4 Mosebok 16:4
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt:
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt:
Da Moses hørte det, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.
Da Moses hørte det, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte det, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.
Da Moses hørte dette, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Og da Moses hørte dette, falt han ned med ansiktet mot jorden:
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
When Moses heard this, he fell face down.
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
Der Mose det hørte, da faldt han paa sit Ansigt.
And when Moses heard it, he fell upon his face.
And when Moses heard it, he fell upon his face:
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt;
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, bøyde han seg ned med ansiktet mot jorden.
When Moses herde it he fell apon his face
Whan Moses herde yt, he fell vpo his face,
But when Moses heard it, hee fell vpon his face,
And when Moyses hearde it, he fell vpon his face,
And when Moses heard [it], he fell upon his face:
When Moses heard it, he fell on his face:
And Moses heareth, and falleth on his face,
And when Moses heard it, he fell upon his face:
And when Moses heard it, he fell upon his face:
And Moses, hearing this, went down on his face;
When Moses heard it, he fell on his face:
When Moses heard it he fell down with his face to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele forsamlingen av Israels folk.
6Moses og Aaron forlot forsamlingen og gikk til inngangen til møteteltet, hvor de falt på sine ansikter, og Herrens herlighet viste seg for dem.
7Herren talte til Moses og sa,
19Og Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til tabernaklet for menigheten: og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten.
20Og Herren talte til Moses og til Aron og sa:
21Skill dere ut fra denne menigheten, så jeg kan ødelegge dem i et øyeblikk.
22Og de falt ned på sine ansikter og sa: Å Gud, du alle kjøtts ånders Gud, skal en manns synd føre til at du er vred på hele menigheten?
23Og Herren talte til Moses og sa:
8Og Moses sa til Korah: Hør, jeg ber dere, Levi's sønner:
41Men dagen etter knurret hele menigheten av Israels barn mot Moses og Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
42Og det skjedde, da menigheten var samlet mot Moses og Aron, at de vendte seg mot tabernaklet for menigheten: se, skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.
43Og Moses og Aron gikk foran tabernaklet for menigheten.
44Og Herren talte til Moses og sa:
45Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan ødelegge dem i et øyeblikk. Og de falt ned på sine ansikter.
16Og Moses sa til Korah: Du og hele din menighet skal stå framfor Herrens ansikt i morgen, du, de og Aron.
3De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: Dere tar for mye på dere, hele menigheten er hellig, hver eneste en av dem, og Herren er blant dem. Hvorfor hever dere dere over Herrens menighet?
8Da skyndte Moses seg, bøyde hodet mot jorden og tilba.
29Og da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at hans ansikts hud lyste mens han talte med ham.
30Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, hans ansikts hud lyste; og de var redde for å nærme seg ham.
31Men Moses ropte på dem; og Aron og alle menighetens høvdinger vendte tilbake til ham; og Moses talte med dem.
15Moses talte til Herren og sa,
9Moses sa til Aron: «Si til hele forsamlingen av Israels barn: Kom frem for Herren, for han har hørt deres klager.»
31Da Moses så det, undret han seg over synet, og da han nærmet seg for å se bedre, kom Herrens stemme til ham.
21Og Herren talte til Moses og sa:
20Og Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet: og Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.
21Og Herren sa til Moses: Gå ned, advar folket, så de ikke trenger seg frem for å se Herren, og mange av dem omkommer.
25Så Moses gikk ned til folket og talte til dem.
11Og Herren talte til Moses og sa:
33Og mens Moses talte til dem, la han et slør over ansiktet sitt.
34Men når Moses gikk inn for å tale med Herren, tok han av sløret, inntil han kom ut. Og han kom ut og talte til Israels barn det som var blitt befalt ham.
35Israels barn så Moses' ansikt, at Moses' ansikts hud lyste: da la Moses sløret over ansiktet igjen, inntil han gikk inn for å tale med ham.
36Og Herren talte til Moses og sa:
10Og Herren talte til Moses, og sa:
1Og Herren talte til Moses og sa,
1Og Herren talte til Moses og til Aron og sa:
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du førte dette folket opp fra dem med din kraft.
4Da Herren så at han gikk bort for å se det, ropte Gud til ham midt ut av busken og sa: «Moses, Moses.» Og han svarte: «Her er jeg.»
26Herren talte til Moses og til Aron og sa:
25Og Moses reiste seg og gikk mot Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.
3(Nå var Moses en veldig mild mann, mer enn alle andre mennesker på jorden.)
6Da disiplene hørte dette, falt de på sitt ansikt, fylt av frykt.
7Og Moses kom og kalte til seg folkets eldste, og la fram for dem alle disse ordene som Herren hadde befalt ham.
5Og han sa til Korah og hele hans menighet: I morgen vil Herren vise hvem som er hans og hvem som er hellig, og han vil la den komme nær til seg, den som han har valgt, vil han la komme nær til seg.
13Og Herren talte til Moses og sa:
21Og så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er helt forferdet og skjelver.)
3Moses sa til Aron: «Dette er det Herren talte om da han sa: 'Jeg vil bli helliget blant dem som kommer nær meg, og for hele folket vil jeg bli æret.'» Og Aron tidde.
11Og Herren talte til Moses og sa:
2Bare Moses skal nærme seg Herren, men de andre må ikke komme nær; folkene skal heller ikke gå opp med ham.
29Og Moses og Aron gikk og samlet alle Israels barns eldste.
16Og Herren talte til Moses, og sa: