Men de var gjenstridige mot meg, og ville ikke høre på meg: ingen av dem kastet bort den avskyelige ting fra sine øyne, og de forlot ikke Egyptens avguder: da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullbyrde min harme mot dem i Egyptens land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. De kastet ikke bort, hver og en, de vederstyggeligheter øynene deres higer etter, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville øse min vrede ut over dem og fullbyrde min harme på dem midt i Egyptens land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de motbydelige tingene som deres øyne hang ved, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville utgyte min harme over dem og gjøre ende på min vrede mot dem midt i Egypts land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de vemmelige ting som øynene deres hang ved, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem og gjøre ende på min harme mot dem midt i Egypt.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke lytte; ingen kastet av seg de avskyelige tingene, og de forlot ikke avgudene fra Egypt. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullbyrde mitt raseri mot dem midt i Egypt.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen av dem kastet bort de avskyeligheter som deres øyne var festet på, heller ikke forlot de Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem midt i Egyptens land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg; de kastet ikke bort de avskyelige tingene fra øynene sine og ga ikke slipp på Egyptens avguder.
Men de var opprørske mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet vekk de avskyeligheter deres øyne så, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg, at jeg skulle utøse min vrede over dem, for å fullføre min harme mot dem midt i Egyptens land.
Men de trosset meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de avskyelige ting fra sine øyne, og de forlot ikke Egyptens guder. Så jeg sa at jeg ville utøse min vrede over dem og fullføre min harme mot dem i Egypten.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg: hver mann kastet ikke bort de motbydelige ting fra øynene, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da tenkte jeg å utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem midt i Egypts land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Hverken kastet de bort alt som plaget deres øyne, eller forlot Egypts avguder. Da sa jeg: Jeg skal utgyte min vrede over dem og fullbyrde min harme mot dem midt i Egypt.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg: hver mann kastet ikke bort de motbydelige ting fra øynene, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da tenkte jeg å utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem midt i Egypts land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de motbydelige tingene han hadde for øynene, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullføre min harme midt i Egyptens land.
But they rebelled against me and would not listen to me; none of them got rid of the detestable things their eyes were set on, nor did they forsake the idols of Egypt. So I said I would pour out my wrath on them and unleash my anger against them in the midst of the land of Egypt.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de avskyelige avgudene som de så på, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullføre min harme mot dem midt i Egyptens land.
Men de vare gjenstridige imod mig og vilde ikke høre mig; Ingen af dem bortkastede deres Øines Vederstyggeligheder, og de forlode ikke deres (stygge) Ægypti Afguder; da sagde jeg, at jeg vilde udøse min Grumhed over dem, at fuldende min Vrede over dem, midt i Ægypti Land.
But they rebelled against me, and would not listen to me: they did not cast away every man the abominations of their eyes, nor did they forsake the idols of Egypt: then I said, I will pour out my fury upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me: they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt: then I said, I will pour out my fury upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
Men de gjorde opprør mot meg, og ville ikke høre på meg; de kastet ikke bort de avskyelige tingene for øynene sine, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem, for å fullføre min vrede mot dem midt i Egyptens land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet fra seg de vemmelige ting fra sine øyne, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg: Jeg vil øse ut min vrede over dem og tømme min harme på dem midt i Egyptens land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg; de kastet ikke bort hver mann sine avskyeligheter for sine øyne, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem i Egyptens land.
Men de ville ikke høre på meg og ga ikke akt på mine ord; de la ikke bort de avskyelige tingene deres øyne var vendt mot, eller gav opp Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville la min vrede komme over dem for å gi full virkning til min harme mot dem i Egypts land.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me; they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt. Then I said I would pour out my wrath upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me: they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt: then I said, I will pour out my fury upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they rebelled agaynst me, and wolde not folowe me: to cast awaye euery man the abhominacions of his eyes, and to forsake the Idols of Egipte. Then I made me to poure my indignacion ouer them, and to satisfie my wrath vpon them: yee euen in the myddest of the londe of Egipte.
But they rebelled against me, & would not heare me: for none cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idoles of Egypt: then I thought to powre out mine indignation vpon them, & to accomplish my wrath against them in the mids of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and woulde not hearken vnto me, they dyd not cast away euery man the abhominations of his eyes, neither dyd they forsake the idols of Egypt: then I said I woulde powre out mine indignation ouer them, and accomplishe my wrath vpon them, yea euen in the middest of the lande of Egypt.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me: they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt: then I said, I will pour out my fury upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and would not listen to me; they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt. Then I said I would pour out my wrath on them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
And -- they rebel against Me, And have not been willing to hearken to Me, Each, the detestable things of their eyes, They have not cast away, And the idols of Egypt have not forsaken, And I say -- to pour out My fury on them, To complete Mine anger against them, In the midst of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me; they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt. Then I said I would pour out my wrath upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me; they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt. Then I said I would pour out my wrath upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they would not be controlled by me, and did not give ear to me; they did not put away the disgusting things to which their eyes were turned, or give up the images of Egypt: then I said I would let loose my passion on them to give full effect to my wrath against them in the land of Egypt.
But they rebelled against me, and would not listen to me; they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt. Then I said I would pour out my wrath on them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and refused to listen to me; no one got rid of their detestable idols, nor did they abandon the idols of Egypt. Then I decided to pour out my rage on them and fully vent my anger against them in the midst of the land of Egypt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Den dagen jeg løftet min hånd til dem for å føre dem ut av Egyptens land til et land jeg hadde valgt ut for dem, som flyter av melk og honning, det herligste av alle land,
7sa jeg til dem: Kast bort hver mann de avskyelige ting fra sine øyne, og gjør dere ikke urene med Egyptens avguder: Jeg er Herren deres Gud.
21Likevel var barna gjenstridige mot meg: de fulgte ikke mine lover, de holdt ikke mine bud for å gjøre dem, som et menneske skal leve ved om han holder dem; de vanhelliget mine sabbater: da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem i ørkenen.
22Likevel trakk jeg tilbake min hånd og handlet for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget for folkene, som så at jeg førte dem ut.
13Men Israels hus var gjenstridige mot meg i ørkenen: de fulgte ikke mine lover, og de foraktet mine bud, som et menneske skal leve ved om han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de stort: da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
14Men jeg handlet for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget blant de folk som så at jeg førte dem ut.
15Likevel løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen at jeg ikke ville føre dem inn i det land jeg hadde gitt dem, som flyter av melk og honning, det herligste av alle land,
16fordi de foraktet mine bud og ikke fulgte mine lover, men vanhelliget mine sabbater: for deres hjerter fulgte etter deres avguder.
17Men jeg sparte dem fra ødeleggelse og gjorde ikke fullstendig ende på dem i ørkenen.
18Men jeg sa til deres barn i ørkenen: Gå ikke i fedrenes lover og følg ikke deres bud, og gjør dere ikke urene med deres avguder.
9Men jeg handlet for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget for folkenes øyne, blant hvem de bodde, i hvis syn jeg hadde gjort meg kjent for dem ved å føre dem ut av Egyptens land.
10Derfor lot jeg dem dra ut av Egyptens land og førte dem ut i ørkenen.
8Ved at dere egger meg til vrede med gjerningene av deres hender, ved å brenne røkelse til andre guder i landet Egypt, hvor dere har dratt for å bo, slik at dere kutter dere selv av og blir til en forbannelse og vanære blant alle nasjonene på jorden?
7Da sa Herren til Moses: 'Gå ned, for ditt folk, som du førte opp fra Egyptens land, har ødelagt seg selv.'
8De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem: de har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: 'Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egyptens land.'
18Derfor utøste jeg min vrede over dem for det blodet de hadde utgytt i landet, og for sine avguder ved hvilke de hadde gjort det urent.
18Ja, da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' og begikk store ugjerninger,
24fordi de ikke hadde fullbyrdet mine bud, men foraktet mine lover, vanhelliget mine sabbater, og deres øyne fulgte etter sine fedres avguder.
15for de har gjort det som er ondt i mine øyne, og har vekket min vrede fra den dag deres fedre dro ut av Egypt til denne dag.
25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å gjøre meg vred med alle sine henders verk, skal min vrede utøses over dette stedet og ikke bli slukket."
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Som min vrede og harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme utøses over dere når dere drar inn i Egypt; og dere skal bli en forbannelse, en forferdelse, en forbannelse og vanære, og dere skal aldri mer se dette stedet.
8Alle dine tjenere skal komme til meg, bøye seg for meg og si: 'Dra bort, du og hele folket som følger deg.' Etter det vil jeg dra.» Og Moses gikk bort fra farao i stor vrede.
4Men farao skal ikke høre på dere, så jeg kan legge min hånd på Egypt og føre fram mine hærer, mitt folk Israels barn, ut av Egyptens land med store dommer.
27Slik vil jeg få slutt på din skamløshet og din prostitusjon fra Egypt, slik at du ikke løfter dine øyne mot dem, eller minnes Egypt lenger.
31Derfor har jeg utøst min harme over dem; jeg har fortært dem med vredens ild: deres egen ferd har jeg latt komme over deres hoder, sier Herren Gud.
20Og Herrens vrede ble opptent mot Israel; og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg befalte deres fedre, og ikke har hørt på min røst;
26og jeg gjorde dem urene med sine egne gaver, idet de lot alt førstefødt passere gjennom ilden, for at jeg skulle gjøre dem ødeleggelse, slik at de skulle vite at jeg er Herren.
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også dette talte deres fedre synd mot meg ved å være troløse mot meg.
28For da jeg hadde ført dem inn i det landet jeg hadde løftet min hånd til å gi dem, så de hver høy høyde og hvert tett tre, og der bar de fram sine offer, og der frambrakte de sitt provokasjonsoffer: der laget de også sin søte duft, og der utøste de sine drikkoffer.
12Og Herren sa til meg, 'Stå opp, gå raskt ned herfra, for ditt folk som du førte ut av Egypten har fordervet seg; de har raskt veket av fra den veien jeg befalte dem; de har laget seg et støpt bilde.'
17Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder og således hisset meg til vrede med alle hendene deres verk, skal min vrede flamme opp mot dette stedet og ikke slukkes.
8Men de hørte ikke og bøyde ikke øret, men fulgte hver sin onde hjertes innbilninger. Derfor vil jeg bringe over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre, men de gjorde dem ikke.
38Og jeg vil skille ut de av dere som gjør opprør og de som gjør overtredelse mot meg: jeg vil føre dem ut av det landet hvor de bor, men de skal ikke komme inn i Israels land, og dere skal vite at jeg er Herren.
12'Hvorfor skulle egypterne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene, og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede, og angr denne ondskap mot ditt folk.'
8Slik de har gjort helt fra den dagen jeg førte dem opp fra Egypt og til denne dag, at de har forlatt meg og tjent andre guder, slik gjør de også mot deg.
25Da skal folk si: 'Fordi de forlot pakten med Herren, deres fedres Gud, som han inngikk med dem da han førte dem ut av landet Egypt.'
31Og jeg vil utøse min harme over deg, jeg vil blåse imot deg i min vredes ild, og gi deg i hendene på brutale mennesker, som er dyktige til å ødelegge.
17På den dagen vil min vrede flamme opp mot dem, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de vil bli ødelagt. Mange ulykker og trengsler vil ramme dem, og de skal si: 'Er ikke disse ondskapene kommet over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?'
18Derfor skal jeg handle i vrede: Mitt øye skal ikke spare, heller ikke skal jeg ha medlidenhet; og selv om de roper høyt for mine ører, vil jeg ikke høre dem.
6Hvorfor gjør dere hjertene harde, slik egypterne og farao gjorde? Da han hadde vist dem sine mektige under, lot de ikke folket gå, så de kunne dra av sted?
11Men mitt folk ville ikke høre på min stemme; og Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.
12Og de forlot Herren, fedrenes Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, og fulgte andre guder, gudene til de folkene som var omkring dem, og bøyde seg for dem, og vakte Herrens vrede.
8Og Herren sa til Moses og Aron: Ta en håndfull av aske fra ovnen, og la Moses kaste den opp mot himmelen for faraos øyne.
26Du drev også hor med dine nabofolk, egypterne, som hadde stor legemlighet, og du økte din utroskap for å vekke min vrede.
16Og jeg vil avsi mine dommer mot dem for all deres ondskap, for de har forlatt meg, og har brent røkelse til andre guder, og tilbedt det deres egne hender har laget.
15Og jeg vil utøse min vrede over Sin, Egypts styrke, og jeg vil kutte av No's folkemengde.
8Nå vil jeg snart utøse min vredesflamme over deg, og fullføre min vrede mot deg. Jeg vil dømme deg etter dine veier, og gjengjelde deg for alle dine avskyeligheter.
20Når jeg fører dem inn i det landet som jeg med ed lovet deres fedre, et land som flyter med melk og honning, og de har spist seg mette og blitt godt tilpass, da vil de vende seg til andre guder og dyrke dem, provosere meg og bryte min pakt.
26Men Moses sa: Det er ikke rett å gjøre slik, for vi skal ofre et slikt offer til Herren vår Gud som ville være en styggedom for egypterne; hvis vi ofrer en styggedom for egypterne foran øynene deres, vil de ikke steine oss?
19Slik vil jeg utføre dommer i Egypt, og de skal vite at jeg er Herren.