1 Mosebok 43:10

KJV 1769 norsk

Hvis vi ikke hadde nølt, kunne vi nå ha vært tilbake en andre gang.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 19:16 : 16 Mens han holdt igjen, tok mennene ham ved hånden, og hans kone og hans to døtre ved hendene, fordi Herren var barmhjertig mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 74%

    2 Da de hadde spist opp kornet de hadde hentet fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.

    3 Juda svarte ham og sa: Mannen ga oss en sterk advarsel og sa: Dere får ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med.

    4 Hvis du sender vår bror med oss, skal vi dra ned og kjøpe mat til deg.

    5 Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra ned, for mannen sa til oss: Dere får ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med.

    6 Da sa Israel: Hvorfor har dere gjort så ille mot meg ved å fortelle mannen at dere hadde en bror?

    7 De svarte: Mannen spurte nøye om oss og vår slekt, og sa: Lever deres far ennå? Har dere en annen bror? Og vi svarte ham slik han spurte oss. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med deres bror ned?

    8 Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted, at vi kan leve og ikke dø, både vi og du og også våre små.

    9 Jeg vil garantere ham; av min hånd kan du kreve ham. Hvis jeg ikke tar ham tilbake til deg og lar ham stå foran deg, skal jeg bære skylden for alltid.

  • 74%

    22 Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far, for hvis han forlater sin far, vil faren dø.

    23 Og du sa til dine tjenere: Hvis ikke deres yngste bror kommer med dere, vil dere ikke få se meg igjen.

    24 Og det skjedde da vi kom tilbake til din tjener vår far, at vi fortalte ham min herres ord.

    25 Og vår far sa: Dra tilbake og kjøp oss litt mat.

    26 Og vi sa: Vi kan ikke dra ned; hvis vår yngste bror er med oss, da vil vi dra ned, for vi kan ikke møte mannen uten at vår yngste bror er med oss.

    27 Og din tjener min far sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner.

  • 74%

    11 Da sa deres far Israel til dem: Hvis det må være slik, så gjør dette: Ta av de beste fruktene i landet i deres sekker, og gi mannen en gave, litt balsam og litt honning, krydder og myrra, nøtter og mandler.

    12 Og ta dobbelt med penger i hånden deres, og pengene som ble lagt tilbake i munnen på sekkene deres, ta dem med igjen. Kanskje var det en feil.

    13 Ta også deres bror, reis og dra tilbake til mannen.

    14 Måtte Gud den allmektige gi dere nåde for mannen, så han lar deres andre bror og Benjamin gå. Hvis jeg mister mine barn, så er jeg berøvet barn.

    15 Mennene tok gaven, tok dobbelt med penger i hånden, og Benjamin; og de reiste og dro ned til Egypt og sto foran Josef.

  • 73%

    32 For din tjener ble garantist for gutten overfor min far, og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for alltid.

    33 Så la nå din tjener bli igjen i stedet for gutten som min herres slave, og la gutten dra opp sammen med sine brødre.

    34 For hvordan skal jeg dra opp til min far hvis gutten ikke er med meg? La meg ikke se den ulykken som da vil ramme min far.

  • 72%

    20 og sa: Herre, vi kom faktisk ned første gang for å kjøpe mat,

    21 men da vi kom til vertshuset, åpnet vi sekkene våre, og se, hver manns penger lå i munnen på sekken, våre penger i full vekt, og vi har tatt dem med tilbake i hånden.

    22 Og vi har også tatt med andre penger for å kjøpe mat: vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene.

  • 71%

    30 Mannen som hersker over landet snakket hardt til oss og mente vi var spioner.

    31 Men vi sa til ham: Vi er ærlige menn, ikke spioner.

    32 Vi er tolv brødre, sønner av én far. En er ikke lenger, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.

    33 Herren over landet sa til oss: På denne måten kan jeg vite at dere er ærlige menn: La en av brødrene deres bli hos meg, ta så mat for hungersnøden i hjemmene deres og dra av sted.

    34 Men ta hit deres yngste bror til meg, så jeg kan vite dere ikke er spioner, men ærlige menn. Da vil jeg gi dere tilbake broren deres og dere kan fritt handle i landet.

  • 71%

    7 Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre disse ordene? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.

    8 Se, pengene som vi fant i sekkenes munning, tok vi med tilbake til deg fra Kanaans land. Hvorfor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?

  • 70%

    20 Men ta hit den yngste broren deres så ordene deres kan bevises, og dere ikke skal dø. Og de gjorde så.

    21 Da sa de til hverandre: Vi er virkelig skyldige når det gjelder vår bror, fordi vi så sorgen i hans sjel da han ba oss, men vi hørte ikke. Derfor har denne trengsel kommet over oss.

  • 30 Så nå, når jeg kommer til din tjener min far, og gutten ikke er med oss, og hans liv er knyttet til guttenes liv;

  • 15 Og i sannhet, hvis de hadde tenkt på det landet de hadde forlatt, kunne de ha hatt anledning til å vende tilbake.

  • 3 Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og at våre koner og barn skal bli krigsbytte? Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?

  • 18 Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang, at vi blir tatt inn, så han kan finne en anledning mot oss, kaste seg over oss og gjøre oss til slaver, og ta våre esler.

  • 13 Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bli i dette landet, heller ikke adlyde Herrens, deres Guds, røst,

  • 20 Og vi sa til min herre: Vi har en far, en gammel mann, og en ung sønn av hans alderdom, som er liten, og hans bror er død, og han er den eneste som er igjen etter hans mor, og faren elsker ham.

  • 18 Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før alle Israels barn har fått hver sin arv.

  • 9 Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer til dere, da skal vi stå stille der vi er, og ikke gå opp til dem.

  • 31 Moses sa: Forlat oss ikke, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.

  • 15 På denne måten skal dere prøves: Ved faraos liv, dere skal ikke reise herfra uten at deres yngste bror kommer hit.

  • 24 Hvis vi ikke heller gjorde det av frykt for dette, og sa: I fremtiden kan deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?