2 Mosebok 32:10

KJV 1769 norsk

'La meg nå være, slik at min vrede kan brenne mot dem og jeg kan fortære dem, og jeg vil gjøre deg til et stort folk.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 9:14 : 14 La meg være, så jeg kan ødelegge dem og utslette deres navn under himmelen, og jeg vil gjøre deg til en nasjon mektigere og større enn dem.
  • 4 Mos 14:12 : 12 Jeg vil slå dem med pest og utslette dem, og gjøre deg til et større og sterkere folk enn dem.
  • 5 Mos 9:19 : 19 For jeg fryktet for vreden og den sterke harmen som Herren var fylt med mot dere for å ødelegge dere. Men Herren lyttet også til meg på den tiden.
  • 2 Mos 22:24 : 24 og min vrede skal flamme opp, og jeg vil drepe dere med sverdet; deres koner skal bli enker og deres barn farløse.
  • 4 Mos 16:45-48 : 45 Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan ødelegge dem i et øyeblikk. Og de falt ned på sine ansikter. 46 Og Moses sa til Aron: Ta et røkelseskar og legg ild i det fra alteret, legg på røkelse, og gå raskt til menigheten og gjør soning for dem: for det er vrede gått ut fra Herren; plagen har begynt. 47 Og Aron tok som Moses befalte, og løp inn midt i menigheten; se, plagen var begynt blant folket: han la røkelse på og gjorde soning for folket. 48 Og han stod mellom de døde og de levende; og plagen ble stoppet.
  • 4 Mos 14:19-20 : 19 Jeg ber deg, tilgi dette folkets misgjerning i samsvar med din store miskunn, som du har tilgitt dette folket helt fra Egypt til nå. 20 Herren sa: Jeg har tilgitt i samsvar med ditt ord.
  • 4 Mos 16:22 : 22 Og de falt ned på sine ansikter og sa: Å Gud, du alle kjøtts ånders Gud, skal en manns synd føre til at du er vred på hele menigheten?
  • 2 Mos 32:11 : 11 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og sterk hånd?'
  • 2 Mos 32:19 : 19 Da han nærmet seg leiren, så han kalven og dansen, og Moses' vrede brant. Han kastet tavlene ut av hendene og knuste dem under fjellet.
  • 1 Mos 18:32-33 : 32 Da sa han: Måtte ikke Herren bli vred, og jeg vil tale bare denne ene gangen: Hva om det finnes ti der? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for de ti sin skyld. 33 Og Herren dro sin vei da han var ferdig med å samtale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
  • 1 Mos 32:26-28 : 26 Og mannen sa: Slipp meg, for dagen gryr. Men Jakob svarte: Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg. 27 Da spurte mannen: Hva er ditt navn? Han svarte: Jakob. 28 Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
  • Jer 14:11 : 11 Så sa Herren til meg: Be ikke for dette folket for deres beste.
  • Jer 15:1 : 1 Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel stod foran meg, ville min sjel likevel ikke vente mot dette folket. Kast dem bort fra mitt åsyn, og la dem dra ut.
  • Jak 5:16 : 16 Bekjenn deres synder for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Den rettferdiges bønner er mektige og har stor virkning.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    12Og Herren sa til meg, 'Stå opp, gå raskt ned herfra, for ditt folk som du førte ut av Egypten har fordervet seg; de har raskt veket av fra den veien jeg befalte dem; de har laget seg et støpt bilde.'

    13Videre talte Herren til meg og sa, 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivsinnet folk.'

    14La meg være, så jeg kan ødelegge dem og utslette deres navn under himmelen, og jeg vil gjøre deg til en nasjon mektigere og større enn dem.

  • 79%

    11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og sterk hånd?'

    12'Hvorfor skulle egypterne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene, og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede, og angr denne ondskap mot ditt folk.'

    13'Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget til ved deg selv, og sa: Jeg vil gjøre deres ætt tallrik som stjernene på himmelen, og dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi til deres ætt, og de skal arve det for evig.'

  • 78%

    11Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket være ulydig mot meg, og hvor lenge vil de nekte å tro på meg til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?

    12Jeg vil slå dem med pest og utslette dem, og gjøre deg til et større og sterkere folk enn dem.

    13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du førte dette folket opp fra dem med din kraft.

  • 78%

    8De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem: de har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: 'Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egyptens land.'

    9Herren sa også til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et sta folk.'

  • 21Skill dere ut fra denne menigheten, så jeg kan ødelegge dem i et øyeblikk.

  • 10Herrens vrede flammet opp den gang, og han sverget og sa:

  • 15For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket.

  • 73%

    32'Likevel, hvis du vil tilgi deres synd—; men hvis ikke, ber jeg deg om å utslette meg fra boken du har skrevet.'

    33Herren svarte Moses: 'Den som har syndet mot meg, ham vil jeg utslette fra min bok.'

    34Gå nå og før folket til det stedet jeg har talt om. Se, min engel skal gå foran deg. Men på den dag jeg straffer, vil jeg gjengjelde deres synd mot dem.'

  • 10Kom nå, og jeg vil sende deg til farao, så du kan føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.»

  • 73%

    16Herren sa til Moses: «Se, du skal snart hvile hos dine forfedre, og dette folket vil forsake meg og følge fremmede guder i det landet de nå kommer til. De vil forlate meg og bryte den pakten jeg har inngått med dem.

    17På den dagen vil min vrede flamme opp mot dem, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de vil bli ødelagt. Mange ulykker og trengsler vil ramme dem, og de skal si: 'Er ikke disse ondskapene kommet over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?'

  • 5For Herren hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et stivnakket folk. Om et øyeblikk vil jeg komme opp blant dere og tilintetgjøre dere. Så ta av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.

  • 15For nå vil jeg strekke ut min hånd for å slå deg og ditt folk med pest, så du vil bli utryddet fra jorden.

  • 10Og Herren sa: Se, jeg inngår en pakt. Overfor hele ditt folk vil jeg gjøre underfulle ting, som ikke har vært gjort noe sted på jorden eller i noen nasjon; og hele folket blant hvilke du er, skal se Herrens verk; for det er en fryktinngytende ting jeg vil gjøre med deg.

  • 72%

    21De har gjort meg sjalu med det som ikke er noen gud; de har vakt meg til vrede med sine unyttige ting: og jeg vil gjøre dem sjalu med et folk som ikke er noe folk; jeg vil gjøre dem rasende med en tåpelig nasjon.

    22For en ild er tent i min vrede, og skal brenne til det laveste dypet, og fortære jorden med hennes grøde, og sette fjellenes grunnvoller i brann.

  • 10La oss derfor handle klokt med dem, så de ikke blir enda flere. For hvis det skulle bli krig, vil de kanskje slå seg sammen med våre fiender, kjempe mot oss og dra ut av landet.

  • 3Til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp med dere, for dere er et stivnakket folk, for at jeg ikke skal ødelegge dere på veien.

  • 10Og Herren talte til Moses, og sa:

  • 9Og Herrens vrede ble tent mot dem; og han dro bort.

  • 24og min vrede skal flamme opp, og jeg vil drepe dere med sverdet; deres koner skal bli enker og deres barn farløse.

  • 15Hvis du behandler meg slik, så drep meg, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne. La meg ikke se min elendighet.

  • 71%

    44Og Herren talte til Moses og sa:

    45Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan ødelegge dem i et øyeblikk. Og de falt ned på sine ansikter.

  • 8Alle dine tjenere skal komme til meg, bøye seg for meg og si: 'Dra bort, du og hele folket som følger deg.' Etter det vil jeg dra.» Og Moses gikk bort fra farao i stor vrede.

  • 8Men de var gjenstridige mot meg, og ville ikke høre på meg: ingen av dem kastet bort den avskyelige ting fra sine øyne, og de forlot ikke Egyptens avguder: da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullbyrde min harme mot dem i Egyptens land.

  • 26Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre på meg; og Herren sa til meg: La det være nok, tal ikke mer til meg om denne saken.

  • 32Ta også med dere deres saueflokker og buskap slik dere har sagt, og dra, og velsign meg også.

  • 17Jeg bønnfaller deg nå, la min Herres makt være stor, etter som du har sagt:

  • 23Jeg sier deg, la min sønn dra, så han kan tjene meg. Hvis du nekter å la ham dra, se, da vil jeg slå i hjel din sønn, din førstefødte.

  • 13Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, inntil hele den generasjonen som hadde gjort ondt for Herrens øyne, var gått til grunne.

  • 1Og Herren sa til Moses: Dra opp herfra, du og folket som du førte ut av Egypt, til det landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, og sa: Til din ætt vil jeg gi det.

  • 35Jeg, Herren, har sagt det: Jeg vil gjøre dette mot hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg. I denne ørkenen skal de bli oppslukt, og der skal de dø.

  • 1Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel stod foran meg, ville min sjel likevel ikke vente mot dette folket. Kast dem bort fra mitt åsyn, og la dem dra ut.

  • 22Aron svarte: 'La ikke min herres vrede brenne; du vet at dette folket er onde.'

  • 10Da talte Herren til Moses og sa:

  • 4Og Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.

  • 20Og Herrens vrede ble opptent mot Israel; og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg befalte deres fedre, og ikke har hørt på min røst;

  • 2Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort, og du skal bli til velsignelse.

  • 23Derfor sa han at han ville ødelegge dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stått fram i gapet for å vende hans vrede bort, så han ikke ødela dem.