Hebreerne 11:21

KJV 1769 norsk

Ved tro, da han skulle dø, velsignet Jakob begge sønnene til Josef; og tilbad, mens han lente seg over toppen av staven sin.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 47:31-48:1 : 31 Da sa han: Sverg for meg. Og han svor for ham. Og Israel bøyde seg i ærbødighet ved sengens hode. 1 Etter disse hendelsene ble det fortalt til Josef: Se, din far er syk, og han tok med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
  • 1 Mos 48:5-9 : 5 Og nå er dine to sønner, Efraim og Manasse, som ble født til deg i Egypt før jeg kom til deg dit, mine; som Ruben og Simeon skal de være mine. 6 Og de barn du føder etter dem, skal være dine, og de skal kalles ved navn etter sine brødre i deres arv. 7 Men da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke vei til Efrat; og jeg begravde henne der på veien til Efrat, som er Betlehem. 8 Og Israel så Josefs sønner og sa: Hvem er disse? 9 Og Josef sa til sin far: Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Og han sa: Bring dem til meg, jeg ber deg, så vil jeg velsigne dem. 10 Nå var Israels øyne svekket på grunn av alder, slik at han ikke kunne se. Og han førte dem nær til ham; og han kysset dem og omfavnet dem. 11 Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt igjen, og se, Gud har til og med vist meg din ætt. 12 Og Josef tok dem ut fra mellom sine knær, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden. 13 Og Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær til ham. 14 Og Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode og korsla armene med vilje; for Manasse var den førstefødte. 15 Og han velsignet Josef og sa: Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har tatt vare på meg hele mitt liv til denne dag, 16 Engelen, som reddet meg fra alt ondt, velsigne guttene; og la mitt navn leve videre gjennom dem, og mine fedres navn Abraham og Isak; og la dem vokse til en stor mengde midt i jorden. 17 Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, var dette misbehagelig for ham, og han tok fatt i sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode. 18 Og Josef sa til sin far: Ikke slik, min far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode. 19 Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde av nasjoner. 20 Og han velsignet dem den dagen, idet han sa: I deg skal Israel velsigne, idet de sier: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse. 21 Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land. 22 Dessuten har jeg gitt deg en del mer enn dine brødre, den som jeg tok fra amorittene med mitt sverd og min bue.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 22 Ved tro, da Josef skulle dø, nevnte han israelittenes utreise og ga befaling om beinene sine.

  • 20 Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau for fremtidige ting.

  • 73%

    12 Og Josef tok dem ut fra mellom sine knær, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.

    13 Og Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær til ham.

    14 Og Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode og korsla armene med vilje; for Manasse var den førstefødte.

    15 Og han velsignet Josef og sa: Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har tatt vare på meg hele mitt liv til denne dag,

  • 33 Og da Jakob hadde sluttet å gi sine befalninger til sønnene, trakk han bena opp i sengen og utåndet, og han ble forent med sine forfedre.

  • 2 Og noen fortalte det til Jakob og sa: Se, din sønn Josef kommer til deg. Da styrket Israel seg selv og satte seg opp i sengen.

  • 21 Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

  • 15 Så dro Jakob ned til Egypt, og han døde, han og våre fedre.

  • 71%

    28 Jakob levde i Egypts land i sytten år, så alt Jakob levde var hundre og førtisyv år.

    29 Da nærmet tiden seg for Israels død, og han kalte sin sønn Josef til seg og sa: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, legg da din hånd under mitt lår og vis meg troskap og godhet: Ikke gravlegg meg i Egypt.

  • 7 Og Josef førte inn Jakob, sin far, og stilte ham foran farao, og Jakob velsignet farao.

  • 70%

    24 Josef sa til brødrene sine: «Jeg dør, men Gud vil visselig besøke dere og føre dere opp fra dette landet til det landet han lovet Abraham, Isak og Jakob.

    25 Og Josef tok et løfte av Israels barn og sa: «Gud vil visselig besøke dere, og dere skal føre mine bein opp herfra.»

    26 Så døde Josef, hundre og ti år gammel, og de balsamerte ham og la ham i en kiste i Egypt.

  • 10 Nå var Israels øyne svekket på grunn av alder, slik at han ikke kunne se. Og han førte dem nær til ham; og han kysset dem og omfavnet dem.

  • 29 Isak utåndet, døde og ble samlet til sitt folk, gammel og mett av dager, og hans sønner, Esau og Jakob, begravde ham.

  • 31 Da sa han: Sverg for meg. Og han svor for ham. Og Israel bøyde seg i ærbødighet ved sengens hode.

  • 30 Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ditt ansikt og vet at du ennå lever.»

  • 7 Lea kom også nær med sine barn, og bøyde seg. Til slutt kom Josef nær med Rakel, og de bøyde seg.

  • 1 Og Jakob kalte på sønnene sine og sa: Samle dere, så jeg kan fortelle dere hva som vil hende dere i de siste dager.

  • 3 Og han gikk foran dem og bøyde seg til jorden syv ganger, frem til han kom nær sin bror.

  • 26 Og de fortalte ham: «Josef lever ennå, og han er hersker over hele Egypt.» Da ble Jakobs hjerte lammet, for han trodde dem ikke.

  • 17 Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, var dette misbehagelig for ham, og han tok fatt i sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.