Jobs bok 4:14

KJV 1769 norsk

kom frykt over meg, og skjelving, som fikk alle mine bein til å riste.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hab 3:16 : 16 Da jeg hørte det, skalv magen min; leppene mine beveget seg ved stemmen; råte kom inn i beina mine, og jeg skalv i meg selv, så jeg kunne hvile på trengselens dag, når han kommer opp mot folket, vil han invadere dem med sine hærer.
  • Luk 1:12 : 12 Da Sakarias så ham, ble han urolig, og frykt falt over ham.
  • Luk 1:29 : 29 Da hun så ham, ble hun forundret over hans ord og overveide hva slags hilsen dette kunne være.
  • Åp 1:17 : 17 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste.
  • Job 7:14 : 14 Da skremmer du meg med drømmer og gjør meg vettskremt med syner:
  • Job 33:19 : 19 Han blir også tuktet med smerte på sin seng, og hans ben er fulle av sterke smerter:
  • Sal 119:120 : 120 Mitt kjød skjelver av frykt for deg; og jeg er redd for dine dommer.
  • Jes 6:5 : 5 Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
  • Dan 10:11 : 11 Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg og reis deg opp! For nå er jeg sendt til deg. Da han talte til meg, sto jeg skjelvendes.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    15Da gikk en ånd forbi ansiktet mitt; hårene på kroppen reiste seg.

    16Den sto stille, men jeg kunne ikke kjenne dens form: et bilde var foran mine øyne, det var stille, og jeg hørte en stemme som sa:

  • 83%

    4Mitt hjerte er vondt til mote: dødsangst har falt over meg.

    5Frykt og skjelving har kommet over meg, og gru har overveldet meg.

  • 6Når jeg husker, blir jeg redd, og skjelving griper min kropp.

  • 4Mitt hjerte banket, frykt skremte meg; natten av min glede har han gjort til redsel for meg.

  • 1Også ved dette skjelver mitt hjerte og beveger seg ut av sin plass.

  • 13I tanker fra nattens syner, når dyp søvn faller på mennesker,

  • 120Mitt kjød skjelver av frykt for deg; og jeg er redd for dine dommer.

  • 14Da skremmer du meg med drømmer og gjør meg vettskremt med syner:

  • 16Da jeg hørte det, skalv magen min; leppene mine beveget seg ved stemmen; råte kom inn i beina mine, og jeg skalv i meg selv, så jeg kunne hvile på trengselens dag, når han kommer opp mot folket, vil han invadere dem med sine hærer.

  • 77%

    15Derfor er jeg urolig ved hans nærvær; når jeg tenker etter, blir jeg redd for ham.

    16For Gud gjør mitt hjerte mykt, og Den Allmektige skremmer meg.

  • 76%

    25For det jeg fryktet mest, har rammet meg, og det jeg var redd for, har kommet over meg.

    26Jeg var ikke i sikkerhet, hadde ikke hvile, og jeg var ikke rolig; likevel kom uroen.

  • 5Jeg hadde en drøm som gjorde meg redd, og tankene på mitt leie og synene i hodet mitt plaget meg.

  • 24Jeg så fjellene, og se, de skalv, og alle høydene beveget seg lett.

  • 23For ødeleggelse fra Gud har vært en terror for meg, og på grunn av hans opphøyelse kunne jeg ikke holde ut.

  • 7Skjelv, du jord, for Herrens åsyn, for Jakobs Guds nærvær;

  • 15Det ble skjelving i leiren, i marken og blant alle folkene. Forposten og de som herjet, skjelvet også, og jorden rystet; det ble en veldig skjelving.

  • 21De skal flykte inn i kløfter i fjellene og inn i kløvede klipper av frykt for Herren og hans majestets herlighet, når han reiser seg for å ryste jorden voldsomt.

  • 5Men nå har det rammet deg, og du har mistet motet; det berører deg, og du er blitt urolig.

  • 73%

    34La ham ta stokken bort fra meg, og la ikke hans frykt skremme meg.

    35Da ville jeg snakke og ikke frykte ham; men slik er det ikke med meg.

  • 21Trekk din hånd langt fra meg, og la ikke din ærefrykt gjøre meg redd.

  • 6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene hans skremte ham, slik at hoftene hans ristet og knærne slo mot hverandre.

  • 4Av frykt for ham skalv vokterne, og ble som døde.

  • 21Og så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er helt forferdet og skjelver.)

  • 4Mitt kjøtt og min hud har han gjort gammel; han har brukket mine ben.

  • 16De som ser deg, skal se nøye på deg og tenke over deg og si: Er dette mannen som fikk jorden til å beve og som rystet riker?

  • 6Frykt grep dem der, og smerte, som hos en fødende kvinne.

  • 11Tjen HERREN med frykt og gled dere med skjelving.

  • 17Mine ben er gjennomboret i meg om natten: og mine sener finner ingen ro.

  • 6Han som får jorden til å skjelve, og dens søyler rister.

  • 11Vil ikke hans majestet skremme dere, og hans ærefrykt falle over dere?

  • 11Reddsler skal skremme ham fra alle kanter, og tvinge ham til å flykte.

  • 7Da ristet og skalv jorden, fjellenes grunnvoller bevegde seg og ristet fordi han var vred.

  • 18Og det skal skje, at den som flykter fra fryktens skrik, skal falle i graven, og den som kommer opp fra graven, skal bli fanget i snaren. For himmelens luker er åpne, og jordens grunnvoller rister.

  • 4Derfor er min ånd motløs i meg; mitt hjerte er forferdet i mitt indre.

  • 4Hans lyn opplyser verden: jorden så det og skalv.

  • 30Frykt for ham, hele jorden; også verden skal stå fast, den skal ikke rokkes.

  • 3Når jeg er redd, vil jeg sette min lit til deg.

  • 8Da skalv jorden og ristet; himmelens grunnvoller beveget og ristet seg, fordi han var harm.

  • 27Når frykten kommer som en ødeleggelse, og ødeleggelsen kommer som en virvelvind; når nød og kvalm kommer over dere.

  • 5På grunn av lyden av min klage klistrer mine knokler seg til min hud.

  • 4Jeg søkte Herren, og han svarte meg og reddet meg fra alle mine frykter.

  • 5Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv av frykt.

  • 5For slik sier Herren: Vi har hørt en stemme av skjelving, av frykt, og ikke av fred.