Hebreerbrevet 12:18
For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, og som brenner med ild, mørke, mørke skyer og storm,
For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, og som brenner med ild, mørke, mørke skyer og storm,
Dere er ikke kommet til det fjellet som kan berøres, og som brant med ild, heller ikke til mørke, tett mørke og storm,
Dere er jo ikke kommet til et fjell som kan berøres, til flammende ild, til skodde, mørke og storm,
Dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, til flammende ild, til mulm og mørke og storm,
For dere har ikke kommet til et fjell som kan berøres, og som brenner med ild, eller til mørke, mørke, og storm,
For dere har ikke kommet til et farlig fjell, og til et som brenner med ild, og til mørke og skygge, og til storm,
For dere er ikke kommet til det berørte fjell, som brant med ild, eller til mørke, og storm,
Dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, som brenner av ild, til tåke og mørke og storm,
For dere er ikke kommet til et fjell som kan røres, og som brant med ild, og til mørke, skodde og storm
For dere er ikke kommet til et fjell som kan røres ved, brennende med ild, til mørke, skyer og storm,
For dere er ikke kommet til det fjellet som kan røres ved, og som brant med ild, og ikke til mørke og blacke og storm,
For dere har ikke kommet til fjellet som kan berøres, og som brant med ild, heller ikke til et sted preget av sorthet, mørke og storm.
For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, som sto i brann, til mørke, skyer og storm,
For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, som sto i brann, til mørke, skyer og storm,
For dere har ikke kommet til et fjell som kan berøres, brenner i ild, er omgitt av mørke, skyer og storm,
For you have not come to a mountain that can be touched, that is burning with fire, to darkness, gloom, and a storm,
For dere har ikke kommet til et håndgripelig fjell som brant med ild, til mørke, skodde og stormvind,
Thi I ere ikke komne til et bævende Bjerg, der er antændt af Ild, og til Mulm og Mørke og Uveir,
For you have not come to the mountain that may be touched and that burned with fire, and to blackness and darkness and tempest,
For ye are not come unto the mount that might be touched, and that burned with fire, nor unto blackness, and darkness, and tempest,
For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, og som brant med ild, og til mørke, svarte skyer, storm,
Dere er nemlig ikke kommet til et fjell som kan berøres og som brenner i ild, og til mørke, skodde og storm,
For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, og som brant i ild, ikke til svarthet, mørke og storm,
Dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres og som brenner med ild, eller til mørke skyer, dype skyer og voldsom vind,
For ye are not come vnto the mounte that can be touched and vnto burninge fyre nor yet to myst and darcknes and tempest of wedder
For ye are not come to ye mout that can be touched and burneth with fyre, nether yet to myst and darcknes, and tempest of wedder,
For ye are not come vnto the mount that might be touched, nor vnto burning fire, nor to blacknes and darkenes, and tempest,
For ye are not come vnto the mount that is touched, & vnto burnyng fyre, and vnto storme and darkenesse, and tempestes of weather,
¶ For ye are not come unto the mount that might be touched, and that burned with fire, nor unto blackness, and darkness, and tempest,
For you have not come to a mountain that might be touched, and that burned with fire, and to blackness, darkness, tempest,
For ye came not near to the mount touched and scorched with fire, and to blackness, and darkness, and tempest,
For ye are not come unto `a mount' that might be touched, and that burned with fire, and unto blackness, and darkness, and tempest,
For ye are not come unto [a mount] that might be touched, and that burned with fire, and unto blackness, and darkness, and tempest,
You have not come to a mountain which may be touched, and is burning with fire, and to a black cloud, and a dark smoke, and a violent wind,
For you have not come to a mountain that might be touched, and that burned with fire, and to blackness, darkness, storm,
For you have not come to something that can be touched, to a burning fire and darkness and gloom and a whirlwind
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant med ild til himmelens høyde, med mørke, skyer og tett mørke.
12Og Herren talte til dere midt ut av ilden. Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse; bare en stemme hørte dere.
19lyden av en basun, og en røst som talte ord, den stemmen som de som hørte, ba om at den ikke skulle tale mer til dem.
20(For de kunne ikke bære det som ble befalt: Selv om et dyr rører ved fjellet, skal det steines eller gjennombores med en pil.
21Og så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er helt forferdet og skjelver.)
22Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds by, til det himmelske Jerusalem, til en utallig skare av engler,
22Disse ordene talte Herren til hele forsamlingen deres på fjellet ut fra ilden, skyen og det tette mørket med en kraftig stemme, og han la ikke noe til. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.
23Og da dere hørte stemmen ut fra mørket mens fjellet brant i ild, kom dere til meg, videre stammehøvdingene deres og eldstene deres,
18Og alt folket så torden, lyn, lyden av basunen og det røykende fjellet. Og folket så det og trakk seg unna og stod langt borte.
16Og det skjedde på den tredje dagen om morgenen at det var torden og lyn, og en tykk sky over fjellet, og lyden av trompeten var meget høy; så alt folket i leiren skalv.
17Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud; og de sto ved foten av fjellet.
18Og Sinai-fjellet stod i røk, for Herren steg ned på det i ild: og røyken opp steg som røyken fra en ovn, og hele fjellet skalv kraftig.
17For dere vet at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet, for han fant ikke rom for omvendelse, enda han søkte den med tårer.
12Og du skal sette grenser for folket rundt omkring, og si: Pass dere, så dere ikke går opp på fjellet, eller rører ved kanten av det: den som rører ved fjellet, skal visselig dø.
18Og denne røst hørte vi komme fra himmelen da vi var med ham på det hellige fjell.
25Se til at dere ikke avviser ham som taler! For om de som ikke ville høre på ham som talte på jorden, ikke slapp unna, hvor mye mindre skal vi da unnslippe dersom vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen?
26Hans røst rystet jorden da, men nå har han lovet og sagt: Enda en gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.
27Denne uttrykk, 'enda en gang', viser til at de ting som kan rystes, som ting skapt, skal bli fjernet, slik at de ting som ikke kan rystes, skal bli stående.
28Derfor, siden vi mottar et rike som ikke kan rokkes, la oss være takknemlige og tjene Gud på en måte som er til behag for ham, med ærbødighet og gudsfrykt.
29For vår Gud er en fortærende ild.
15Så ta dere vel i akt, for dere så ingen skikkelse den dagen da Herren talte til dere på Horeb midt ut av ilden.
2Vær klar om morgenen, og stig opp tidlig på morgenen til fjellet Sinai, og stå der for meg på toppmøtet på fjellet.
3Ingen må komme opp med deg, og ingen må sees på hele fjellet; heller ikke skal sauene eller storfeet beite foran dette fjellet.
12Glimtet foran ham brøt gjennom skyene, med hagl og ildglo.
4Herren snakket med dere ansikt til ansikt på fjellet midt ut fra ilden.
5Jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å overbringe Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet, og han sa,
36Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden viste han deg sitt store ild, og du hørte hans ord midt ut av ilden.
16Slik som du ønsket av Herren din Gud ved Horeb dagen for forsamlingen, da du sa: La meg ikke høre Herrens, min Guds, stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.
21Og folket stod langt borte, men Moses nærmet seg det dype mørket der Gud var.
4Dere har ennå ikke motstått til blodet i kampen mot synden.
5Og dere har glemt formaningen som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og bli ikke motløs når du blir refset av ham.
8Også ved Horeb vakte dere Herrens vrede, slik at Herren ble så harm på dere at han ville ødelegge dere.
17Moses så Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
18Moses gikk inn i midten av skyen og steg opp på fjellet; Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
15Så snudde jeg meg og gikk ned fra fjellet mens fjellet brant i ild; og paktens tavler var i mine hender.
22Ved Tabera, ved Massa, og ved Kibrot-Hattaava, provoserte dere også Herren.
20Og Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet: og Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.
33som gikk foran dere på veien, for å finne et sted hvor dere kunne sette opp teltene deres, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
5De tjener som skyggen av de himmelske ting, slik Moses ble advart av Gud da han skulle lage tabernaklet: "Se til," sa han, "at du lager alt etter det mønsteret som ble vist deg på fjellet."
23Og Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du har gitt oss befaling og sagt: Sett grenser rundt fjellet, og hellig det.
24Og Herren sa til ham: Gå ned, og kom opp igjen, du og Aron med deg; men prestene og folket skal ikke bryte gjennom for å komme opp til Herren, så han kommer over dem.
13Ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, så Israels barn ikke kunne se enden på det som ble avskaffet.
27men en viss fryktinngytende forventning om dom og en ilds vrede som skal fortære motstanderne.
11Han sa: Gå ut og stå på fjellet foran HERREN. Og se, HERREN gikk forbi, og en stor og sterk vind rev fjellene i stykker og brøt klippene i stykker foran HERREN; men HERREN var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men HERREN var ikke i jordskjelvet.
12Etter jordskjelvet kom det en ild, men HERREN var ikke i ilden. Etter ilden kom det en stille, lav stemme.
17Disse er som brønner uten vann, skyer drevet av storm; for dem er tåken av mørke holdt til evig tid.
22Og Israels barn skal ikke lenger komme nær tabernaklet for menigheten, for å unngå å pådra seg synd og dø.
6Herren vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.
43Så jeg talte til dere; men dere ville ikke høre, men trosset Herrens befaling, og dro oppover fjellene med hovmod.
18Men nå vender dere dere bort fra Herren. Dersom dere gjør opprør mot Herren i dag, vil han i morgen bli harm på hele Israels menighet.