Hebreerne 11:21
Ved tro, da han skulle dø, velsignet Jakob begge sønnene til Josef; og tilbad, mens han lente seg over toppen av staven sin.
Ved tro, da han skulle dø, velsignet Jakob begge sønnene til Josef; og tilbad, mens han lente seg over toppen av staven sin.
Ved tro velsignet Jakob, da han lå for døden, begge Josefs sønner; og han tilba, bøyd over enden av staven sin.
Ved tro velsignet Jakob, da han var i ferd med å dø, hver av Josefs sønner, og han tilba bøyd over enden av staven sin.
I tro velsignet Jakob, da han var døende, hver av Josefs sønner; og han tilba, støttet til toppen av staven sin.
Ved tro velsignet Jakob, da han døde, hver av sønnene til Josef; og han tilba, lent mot toppen av sin stav.
Ved tro velsignet Jakob hver av Josefs sønner når han døde, og han tilbad mens han støtte seg på sin stokk.
I tro velsignet Jacob, da han skulle dø, hver av Josefs sønner og tilba, mens han lente seg mot toppen av staven sin.
Ved tro, da Jakob var døende, velsignet han begge sønnene til Josef; og han tilba, mens han lente seg mot sin stokk.
Ved tro, da Jakob var døende, velsignet han hver av Josefs sønner og tilba, leanende på toppen av sin stav.
Ved tro velsignet Jakob, da han var døende, hver av Josefs sønner, og tilba mens han lente seg på toppen av sin stav.
Ved tro velsignet den døende Jakob begge sønnene til Josef, mens han tilba og lente seg over toppen av sin stav.
By faith Jacob, when he was dying, blessed each of the sons of Joseph and worshiped, leaning on the top of his staff.
Ved tro, da Jakob var nær ved å dø, velsignet han begge Josefs sønner og tilbød tilbedelse mens han hvilte på toppen av sin stav.
Ved tro velsignet Jakob da han lå for døden begge sønnene til Josef, og han tilba mens han støttet seg til enden av staven sin.
Ved tro velsignet Jakob da han lå for døden begge sønnene til Josef, og han tilba mens han støttet seg til enden av staven sin.
Ved tro velsignet Jakob hver av Josefs sønner da han var døende, og tilba mens han lente seg på toppen av staven sin.
Ved tro velsignet Jakob, da han døde, hver av Josefs sønner, og tilba, støttet til spissen av sin stav.
Formedelst Tro velsignede Jakob, der han døde, hver af Josephs Sønner og tilbad, (bøiende sig) over Knappen af sin Stav.
By faith Jacob, when he was dying, blessed each of the sons of Joseph, and worshiped, leaning on the top of his staff.
By faith Jacob, when he was a dying, blessed both the sons of Joseph; and worshipped, leaning upon the top of his staff.
Ved tro velsignet Jakob, mens han var døende, hver av Josefs sønner, og han tilba, lent mot toppen av sin stav.
Ved tro velsignet Jakob, da han skulle dø, hver av Josefs sønner, og tilba på toppen av sin stav.
Ved tro, da Jakob lå for døden, velsignet han hver av Josefs sønner og tilbad mens han lente seg til toppen av staven.
Ved tro velsignet Jakob ved sin død hver av Josefs sønner og tilba, lent til toppen av sin stav.
By faith{G4102} Jacob,{G2384} when he was dying,{G599} blessed{G2127} each{G1538} of the sons{G5207} of Joseph;{G2501} and{G2532} worshipped,{G4352} [leaning] upon{G1909} the top{G206} of{G4464} his{G846} staff.{G4464}
By faith{G4102} Jacob{G2384}, when he was a dying{G599}{(G5723)}, blessed{G2127}{(G5656)} both{G1538} the sons{G5207} of Joseph{G2501}; and{G2532} worshipped{G4352}{(G5656)}, leaning upon{G1909} the top{G206} of his{G846} staff{G4464}.
By fayth Iacob when he was a dyinge blessed both the sonnes of Ioseph and bowed him selfe towarde the toppe of his cepter.
By faith Iacob, whan he was a dyenge, blessed both the sonnes off Ioseph, & bowed himselfe towarde the toppe of his cepter.
By faith Iacob when he was a dying, blessed both the sonnes of Ioseph, and leaning on the ende of his staffe, worshipped God.
By fayth Iacob when he was a dying, blessed both the sonnes of Ioseph, and worshypped towarde the toppe of his scepter.
By faith Jacob, when he was a dying, blessed both the sons of Joseph; and worshipped, [leaning] upon the top of his staff.
By faith, Jacob, when he was dying, blessed each of the sons of Joseph, and worshiped, leaning on the top of his staff.
by faith Jacob dying -- each of the sons of Joseph did bless, and did bow down upon the top of his staff;
By faith Jacob, when he was dying, blessed each of the sons of Joseph; and worshipped, `leaning' upon the top of his staff.
By faith Jacob, when he was dying, blessed each of the sons of Joseph; and worshipped, [leaning] upon the top of his staff.
By faith Jacob gave a blessing to the two sons of Joseph, when he was near to death; and gave God worship, supported by his stick.
By faith, Jacob, when he was dying, blessed each of the sons of Joseph, and worshiped, leaning on the top of his staff.
By faith Jacob, as he was dying, blessed each of the sons of Joseph and worshiped as he leaned on his staff.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Ved tro, da Josef skulle dø, nevnte han israelittenes utreise og ga befaling om beinene sine.
20 Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau for fremtidige ting.
12 Og Josef tok dem ut fra mellom sine knær, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
13 Og Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær til ham.
14 Og Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode og korsla armene med vilje; for Manasse var den førstefødte.
15 Og han velsignet Josef og sa: Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har tatt vare på meg hele mitt liv til denne dag,
33 Og da Jakob hadde sluttet å gi sine befalninger til sønnene, trakk han bena opp i sengen og utåndet, og han ble forent med sine forfedre.
2 Og noen fortalte det til Jakob og sa: Se, din sønn Josef kommer til deg. Da styrket Israel seg selv og satte seg opp i sengen.
21 Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
15 Så dro Jakob ned til Egypt, og han døde, han og våre fedre.
28 Jakob levde i Egypts land i sytten år, så alt Jakob levde var hundre og førtisyv år.
29 Da nærmet tiden seg for Israels død, og han kalte sin sønn Josef til seg og sa: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, legg da din hånd under mitt lår og vis meg troskap og godhet: Ikke gravlegg meg i Egypt.
7 Og Josef førte inn Jakob, sin far, og stilte ham foran farao, og Jakob velsignet farao.
24 Josef sa til brødrene sine: «Jeg dør, men Gud vil visselig besøke dere og føre dere opp fra dette landet til det landet han lovet Abraham, Isak og Jakob.
25 Og Josef tok et løfte av Israels barn og sa: «Gud vil visselig besøke dere, og dere skal føre mine bein opp herfra.»
26 Så døde Josef, hundre og ti år gammel, og de balsamerte ham og la ham i en kiste i Egypt.
10 Nå var Israels øyne svekket på grunn av alder, slik at han ikke kunne se. Og han førte dem nær til ham; og han kysset dem og omfavnet dem.
29 Isak utåndet, døde og ble samlet til sitt folk, gammel og mett av dager, og hans sønner, Esau og Jakob, begravde ham.
31 Da sa han: Sverg for meg. Og han svor for ham. Og Israel bøyde seg i ærbødighet ved sengens hode.
30 Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ditt ansikt og vet at du ennå lever.»
7 Lea kom også nær med sine barn, og bøyde seg. Til slutt kom Josef nær med Rakel, og de bøyde seg.
1 Og Jakob kalte på sønnene sine og sa: Samle dere, så jeg kan fortelle dere hva som vil hende dere i de siste dager.
3 Og han gikk foran dem og bøyde seg til jorden syv ganger, frem til han kom nær sin bror.
26 Og de fortalte ham: «Josef lever ennå, og han er hersker over hele Egypt.» Da ble Jakobs hjerte lammet, for han trodde dem ikke.
17 Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, var dette misbehagelig for ham, og han tok fatt i sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.