2 Mosebok 34:29
Og da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at hans ansikts hud lyste mens han talte med ham.
Og da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at hans ansikts hud lyste mens han talte med ham.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans strålte mens han talte med ham.
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med ham.
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet, hadde Moses vitnesbyrdets to tavler i hånden da han gikk ned fra fjellet. Moses visste ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med ham.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet, hadde han de to vitnesbyrdstavlene med seg. Han visste ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med Gud.
Det skjedde da Moses kom ned fra fjellet Sinai med vitnesbyrdets to tavler i sin hånd, da han kom ned fra fjellet, at Moses ikke visste at hans ansiktshud strålte når han snakket med ham.
Og det skjedde at da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to vitnesbyrdstavlene i hånden, visste ikke Moses at huden i ansiktet hans skinte mens han talte med ham.
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet, med de to vitnesbyrdets tavler i hånden, var han ikke klar over at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde snakket med Herren.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet, hadde han de to lovtavlene med seg. Han visste ikke at ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med Gud.
Det skjedde, da Moses kom ned fra Sinaifjellet med de to paktstavlene i hånden, at han ikke visste at huden i hans ansikt skinte mens han snakket med Gud.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to vitnemåls-tavlene i hånden, oppdaget han ikke at ansiktet hans strålte mens han talte med HERREN.
Det skjedde, da Moses kom ned fra Sinaifjellet med de to paktstavlene i hånden, at han ikke visste at huden i hans ansikt skinte mens han snakket med Gud.
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans skinte fordi han hadde talt med Herren.
When Moses descended from Mount Sinai with the two tablets of the covenant in his hands, he was unaware that his face was radiant because he had spoken with the LORD.
Da Moses gikk ned fra Sinaifjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at ansiktshuden hans strålte mens han talte med ham.
Og det skede, der Mose gik ned af Sinai Bjerg, da havde Mose to Vidnesbyrds Tavler i sin Haand, der han gik ned af Bjerget; og Mose vidste ikke, at Huden paa hans Ansigt skinnede af, at han havde talet med ham.
And it came to pass, when Moses came down from Mount Sinai with the two tablets of testimony in Moses' hand, when he came down from the mountain, that Moses did not know that the skin of his face shone while he talked with him.
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses wist not that the skin of his face shone while he talked with him.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to vitnesbyrdstavlene i hånden, visste ikke Moses at ansiktet hans skinte etter å ha talt med Herren.
Det skjedde da Moses kom ned fra Sinaifjellet (og Moses hadde begge vitnesbyrdets tavler i hånden da han kom ned fra fjellet), at Moses ikke visste at ansiktets hud strålte etter at han hadde talt med ham.
Da Moses kom ned fra Sinaifjellet med de to vitnesbyrdstablene i hånden, visste han ikke at huden på ansiktet hans skinte etter at han hadde talt med Herren.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet, med de to steinene i hånden, visste han ikke at ansiktet hans skinte fordi han hadde snakket med Gud.
And Moses came doune from mount Sinai and the.ij. tables of witnesse in his hande, and yet he wyst not that the skynne of his face shone with beames of his comenynge with him.
Now wha Moses came downe fro mout Sinai, he had the two tables of wytnesse in his hande, & wyst not yt the skynne of his face shyned, because he had talked with him.
So when Moses came downe fro mount Sinai, the two Tables of the Testimonie were in Moses hande, as hee descended from the mount: (nowe Moses wist not that the skinne of his face shone bright, after that God had talked with him.
And when Moyses came downe from mount Sinai, the two tables of testimonie were in Moyses hande: when he came downe from the mount, Moyses wyste not that the skynne of his face shone, whyle he talked with hym.
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses wist not that the skin of his face shone while he talked with him.
It happened, when Moses came down from Mount Sinai with the two tablets of the testimony in Moses' hand, when he came down from the mountain, that Moses didn't know that the skin of his face shone by reason of his speaking with him.
And it cometh to pass, when Moses is coming down from mount Sinai (and the two tables of the testimony `are' in the hand of Moses in his coming down from the mount), that Moses hath not known that the skin of his face hath shone in His speaking with him,
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of the testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses knew not that the skin of his face shone by reason of his speaking with him.
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of the testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses knew not that the skin of his face shone by reason of his speaking with him.
Now when Moses came down from Mount Sinai, with the two stones in his hand, he was not conscious that his face was shining because of his talk with God.
It happened, when Moses came down from Mount Sinai with the two tablets of the testimony in Moses' hand, when he came down from the mountain, that Moses didn't know that the skin of his face shone by reason of his speaking with him.
The Radiant Face of Moses Now when Moses came down from Mount Sinai with the two tablets of the testimony in his hand– when he came down from the mountain, Moses did not know that the skin of his face shone while he talked with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, hans ansikts hud lyste; og de var redde for å nærme seg ham.
31Men Moses ropte på dem; og Aron og alle menighetens høvdinger vendte tilbake til ham; og Moses talte med dem.
32Deretter kom alle Israels barn nær; og han gav dem alle budene som Herren hadde talt med ham på Sinai-fjellet.
33Og mens Moses talte til dem, la han et slør over ansiktet sitt.
34Men når Moses gikk inn for å tale med Herren, tok han av sløret, inntil han kom ut. Og han kom ut og talte til Israels barn det som var blitt befalt ham.
35Israels barn så Moses' ansikt, at Moses' ansikts hud lyste: da la Moses sløret over ansiktet igjen, inntil han gikk inn for å tale med ham.
15Moses vendte seg om og gikk ned fra fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden: tavlene var skrevet på begge sider, på begge sidene var de skrevet.
16Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds egen skrift, gravert på tavlene.
27Og Herren sa til Moses: Skriv ned disse ordene; for i henhold til disse ordene har jeg inngått en pakt med deg og med Israel.
28Og han var der med Herren i førti dager og førti netter; han verken spiste brød eller drakk vann. Og han skrev på tavlene ordlyden av pakten, de ti bud.
18Moses gikk inn i midten av skyen og steg opp på fjellet; Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
31Da Moses så det, undret han seg over synet, og da han nærmet seg for å se bedre, kom Herrens stemme til ham.
15Moses gikk opp på fjellet, og en sky dekket fjellet.
16Herrens herlighet hvilte over Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager; den syvende dagen ropte Gud til Moses fra skyen.
15Så snudde jeg meg og gikk ned fra fjellet mens fjellet brant i ild; og paktens tavler var i mine hender.
9Da jeg gikk opp på fjellet for å motta steintavlene, selve paktens tavler som Herren laget med dere, ble jeg der på fjellet i førti dager og førti netter; jeg hverken spiste brød eller drakk vann.
10Og Herren ga meg to steintavler skrevet med Guds finger; og på dem sto alt det som Herren hadde talt til dere på fjellet ut av ilden på forsamlingens dag.
11Og det skjedde etter førti dager og førti netter at Herren ga meg de to steintavlene, paktens tavler.
19Da han nærmet seg leiren, så han kalven og dansen, og Moses' vrede brant. Han kastet tavlene ut av hendene og knuste dem under fjellet.
30Og se, to menn snakket med ham, det var Moses og Elias.
4Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt:
20Og Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet: og Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.
11Og Herren talte med Moses ansikt til ansikt, som en mann snakker med sin venn. Deretter vendte han tilbake til leiren, men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, forlot ikke teltet.
12Og Herren sa til Moses: Kom opp til meg på fjellet, og bli der, så skal jeg gi deg steintavler, loven og budene som jeg har skrevet, for at du skal lære dem.
9Og det skjedde, da Moses gikk inn i teltet, at skysøylen kom ned og sto ved døren til teltet, og Herren talte med Moses.
6Moses og Aaron forlot forsamlingen og gikk til inngangen til møteteltet, hvor de falt på sine ansikter, og Herrens herlighet viste seg for dem.
4Så hugget Moses ut to steintavler lik de første; og han sto opp tidlig om morgenen, og gikk opp til fjellet Sinai, som Herren hadde befalt ham, og tok med seg de to steintavlene.
5Og Herren steg ned i skyen, sto sammen med ham der, og utropte Herrens navn.
13Ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, så Israels barn ikke kunne se enden på det som ble avskaffet.
4Og Elias og Moses viste seg for dem, og de snakket med Jesus.
2Der ble han forvandlet foran dem: ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
3Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham.
18Og han gav til Moses, da han var ferdig med å tale med ham på Sinai-fjellet, to steintavler med vitnesbyrd, skrevet med Guds finger.
23Moses og Aron gikk inn i møteteltet og kom ut igjen og velsignet folket; og Herrens herlighet åpenbarte seg for hele folket.
8Med ham taler jeg ansikt til ansikt, klart og tydelig, ikke i gåtefulle ord; og han skuer Herrens skikkelse. Hvorfor var dere ikke redde for å tale mot min tjener Moses?
2Vær klar om morgenen, og stig opp tidlig på morgenen til fjellet Sinai, og stå der for meg på toppmøtet på fjellet.
7Hvis tjenesten som fører til død, ved bokstaver gravert på steiner, var så herlig at Israels barn ikke kunne se ufravendt på ansiktet til Moses på grunn av glansen, som nå forsvinner,
21Og så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er helt forferdet og skjelver.)
14Og Moses gikk ned fra fjellet til folket, og helliget folket, og de vasket klærne sine.
9Og Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tykk sky, slik at folket kan høre når jeg snakker med deg, og tro deg for alltid. Og Moses fortalte ordene fra folket til Herren.
25Så Moses gikk ned til folket og talte til dem.
17Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud; og de sto ved foten av fjellet.
35Moses kunne ikke gå inn i menighetens telt, fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.