2 Mosebok 7:14
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er blitt hardt, han nekter å la folket dra.
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er blitt hardt, han nekter å la folket dra.
Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er forherdet; han nekter å la folket gå.
Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.
Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.
Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er sta. Han nekter å la folket gå.'
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket gå.
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er forherdet, han vil ikke la folket gå.
Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket dra.
Da sa Herren til Moses: 'Faraos hjerte er hardt, han vil ikke la folket dra.'
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er forherdet, han nekter å la folket gå.
Og HERREN sa til Moses: 'Faraos hjerte er forhardet; han vil ikke la folket gå.'
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er forherdet, han nekter å la folket gå.
Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er hardt. Han nekter å la folket gå.'
Then the Lord said to Moses, "Pharaoh’s heart is stubborn; he refuses to let the people go.
Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.'
Og Herren sagde til Mose: Pharaos Hjerte er haardt, han vægrer sig for at lade Folket fare.
And the LORD said to Moses, Pharaoh's heart is hardened, he refuses to let the people go.
And the LORD said unto Moses, Pharaoh's heart is hardened, he refuseth to let the people go.
Herren sa til Moses: "Faraos hjerte er hardt. Han nekter å la folket dra.
Og Herren sa til Moses: "Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket dra.
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket gå.
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er uforandret; han vil ikke la folket gå.
Than sayde the Lorde vnto Moses. Pharaos herte is hardened, and he refuseth to let the people goo.
And the LORDE sayde vnto Moses: The hert of Pharao is hardened, he refuseth to let ye people go.
The Lorde then saide vnto Moses, Pharaohs heart is obstinate, hee refuseth to let the people goe.
The Lorde also sayde vnto Moyses: Pharaos heart is hardened, he refuseth to let the people go.
¶ And the LORD said unto Moses, Pharaoh's heart [is] hardened, he refuseth to let the people go.
Yahweh said to Moses, "Pharaoh's heart is stubborn. He refuses to let the people go.
And Jehovah saith unto Moses, `The heart of Pharaoh hath been hard, he hath refused to send the people away;
And Jehovah said unto Moses, Pharaoh's heart is stubborn, he refuseth to let the people go.
And Jehovah said unto Moses, Pharaoh's heart is stubborn, he refuseth to let the people go.
And the Lord said to Moses and Aaron, Pharaoh's heart is unchanged; he will not let the people go.
Yahweh said to Moses, "Pharaoh's heart is stubborn. He refuses to let the people go.
The First Blow: Water to Blood The LORD said to Moses,“Pharaoh’s heart is hard; he refuses to release the people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og Herren gjorde faraos hjerte hardt, slik at han ikke hørte på dem, akkurat som Herren hadde sagt.
27Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra.
34Men da farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, syndet han igjen, og hans hjerte ble hardt, likeledes hans tjeneres.
35Faraos hjerte var hardt, og han ville ikke la Israels barn dra, som Herren hadde sagt ved Moses.
12Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt til Moses.
13Så sa Herren til Moses: Stå opp tidlig om morgenen, og still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
9Herren sa til Moses: «Farao vil ikke lytte til dere, slik at mine under kan bli mange i Egypt.»
10Moses og Aron utførte alle disse undrene foran farao, men Herren gjorde faraos hjerte hardt, så han ikke lot Israels barn dra ut av landet.
1Og Herren sa til Moses: Gå inn til faraoen, for jeg har forherdet hans hjerte, og hjertene til hans tjenere, så jeg kan vise mine tegn for ham.
20Men Herren forherdet faraos hjerte, så han ikke ville la Israels barn dra.
32Men Farao forherdet sitt hjerte igjen denne gangen også, og han lot ikke folket dra.
15Men da Farao så at det var lettelse, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
22Og de egyptiske trollmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster, og faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
23Farao snudde seg og gikk inn i huset sitt, og brydde seg ikke om dette heller.
21Herren sa til Moses: Når du kommer tilbake til Egypt, se til at du gjør alle de undrene for farao som jeg har lagt i din hånd. Men jeg vil gjøre hans hjerte hardt, så han ikke lar folket dra.
7Og farao sendte bud, og se, ikke én av Israels barns buskap var død. Men faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket dra.
8Herren gjorde faraos, Egypts konge, hjerte hardt, og han forfulgte Israels barn, mens de drog ut med stor makt.
6Hvorfor gjør dere hjertene harde, slik egypterne og farao gjorde? Da han hadde vist dem sine mektige under, lot de ikke folket gå, så de kunne dra av sted?
19Da sa trollmennene til Farao: Dette er Guds finger: men Farao forherdet sitt hjerte og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
20Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen og stå foran Farao. Se, han går til vannet, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
3For farao vil si om Israels barn: «De har gått seg bort i landet, ørkenen har stengt dem inne.»
4Jeg skal gjøre faraos hjerte hardt, så han vil forfølge dem; og jeg skal bli æret gjennom farao og hele hans hær, slik at egypterne skal forstå at jeg er Herren. Og de gjorde som de ble fortalt.
5Da det ble rapportert til Egypts konge at folket hadde flyktet, forandret både faraos og hans tjeneres hjerte seg mot folket, og de sa: «Hvorfor har vi gjort dette og latt Israel gå fra å tjene oss?»
3Og jeg vil gjøre faraos hjerte hardt og øke mine tegn og under i Egyptens land.
4Men farao skal ikke høre på dere, så jeg kan legge min hånd på Egypt og føre fram mine hærer, mitt folk Israels barn, ut av Egyptens land med store dommer.
1Og Herren talte til Moses: Gå til Farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
1Da sa Herren til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
2For hvis du nekter å slippe dem, og fortsatt holder dem tilbake,
3Så gikk Moses og Aron til faraoen og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, slik at de kan tjene meg.
4For dersom du nekter å la mitt folk dra, se, i morgen vil jeg føre gresshopper inn i ditt land.
15Gå til farao om morgenen; se, han går ut til vannet, og du skal stå ved elvebredden når han kommer, og ta staven som ble til en slange i hånden.
16Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen. Men hittil har du ikke lyttet.
1Etterpå gikk Moses og Aron inn til farao og sa til ham: «Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde en fest for meg i ørkenen.»
2Men farao sa: «Hvem er Herren, som jeg skulle adlyde hans stemme og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren og vil heller ikke la Israel dra.»
10Da talte Herren til Moses og sa:
11Gå inn og snakk med farao, kongen av Egypt, slik at han lar Israels barn dra ut av hans land.
1Da sa Herren til Moses: Nå skal du se hva jeg vil gjøre med farao. Med en sterk hånd skal han la dem dra, og med en sterk hånd skal han drive dem ut av sitt land.
17Og jeg, se, jeg vil gjøre egypternes hjerte hardt, og de skal følge etter dem. Jeg skal bli æret gjennom farao og over hele hans hær, over hans vogner og ryttere.
1Herren sa til Moses: «Jeg vil bringe enda en plage over farao og Egypt. Etter det vil han la dere dra herfra. Når han lar dere gå, vil han faktisk drive dere helt ut.»
9Herren sa også til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et sta folk.'
17Men du fortsetter å reise deg mot folket mitt og nekter å la dem gå.
8Da ble Moses og Aron ført tilbake til faraoen, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud. Men hvem er det som skal dra?
19Men jeg vet at Egypts konge ikke vil la dere dra, ikke engang under en sterk hånd.
30Men Sihon, kongen av Hesjbon, ville ikke la oss gå gjennom, for Herren din Gud hadde forherdet hans ånd og gjort hans hjerte hardt, så han skulle bli overgitt i din hånd, slik som det vises i dag.
23Jeg sier deg, la min sønn dra, så han kan tjene meg. Hvis du nekter å la ham dra, se, da vil jeg slå i hjel din sønn, din førstefødte.
4Da sa kongen i Egypt til dem: «Moses og Aron, hvorfor vil dere ta folket bort fra arbeidet deres? Kom tilbake til byrdene deres.»
29Moses sa da: Se, jeg går bort fra deg, og jeg vil be til Herren om at fluesvermene skal vike fra Farao, hans tjenere og hans folk i morgen; men la ikke Farao bedra seg igjen og holde folket tilbake fra å ofre til Herren.
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du førte dette folket opp fra dem med din kraft.