5 Mosebok 1:43

KJV 1769 norsk

Så jeg talte til dere; men dere ville ikke høre, men trosset Herrens befaling, og dro oppover fjellene med hovmod.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:44 : 44 Men de gikk dristig opp mot fjelltoppene, tross Herrens paktsark og Moses som ikke forlot leiren.
  • Jes 63:10 : 10 Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd; derfor vendte han seg til å bli deres fiende, og han kjempet mot dem.
  • Apg 7:51 : 51 Dere stivnakkede og uomskårne på hjerte og ører, dere motstår alltid Den Hellige Ånd, slik deres fedre gjorde, så også dere.
  • Rom 8:7-8 : 7 For det kjødelige sinnet er fiendskap mot Gud, for det underordner seg ikke Guds lov, og kan heller ikke gjøre det. 8 De som er i kjødet, kan derfor ikke behage Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    26Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot Herrens, deres Guds, befaling.

    27Og dere murret i teltene deres og sa: 'Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hender for å bli ødelagt.'

  • 83%

    22Ved Tabera, ved Massa, og ved Kibrot-Hattaava, provoserte dere også Herren.

    23Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa, 'Gå opp og ta landet i besittelse som jeg har gitt dere,' gjorde dere opprør mot Herrens bud, deres Gud, dere trodde ham ikke og lyttet ikke til hans stemme.

    24Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg kjente dere.

  • 81%

    40Men dere, vend dere og begi dere ut på reisen igjen inn i ødemarken, på veien til Rødehavet.

    41Da svarte dere og sa til meg: 'Vi har syndet mot Herren, vi vil gå opp og kjempe, slik som Herren vår Gud har befalt oss.' Så tok dere på dere våpnene, hver og en, og var ivrige etter å dra opp i fjellene.

    42Men Herren sa til meg: 'Si til dem: Ikke gå opp eller kjempe, for jeg er ikke med dere, for at dere ikke skal bli slått av deres fiender.'

  • 78%

    44Og amorittene som bodde på det fjellet kom ut mot dere og jaget dere som bier gjør, og slo dere i Seir, like til Horma.

    45Og dere vendte tilbake og gråt foran Herren, men Herren ville ikke høre deres røst eller lytte til dere.

  • 77%

    40De stod opp tidlig om morgenen, gikk opp til fjelltoppens høyde og sa: Her er vi, vi vil gå opp til stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.

    41Moses sa: Hvorfor overtrer dere nå Herrens befaling? Dette vil ikke lykkes.

    42Gå ikke opp, for Herren er ikke med dere, for at dere ikke skal bli slått ned foran deres fiender.

    43For amalekittene og kanaaneerne er der foran dere, og dere vil falle for sverdet. Fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil Herren ikke være med dere.

    44Men de gikk dristig opp mot fjelltoppene, tross Herrens paktsark og Moses som ikke forlot leiren.

  • 26Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre på meg; og Herren sa til meg: La det være nok, tal ikke mer til meg om denne saken.

  • 14For dere var ulydige mot mitt ord ved vannet i ørkenen Zin, da menigheten kom i strid, og dere helliget meg ikke ved vannet foran deres øyne. Dette er Meribas vann i Kadesj, i ørkenen Zin.

  • 37Også med meg var Herren sint for deres skyld, og sa: 'Du skal heller ikke gå inn der.'

  • 75%

    7Husk, og glem ikke, hvordan du vekket Herrens vrede i ørkenen. Fra den dagen du forlot Egyptens land til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

    8Også ved Horeb vakte dere Herrens vrede, slik at Herren ble så harm på dere at han ville ødelegge dere.

  • 34Og Herren hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget, og sa:

  • 32Men i denne saken trodde dere likevel ikke på Herren deres Gud,

  • 75%

    19Og da vi dro fra Horeb, gikk vi gjennom hele den store og fryktelige ødemarken, som dere så, langs veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss; og vi kom til Kadesj-Barnea.

    20Og jeg sa til dere: Dere har kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.

  • 16Men de og våre fedre handlet hovmodig, og gjorde sine nakker stive og hørte ikke på dine bud.

  • 13Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bli i dette landet, heller ikke adlyde Herrens, deres Guds, røst,

  • 51Fordi dere forbrøt dere mot meg blant Israels barn ved Meriba-Kadesh-vannet, i ørkenen Zin; fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.

  • 14Men hvis dere ikke vil høre på meg og ikke gjør alle disse budene,

  • 2Og Herren talte til meg og sa,

  • 18Men nå vender dere dere bort fra Herren. Dersom dere gjør opprør mot Herren i dag, vil han i morgen bli harm på hele Israels menighet.

  • 6Herren vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.

  • 29Du vitnet mot dem for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine rettferdige dommer, som et menneske, hvis han følger dem, vil leve ved; de trakk skuldrene til seg, gjorde sine nakker stive og ville ikke høre.

  • 15Men hvis dere ikke adlyder Herrens stemme, men gjør opprør mot Herrens bud, da skal Herrens hånd være mot dere, som den var mot deres fedre.

  • 3Til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp med dere, for dere er et stivnakket folk, for at jeg ikke skal ødelegge dere på veien.

  • 19Hvorfor adlød du da ikke Herrens stemme, men kastet deg over byttet, og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?

  • 25men murret i teltene sine og ville ikke lytte til Herrens røst.

  • 21Jeg talte til deg i din fremgangstid, men du sa 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din måte fra din ungdom, at du ikke har lystret min røst.

  • 22Og dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss som kan utforske landet for oss, og som kan gi oss beskjed om hvilken vei vi skal ta og hvilke byer vi skal komme til.

  • 10Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; frykt ikke amorittenes guder, i hvis land dere bor, men dere har ikke adlydt min røst.

  • 21Og nå har jeg kunngjort det for dere i dag; men dere har ikke lystret Herrens, deres Guds, røst, eller noe av det han har sendt meg til å fortelle dere.

  • 21Videre ble Herren vred på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som arv.

  • 12Dette skjedde fordi de ikke adlød Herrens, deres Guds, stemme, men overtrådte hans pakt, alt det Herrens tjener Moses hadde befalt, og de ville ikke høre etter eller gjøre det.

  • 5Jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å overbringe Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet, og han sa,

  • 29Da sa jeg til dere: 'Ikke vær redde eller frykt dem.'

  • 26Herren talte til Moses og til Aron og sa:

  • 2Og dere skal ikke inngå noen avtale med innbyggerne i dette landet; dere skal rive ned deres altere: men dere har ikke adlydt min røst: hvorfor har dere gjort dette?

  • 29Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen; alle som er talt opp, fra tjue år og oppover, dere som har mumlet mot meg,

  • 14Men de lyttet ikke, men gjorde sine nakker harde som sine fedre, som ikke trodde på Herren, deres Gud.

  • 17at Herren talte til meg og sa,