4 Mosebok 12:9

KJV 1769 norsk

Og Herrens vrede ble tent mot dem; og han dro bort.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 17:22 : 22 Da Gud var ferdig med å snakke med ham, dro Han opp fra Abraham.
  • 4 Mos 11:1 : 1 Da folket klaget, ble Herren misfornøyd. Herren hørte det, og hans vrede ble tent. Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var ytterst i leiren.
  • Hos 5:15 : 15 Jeg vil gå min vei og vende tilbake til min plass, til de erkjenner sin skyld og søker mitt ansikt. I sin nød vil de søke meg tidlig.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 10Og skyen forlot teltet, og se, Miriam ble spedalsk, hvit som snø. Og Aron så på Miriam, og se, hun var spedalsk.

  • 20Og hele menigheten av Israels barn gikk bort fra Moses' nærvær.

  • 17På den dagen vil min vrede flamme opp mot dem, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de vil bli ødelagt. Mange ulykker og trengsler vil ramme dem, og de skal si: 'Er ikke disse ondskapene kommet over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?'

  • 10Moses hørte folket gråte gjennom hele familien, hver mann ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede ble veldig tent, og Moses var også misfornøyd.

  • 74%

    4Og Herren talte plutselig til Moses, Aron og Miriam: Kom ut, dere tre, til møteteltet. Og de tre kom ut.

    5Og Herren steg ned i skyens søyle og sto ved inngangen til teltet, og kalte på Aron og Miriam: Og de kom begge frem.

  • 8Også ved Horeb vakte dere Herrens vrede, slik at Herren ble så harm på dere at han ville ødelegge dere.

  • 1Da folket klaget, ble Herren misfornøyd. Herren hørte det, og hans vrede ble tent. Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var ytterst i leiren.

  • 10Herrens vrede flammet opp den gang, og han sverget og sa:

  • 73%

    44Og Herren talte til Moses og sa:

    45Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan ødelegge dem i et øyeblikk. Og de falt ned på sine ansikter.

  • 37Også med meg var Herren sint for deres skyld, og sa: 'Du skal heller ikke gå inn der.'

  • 26Herren talte til Moses og til Aron og sa:

  • 20Og Herrens vrede ble opptent mot Israel; og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg befalte deres fedre, og ikke har hørt på min røst;

  • 15Og Miriam ble stengt ute fra leiren i syv dager, og folket dro ikke videre før Miriam var tatt tilbake.

  • 14Da ble Herrens vrede opptent mot Moses, og han sa: Er ikke din bror Aron levitten? Jeg vet at han kan tale godt. Se, han er allerede på vei for å møte deg, og når han ser deg, vil han glede seg i hjertet.

  • 22Ved Tabera, ved Massa, og ved Kibrot-Hattaava, provoserte dere også Herren.

  • 34Og Herren hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget, og sa:

  • 10Og Herren talte til Moses, og sa:

  • 8Med ham taler jeg ansikt til ansikt, klart og tydelig, ikke i gåtefulle ord; og han skuer Herrens skikkelse. Hvorfor var dere ikke redde for å tale mot min tjener Moses?

  • 24Og Herren sa til ham: Gå ned, og kom opp igjen, du og Aron med deg; men prestene og folket skal ikke bryte gjennom for å komme opp til Herren, så han kommer over dem.

  • 72%

    10'La meg nå være, slik at min vrede kan brenne mot dem og jeg kan fortære dem, og jeg vil gjøre deg til et stort folk.'

    11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og sterk hånd?'

    12'Hvorfor skulle egypterne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene, og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede, og angr denne ondskap mot ditt folk.'

  • 32De gjorde Gud sint ved Meribas vann, og det gikk ille med Moses på grunn av dem;

  • 34Herrens sky var over dem om dagen når de dro ut fra leiren.

  • 8Alle dine tjenere skal komme til meg, bøye seg for meg og si: 'Dra bort, du og hele folket som følger deg.' Etter det vil jeg dra.» Og Moses gikk bort fra farao i stor vrede.

  • 27Og Herrens vrede flammet opp mot dette landet, for å bringe over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken.

  • 71%

    20Og Herren talte til Moses og til Aron og sa:

    21Skill dere ut fra denne menigheten, så jeg kan ødelegge dem i et øyeblikk.

  • 16Herrens vrede har delt dem; han vil ikke lenger se på dem: de har ikke respektert prestene, de har ikke hatt medlidenhet med de eldste.

  • 13Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, inntil hele den generasjonen som hadde gjort ondt for Herrens øyne, var gått til grunne.

  • 21Derfor hørte Herren dette og ble vred; en ild ble tent mot Jakob, også vrede steg opp mot Israel;

  • 59Da Gud hørte dette, ble Han vred, og Han avskydde Israel sterkt:

  • 71%

    19For jeg fryktet for vreden og den sterke harmen som Herren var fylt med mot dere for å ødelegge dere. Men Herren lyttet også til meg på den tiden.

    20Og Herren var veldig harm på Aron og ville ødelegge ham; men jeg ba også for Aron på den tiden.

  • 18Men nå vender dere dere bort fra Herren. Dersom dere gjør opprør mot Herren i dag, vil han i morgen bli harm på hele Israels menighet.

  • 26Og han talte til menigheten og sa: Jeg ber dere, dra bort fra teltene til disse onde mennene og rør ikke noe som tilhører dem, så dere ikke blir ødelagt for alle deres synder.

  • 18Derfor ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra hans åsyn; bare Judas stamme ble igjen.

  • 12Og Herren sa til meg, 'Stå opp, gå raskt ned herfra, for ditt folk som du førte ut av Egypten har fordervet seg; de har raskt veket av fra den veien jeg befalte dem; de har laget seg et støpt bilde.'

  • 42Og det skjedde, da menigheten var samlet mot Moses og Aron, at de vendte seg mot tabernaklet for menigheten: se, skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.

  • 70%

    10Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i telthelligdommen for alle Israels barn.

    11Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket være ulydig mot meg, og hvor lenge vil de nekte å tro på meg til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?

  • 26Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre på meg; og Herren sa til meg: La det være nok, tal ikke mer til meg om denne saken.

  • 13Og Herren talte til Moses og sa:

  • 23Og Herren talte til Moses og sa:

  • 11Og Herren talte til Moses og sa:

  • 33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget ferdig, ble Herrens vrede tent mot folket, og Herren slo dem med en veldig plage.

  • 40Da flammet Herrens vrede opp mot sitt folk, han forkastet sin arv.