en røst.

    20Og Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet: og Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.

    21Og Herren sa til Moses: Gå ned, advar folket, så de ikke trenger seg frem for å se Herren, og mange av dem omkommer.

  • 21De skal flykte inn i kløfter i fjellene og inn i kløvede klipper av frykt for Herren og hans majestets herlighet, når han reiser seg for å ryste jorden voldsomt.

  • 74%

    5Og han sa: «Kom ikke nærmere. Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.»

    6Videre sa han: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.

  • 23Og Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du har gitt oss befaling og sagt: Sett grenser rundt fjellet, og hellig det.

  • 12Og du skal sette grenser for folket rundt omkring, og si: Pass dere, så dere ikke går opp på fjellet, eller rører ved kanten av det: den som rører ved fjellet, skal visselig dø.

  • 8Med ham taler jeg ansikt til ansikt, klart og tydelig, ikke i gåtefulle ord; og han skuer Herrens skikkelse. Hvorfor var dere ikke redde for å tale mot min tjener Moses?

  • 5Frykt og skjelving har kommet over meg, og gru har overveldet meg.

  • 31Det er en fryktelig ting å falle i den levende Guds hender.

  • 6Moses og Aaron forlot forsamlingen og gikk til inngangen til møteteltet, hvor de falt på sine ansikter, og Herrens herlighet viste seg for dem.

  • 7Skjelv, du jord, for Herrens åsyn, for Jakobs Guds nærvær;

  • 14kom frykt over meg, og skjelving, som fikk alle mine bein til å riste.

  • 120Mitt kjød skjelver av frykt for deg; og jeg er redd for dine dommer.

  • 72%

    17Moses så Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.

    18Moses gikk inn i midten av skyen og steg opp på fjellet; Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.

  • 5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele forsamlingen av Israels folk.

  • 3Moab ble svært redd for folket, fordi de var mange, og de ble engstelige på grunn av Israels barn.

  • 5Fjellene skjelver for ham, og åsene smelter, og jorden brenner ved hans nærvær, ja, verden og alle som bor der.

  • 11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant med ild til himmelens høyde, med mørke, skyer og tett mørke.

  • 5Fjellene smeltet for Herrens ansikt, til og med Sinai, for Herrens, Israels Guds, ansikt.

  • 6Da disiplene hørte dette, falt de på sitt ansikt, fylt av frykt.

  • 29Da sa jeg til dere: 'Ikke vær redde eller frykt dem.'

  • 24Jeg så fjellene, og se, de skalv, og alle høydene beveget seg lett.

  • 6Når jeg husker, blir jeg redd, og skjelving griper min kropp.

  • 16Slik som du ønsket av Herren din Gud ved Horeb dagen for forsamlingen, da du sa: La meg ikke høre Herrens, min Guds, stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.

  • 4Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt:

  • 19Da han nærmet seg leiren, så han kalven og dansen, og Moses' vrede brant. Han kastet tavlene ut av hendene og knuste dem under fjellet.

  • 5Jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å overbringe Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet, og han sa,

  • 31Israel så den store handlingen Herren hadde utført mot egypterne; folket fryktet Herren og trodde på Herren og på Hans tjener Moses.

  • 15Derfor er jeg urolig ved hans nærvær; når jeg tenker etter, blir jeg redd for ham.

  • 13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du førte dette folket opp fra dem med din kraft.

  • 45Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan ødelegge dem i et øyeblikk. Og de falt ned på sine ansikter.

  • 15Moses gikk opp på fjellet, og en sky dekket fjellet.