2 Mosebok 8:19
Da sa trollmennene til Farao: Dette er Guds finger: men Farao forherdet sitt hjerte og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Da sa trollmennene til Farao: Dette er Guds finger: men Farao forherdet sitt hjerte og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Da sa trollmennene til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte var forherdet, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt. I morgen skal dette tegnet skje.»
Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.
"Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje."
Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
Da sa magikerne til Farao: Dette er Guds finger; men Faraos hjerte ble hardnet, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men faraos hjerte var hardt, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
Jeg skal sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.'
Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men faraos hjerte ble forherdet, og han lyttet ikke til dem, slik som Herren hadde sagt.
Da sa magikerne til Farao: «Dette er Guds finger!» Men Faraos hjerte ble herdet, og han hørte ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men faraos hjerte ble forherdet, og han lyttet ikke til dem, slik som Herren hadde sagt.
Jeg vil legge et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.
I will make a distinction between my people and your people. This sign will take place tomorrow.
Jeg vil gjøre et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette skje.'
Da sagde Koglerne til Pharao: Det er Guds Finger; men Pharaos Hjerte forhærdedes, at han hørte dem ikke, saasom Herren havde sagt.
Then the magicians said to Pharaoh, This is the finger of God: and Pharaoh's heart was hardened, and he did not listen to them; as the LORD had said.
Then the magicians said unto Pharaoh, This is the finger of God: and Pharaoh's heart was hardened, and he hearkened not unto them; as the LORD had said.
Da sa magikerne til farao: «Dette er Guds finger.» Men faraos hjerte ble hardt, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
Spåmennene sa til farao: «Dette er Guds finger.» Men faraos hjerte var hardt, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men farao forherdet hjertet sitt og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Da sa trollmennene til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte var hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Then sayde the enchaunters vnto Pharao: it is the fingre of God. Neuerthelater Pharaos herte was hardened and he regarded them not, as the Lorde had sayde.
Then sayde ye Sorcerers vnto Pharao: It is the fynger of God. But Pharaos hert was hardened, & he herkened not vnto the, euen as the LORDE had sayde.
Then saide the enchanters vnto Pharaoh, This is the finger of God. But Pharaohs heart remained obstinate, and hee hearkened not vnto them, as the Lorde had said.
Then said the enchaunters vnto Pharao: this is the finger of God. And Pharaos heart remayned obstinate, and he hearkened not vnto them, euen as the Lorde had sayde.
Then the magicians said unto Pharaoh, This [is] the finger of God: and Pharaoh's heart was hardened, and he hearkened not unto them; as the LORD had said.
Then the magicians said to Pharaoh, "This is the finger of God:" and Pharaoh's heart was hardened, and he didn't listen to them; as Yahweh had spoken.
and the scribes say unto Pharaoh, `It `is' the finger of God;' and the heart of Pharaoh is strong, and he hath not hearkened unto them, as Jehovah hath spoken.
Then the magicians said unto Pharaoh, This is the finger of God: and Pharaoh's heart was hardened, and he hearkened not unto them; as Jehovah had spoken.
Then the magicians said unto Pharaoh, This is the finger of God: and Pharaoh's heart was hardened, and he hearkened not unto them; as Jehovah had spoken.
Then the wonder-workers said to Pharaoh, This is the finger of God: but Pharaoh's heart was hard, and he did not give ear to them, as the Lord had said.
Then the magicians said to Pharaoh, "This is the finger of God:" and Pharaoh's heart was hardened, and he didn't listen to them; as Yahweh had spoken.
The magicians said to Pharaoh,“It is the finger of God!” But Pharaoh’s heart remained hard, and he did not listen to them, just as the LORD had predicted.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Og de egyptiske trollmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster, og faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
23Farao snudde seg og gikk inn i huset sitt, og brydde seg ikke om dette heller.
11Og magikerne kunne ikke stå foran Moses på grunn av byllene, for de var kommet på magikerne så vel som på alle egypterne.
12Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt til Moses.
13Så sa Herren til Moses: Stå opp tidlig om morgenen, og still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
14For denne gangen vil jeg sende alle mine plager mot ditt hjerte og mot dine tjenere og ditt folk, for at du skal innse at det ikke er noen som meg på hele jorden.
13Og Herren gjorde faraos hjerte hardt, slik at han ikke hørte på dem, akkurat som Herren hadde sagt.
14Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er blitt hardt, han nekter å la folket dra.
15Men da Farao så at det var lettelse, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
34Men da farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, syndet han igjen, og hans hjerte ble hardt, likeledes hans tjeneres.
35Faraos hjerte var hardt, og han ville ikke la Israels barn dra, som Herren hadde sagt ved Moses.
1Og Herren sa til Moses: Gå inn til faraoen, for jeg har forherdet hans hjerte, og hjertene til hans tjenere, så jeg kan vise mine tegn for ham.
8Alle dine tjenere skal komme til meg, bøye seg for meg og si: 'Dra bort, du og hele folket som følger deg.' Etter det vil jeg dra.» Og Moses gikk bort fra farao i stor vrede.
9Herren sa til Moses: «Farao vil ikke lytte til dere, slik at mine under kan bli mange i Egypt.»
10Moses og Aron utførte alle disse undrene foran farao, men Herren gjorde faraos hjerte hardt, så han ikke lot Israels barn dra ut av landet.
20Men Herren forherdet faraos hjerte, så han ikke ville la Israels barn dra.
27Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra.
8Herren gjorde faraos, Egypts konge, hjerte hardt, og han forfulgte Israels barn, mens de drog ut med stor makt.
20Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen og stå foran Farao. Se, han går til vannet, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
21Herren sa til Moses: Når du kommer tilbake til Egypt, se til at du gjør alle de undrene for farao som jeg har lagt i din hånd. Men jeg vil gjøre hans hjerte hardt, så han ikke lar folket dra.
32Men Farao forherdet sitt hjerte igjen denne gangen også, og han lot ikke folket dra.
9Når farao sier til dere: Vis et tegn for dere, da skal du si til Aron: Ta din stav og kast den foran farao, og den skal bli til en slange.
10Så gikk Moses og Aron inn til farao og gjorde som Herren hadde befalt. Aron kastet staven foran farao og hans tjenere, og den ble til en slange.
11Da kalte farao også på de vise menn og trollmenn. Og disse egyptiske trollmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster.
7Og farao sendte bud, og se, ikke én av Israels barns buskap var død. Men faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket dra.
8Og Herren sa til Moses og Aron: Ta en håndfull av aske fra ovnen, og la Moses kaste den opp mot himmelen for faraos øyne.
6Hvorfor gjør dere hjertene harde, slik egypterne og farao gjorde? Da han hadde vist dem sine mektige under, lot de ikke folket gå, så de kunne dra av sted?
18Og trollmennene forsøkte også å fremkalle mygg med sine trolldomskunster, men de kunne ikke; så myggen ble på både mennesker og dyr.
3Og jeg vil gjøre faraos hjerte hardt og øke mine tegn og under i Egyptens land.
4Men farao skal ikke høre på dere, så jeg kan legge min hånd på Egypt og føre fram mine hærer, mitt folk Israels barn, ut av Egyptens land med store dommer.
4Jeg skal gjøre faraos hjerte hardt, så han vil forfølge dem; og jeg skal bli æret gjennom farao og hele hans hær, slik at egypterne skal forstå at jeg er Herren. Og de gjorde som de ble fortalt.
5Da det ble rapportert til Egypts konge at folket hadde flyktet, forandret både faraos og hans tjeneres hjerte seg mot folket, og de sa: «Hvorfor har vi gjort dette og latt Israel gå fra å tjene oss?»
7Og trollmennene gjorde det samme med sine magiske kunster og fikk opp frosker over hele Egypt.
8Da kalte Farao på Moses og Aron og sa: Be til Herren om å ta bort froskene fra meg og mitt folk, så vil jeg la folket dra for å ofre til Herren.
1Og Herren talte til Moses: Gå til Farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
1Da sa Herren til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
3Så gikk Moses og Aron til faraoen og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, slik at de kan tjene meg.
9Han sendte tegn og under midt iblant deg, Egypt, mot Farao og alle hans tjenere.
1Da sa Herren til Moses: Nå skal du se hva jeg vil gjøre med farao. Med en sterk hånd skal han la dem dra, og med en sterk hånd skal han drive dem ut av sitt land.
17Og jeg, se, jeg vil gjøre egypternes hjerte hardt, og de skal følge etter dem. Jeg skal bli æret gjennom farao og over hele hans hær, over hans vogner og ryttere.
2Men farao sa: «Hvem er Herren, som jeg skulle adlyde hans stemme og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren og vil heller ikke la Israel dra.»
8Da ble Moses og Aron ført tilbake til faraoen, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud. Men hvem er det som skal dra?
20Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt. Aron løftet opp staven og slo vannet i elven foran farao og hans tjenere, og alt vannet i elven ble til blod.
19Men jeg vet at Egypts konge ikke vil la dere dra, ikke engang under en sterk hånd.
11i alle de tegn og undere som Herren sendte ham til å gjøre i Egyptens land, for farao, alle hans tjenere og hele hans land,
17For Skriften sier til Farao: Nettopp derfor har jeg oppreist deg, for at jeg skal kunne vise min makt i deg, og at mitt navn skal bli forkynt over hele jorden.
29at Herren talte til Moses og sa: Jeg er Herren: Si til farao, kongen av Egypt, alt hva jeg taler til deg.
24Og Herren gjorde som han hadde sagt; og det kom en svær sverm av fluer inn i faraos hus, hans tjeneres hus og over hele Egypt. Landet ble ødelagt av grunn av fluesvermene.