1 Mosebok 48:21

KJV 1769 norsk

Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 46:4 : 4 Jeg vil dra ned med deg til Egypt, og jeg vil også føre deg tilbake igjen. Og Josef skal legge sin hånd på dine øyne.»
  • 1 Mos 50:24 : 24 Josef sa til brødrene sine: «Jeg dør, men Gud vil visselig besøke dere og føre dere opp fra dette landet til det landet han lovet Abraham, Isak og Jakob.
  • 1 Mos 26:3 : 3 Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle eden jeg sverget til Abraham, din far.
  • 1 Mos 28:15 : 15 Og se, jeg er med deg og vil beskytte deg hvor du enn går, og jeg skal bringe deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
  • 1 Mos 37:1 : 1 Og Jakob bodde i landet hvor hans far hadde vært en fremmed, i Kanaans land.
  • 1 Mos 12:5 : 5 Og Abram tok med seg Sarai, sin kone, og Lot, sin brorsønn, og alle eiendelene de hadde samlet, og folkene de hadde fått i Haran. De dro av sted til Kanaan, og de kom til Kanaans land.
  • 1 Mos 15:14 : 14 Men det folket som de skal tjene, vil jeg dømme, og deretter skal de gå ut med stor rikdom.
  • 5 Mos 1:1-9 : 1 Dette er ordene som Moses talte til hele Israel på østsiden av Jordan i ødemarken, i lavlandet overfor Rødehavet, mellom Paran, Tofel, Laban, Hazerot og Dizahab. 2 (Det er elleve dagers reise fra Horeb via Seir-fjellene til Kadesj-Barnea.) 3 Det skjedde i det førtiende året, i den ellevte måneden, på den første dagen i måneden, at Moses talte til Israels barn, i henhold til alt det Herren hadde befalt ham om dem; 4 etter at han hadde slått Sihon, kongen av amorittene, som bodde i Heshbon, og Og, kongen av Basan, som bodde i Astarot ved Edrei. 5 På østsiden av Jordan, i landet Moab, begynte Moses å forklare denne loven, og sa: 6 Herren vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet. 7 Vend dere og ta deres reise, og gå til amorittenes fjell, og til alle områdene omkring, i lavlandet, i fjellene, i dalen, i sør, ved kysten, til kanaanittenes land og til Libanon, like til den store elven, Eufrat. 8 Se, jeg har gitt dere landet: Gå inn og ta det i eie, det landet som Herren med ed lovet å gi deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og deres etterkommere. 9 Og på den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke bære dere alene. 10 Herren deres Gud har gjort dere tallrike, og se, i dag er dere som stjernene på himmelen i mengde. 11 (Herren deres fedres Gud gi dere tusen ganger så mange som dere er, og velsigne dere, slik han har lovet!) 12 Hvordan kan jeg alene bære alle de byrder og stridigheter som følger med dere? 13 Velg ut vise, innsiktsfulle og erfarne personer fra deres stammer, så vil jeg sette dem til ledere over dere. 14 Og dere svarte meg og sa: Det du har sagt er godt å gjøre. 15 Så tok jeg lederne av deres stammer, vise menn, og satte dem til ledere over dere, som høvdinger over tusener, hundrevis, femti og ti, samt som offiserer blant stammene deres. 16 Og jeg påla deres dommere den gangen: Hør på sakene mellom deres brødre og døm rettferdig mellom hver mann og hans bror og den fremmede som er hos ham. 17 Dere skal ikke vise noen fordommer i dommen; dere skal høre på de små som de store; vær ikke redd for menneskers ansikt, for dommen tilhører Gud. Og den saken som er for vanskelig for dere, bring den til meg, så skal jeg høre den. 18 Og jeg befalte dere den gangen alt dere skal gjøre. 19 Og da vi dro fra Horeb, gikk vi gjennom hele den store og fryktelige ødemarken, som dere så, langs veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss; og vi kom til Kadesj-Barnea. 20 Og jeg sa til dere: Dere har kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss. 21 Se, Herren din Gud har satt landet foran deg: Gå opp og ta det i eie, slik Herren dine fedres Gud har sagt til deg; frykt ikke og bli ikke motløs. 22 Og dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss som kan utforske landet for oss, og som kan gi oss beskjed om hvilken vei vi skal ta og hvilke byer vi skal komme til. 23 Og det forslaget syntes jeg var godt, så jeg valgte ut tolv menn blant dere, en fra hver stamme. 24 Og de gikk oppover fjellet og kom til Eskoldalen og utforsket den. 25 De tok med seg frukt fra landet i hendene sine, brakte det ned til oss og ga oss beskjed: 'Dette er et godt land som Herren vår Gud har gitt oss.' 26 Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot Herrens, deres Guds, befaling. 27 Og dere murret i teltene deres og sa: 'Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hender for å bli ødelagt.' 28 Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har svekket motet vårt ved å si: 'Folket er større og høyere enn oss; byene er store og murer som rekker til himmelen. Dessuten har vi sett anakittenes barn der.' 29 Da sa jeg til dere: 'Ikke vær redde eller frykt dem.' 30 Herren deres Gud, som går foran dere, vil kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt, foran øynene deres. 31 Og i ødemarken, hvor du har sett hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann som bærer sin sønn, på hele den veien dere gikk til dere kom til dette stedet. 32 Men i denne saken trodde dere likevel ikke på Herren deres Gud, 33 som gikk foran dere på veien, for å finne et sted hvor dere kunne sette opp teltene deres, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen. 34 Og Herren hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget, og sa: 35 Sannelig, ingen av disse mennene i denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre, 36 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne; han skal se det, og han skal få det landet som han har trådt på, og til hans barn, fordi han fullt ut fulgte Herren. 37 Også med meg var Herren sint for deres skyld, og sa: 'Du skal heller ikke gå inn der.' 38 Men Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal gå inn der: Oppmuntre ham, for han skal lede Israel til å ta det i eie. 39 Dessuten skal deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, og deres barn, som den gang ikke kjente forskjell på godt og ondt, gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie. 40 Men dere, vend dere og begi dere ut på reisen igjen inn i ødemarken, på veien til Rødehavet. 41 Da svarte dere og sa til meg: 'Vi har syndet mot Herren, vi vil gå opp og kjempe, slik som Herren vår Gud har befalt oss.' Så tok dere på dere våpnene, hver og en, og var ivrige etter å dra opp i fjellene. 42 Men Herren sa til meg: 'Si til dem: Ikke gå opp eller kjempe, for jeg er ikke med dere, for at dere ikke skal bli slått av deres fiender.' 43 Så jeg talte til dere; men dere ville ikke høre, men trosset Herrens befaling, og dro oppover fjellene med hovmod. 44 Og amorittene som bodde på det fjellet kom ut mot dere og jaget dere som bier gjør, og slo dere i Seir, like til Horma. 45 Og dere vendte tilbake og gråt foran Herren, men Herren ville ikke høre deres røst eller lytte til dere. 46 Så ble dere boende i Kadesj i mange dager, i den tiden dere bodde der.
  • 5 Mos 31:8 : 8 Herren selv går foran deg, Han vil være med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Frykt ikke og bli ikke motløs.
  • Jos 1:5 : 5 Ingen mann skal kunne motstå deg alle dine levedager: Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg: Jeg vil ikke svikte deg, heller ikke forlate deg.
  • Jos 1:9 : 9 Har jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig; vær ikke redd eller motløs, for Herren din Gud er med deg hvor du enn går.
  • Jos 3:7 : 7 Og Herren sa til ham: I dag vil jeg begynne å opphøye deg i hele Israels syn, så de skal vite at slik som jeg var med Moses, vil jeg også være med deg.
  • Jos 23:14 : 14 Og se, i dag går jeg den veien som hele jorden går: Og dere vet i deres hjerter og sjeler, at ikke én ting har feilet av alle de gode ting HERREN deres Gud talte om dere; alle er gått i oppfyllelse for dere, og ikke én ting har feilet.
  • Jos 24:1-9 : 1 Josva samlet alle Israels stammer i Sikem og kalte til seg Israels eldste, ledere, dommere og forstandere. De stilte seg fram for Gud. 2 Josva sa til hele folket: 'Så sier Herren, Israels Gud: Deres fedre bodde i gammel tid på den andre siden av elven, blant dem Tarah, far til Abraham og far til Nakor, og de tilba fremmede guder. 3 Jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven, ledet ham gjennom hele Kanaans land, gav ham mange etterkommere og ga ham Isak. 4 Og til Isak ga jeg Jakob og Esau. Jeg ga Esau landet Se'ir til eiendom, men Jakob og hans sønner dro ned til Egypt. 5 Jeg sendte Moses og Aron, og jeg rammet Egypt, som jeg gjorde blant dem; og deretter førte jeg dere ut. 6 Jeg førte fedrene deres ut av Egypt, og dere kom til sjøen, og egypterne forfulgte fedrene deres med vogner og ryttere til Rødehavet. 7 Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og han førte sjøen over dem og dekket dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt, og dere bodde i ørkenen lenge. 8 Jeg førte dere inn i amorittenes land på den andre siden av Jordan, og de kjempet mot dere, men jeg ga dem i deres hånd, og dere tok deres land i eie, og jeg utryddet dem for dere. 9 Deretter sto Balak, Sippors sønn, Moabs konge, opp og kjempet mot Israel. Han sendte bud på Bileam, Beors sønn, for at han skulle forbanne dere. 10 Men jeg ville ikke lytte til Bileam; derfor velsignet han dere i stedet, og jeg reddet dere fra hånden hans. 11 Dere krysset Jordan og kom til Jeriko. Mennene i Jeriko kjempet mot dere, så vel som amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasittene, hevittene og jebusittene, men jeg ga dem i deres hånd. 12 Jeg sendte vepser foran dere som drev dem bort for dere, og to amorittiske konger, men ikke ved sverdet deres eller buen deres. 13 Jeg har gitt dere et land som dere ikke har arbeidet for, byer som dere ikke har bygd, og dere bor i dem. Av vingårder og olivenlunder som dere ikke har plantet, spiser dere. 14 Frykt nå Herren og tjen ham oppriktig og trofast. Kast bort de gudene som deres fedre tilba på den andre siden av elven og i Egypt, og tjen Herren. 15 Men hvis det virker ille for dere å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de guder som deres fedre tjente på den andre siden av elven, eller amorittenes guder i de landet dere bor i. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren. 16 Folket svarte: 'Gud forby at vi skulle forlate Herren for å tjene andre guder. 17 For Herren vår Gud, han er den som førte oss og våre fedre ut av Egyptens land, fra slaveriets hus, og som gjorde de store tegnene foran våre øyne, og bevarte oss langs hele veien vi gikk, og blant alle folkeslagene vi dro gjennom. 18 Og Herren drev ut alle folkeslagene foran oss, også amorittene som bodde i landet. Derfor vil vi også tjene Herren, for han er vår Gud. 19 Josva sa til folket: 'Dere kan ikke tjene Herren, for han er en hellig Gud; han er en nidkjær Gud, han vil ikke tilgi overtredelsene deres eller syndene deres. 20 Hvis dere forlater Herren og tjener fremmede guder, vil han vende seg mot dere og gjøre dere ondt og gjøre ende på dere, etter å ha gjort dere godt. 21 Folket sa til Josva: 'Nei, vi vil tjene Herren. 22 Josva sa til folket: 'Dere har valgt Herren, og dere er vitner mot dere selv. Og de sa: 'Vi er vitner.' 23 Nå, derfor, sa han, kast bort de fremmede gudene som er blant dere, og vend hjertet deres til Herren, Israels Gud. 24 Folket sa til Josva: 'Herren vår Gud vil vi tjene, og hans røst vil vi lyde. 25 Så gjorde Josva en pakt med folket den dagen, og ga dem en lov og en forskrift i Sikem. 26 Josva skrev disse ordene i Guds lovbok, tok en stor stein og satte den opp der under eiken som var ved Herrens helligdom. 27 Josva sa til alt folket: 'Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt alle Herrens ord som han har talt til oss. Derfor skal den være et vitne mot dere, for at dere ikke skal fornekte Guden deres. 28 Så lot Josva folket dra hver til sin arv. 29 Og etter alt dette døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, 110 år gammel. 30 De begravde ham i hans arvs land, i Timnat-Serah, som er i Efraims fjellområde, nord for Ga'asj-fjellet. 31 Israel tjente Herren alle Josvas dager og alle de eldres dager, som overlevde Josva, og som hadde kjent alle Herrens gjerninger som han hadde gjort for Israel. 32 Benene av Josef, som Israels barn hadde ført opp fra Egypt, gravla de i Sikem på det jordstykke som Jakob hadde kjøpt av Hamors sønner, faren til Sikem, for hundre stykker sølv. Det ble Josefs barns arv. 33 Og Eleasar, Arons sønn, døde; de gravla ham på en høyde som tilhørte hans sønn Pinehas, i Efraims fjellområde.
  • 1 Kong 2:2-4 : 2 Jeg går veien som alle på jorden går. Vær derfor sterk og vis deg som en mann. 3 Og hold Herrens, din Guds, bud, ved å vandre på hans veier og holde hans forskrifter, bud, påbud og vitnesbyrd, slik det er skrevet i Moseloven, så du kan lykkes i alt du gjør og hvor du enn vender deg. 4 For at Herren kan oppfylle sitt ord som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn vandrer i sannhet for mitt ansikt med hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle deg en mann på Israels trone.
  • Sal 18:46 : 46 Herren lever, velsignet være min klippe, og la min frelses Gud bli opphøyd.
  • Sal 146:3-4 : 3 Ikke sett din lit til fyrster eller mennesker, som ikke kan gi frelse. 4 Når deres livsånde går ut, vender de tilbake til jorden. Samme dag går deres planer til grunne.
  • Sak 1:5-6 : 5 Deres fedre, hvor er de? Og profetene, lever de for alltid? 6 Men mine ord og mine forskrifter, som jeg befalte mine tjenere profetene, tok de ikke fatt på deres fedre? Og de vendte tilbake og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde i sinne å gjøre med oss, i tråd med våre veier og våre gjerninger, slik har han gjort med oss.
  • Luk 2:29 : 29 Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord.
  • Apg 13:36 : 36 For David, etter å ha tjent Gud i sin generasjon, sov inn, ble forent med sine fedre, og så fordervelse.
  • 2 Tim 4:6 : 6 For jeg er allerede nær ved å bli ofret, og tiden for min bortgang er kommet.
  • Hebr 7:3 : 3 Uten far, uten mor, uten slektstavle, han har verken begynnelse av dager eller ende av liv, men er gjort lik Guds Sønn; han forblir prest for alltid.
  • Hebr 7:8 : 8 Og her mottar mennesker som dør tiende; men der mottar han dem, om hvem det er vitnet at han lever.
  • Hebr 7:23-25 : 23 Og det var mange prester, fordi de ble hindret fra å fortsette av død: 24 Men denne mannen, fordi han lever for alltid, har et uforanderlig prestedømme. 25 Derfor er han også i stand til å frelse dem fullstendig som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever for å gå i forbønn for dem.
  • 2 Pet 1:14 : 14 Da jeg vet at jeg snart må legge av meg dette legemet, slik som vår Herre Jesus Kristus har vist meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Mos 50:24-25
    2 vers
    86%

    24Josef sa til brødrene sine: «Jeg dør, men Gud vil visselig besøke dere og føre dere opp fra dette landet til det landet han lovet Abraham, Isak og Jakob.

    25Og Josef tok et løfte av Israels barn og sa: «Gud vil visselig besøke dere, og dere skal føre mine bein opp herfra.»

  • 1 Mos 46:28-31
    4 vers
    84%

    28Han sendte Juda i forveien til Josef for å vise vei til Gosen. Så kom de til Gosen.

    29Josef spente for vognen sin og dro opp for å møte sin far Israel i Gosen. Da Josef så ham, kastet han seg om halsen hans og gråt lenge.

    30Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ditt ansikt og vet at du ennå lever.»

    31Josef sa til brødrene sine og til hele sin fars hus: «Jeg vil dra opp og fortelle til farao og si til ham: ‘Mine brødre og min fars hus som bodde i Kanaan, har kommet til meg.

  • 1 Mos 48:8-13
    6 vers
    83%

    8Og Israel så Josefs sønner og sa: Hvem er disse?

    9Og Josef sa til sin far: Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Og han sa: Bring dem til meg, jeg ber deg, så vil jeg velsigne dem.

    10Nå var Israels øyne svekket på grunn av alder, slik at han ikke kunne se. Og han førte dem nær til ham; og han kysset dem og omfavnet dem.

    11Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt igjen, og se, Gud har til og med vist meg din ætt.

    12Og Josef tok dem ut fra mellom sine knær, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.

    13Og Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær til ham.

  • 1 Mos 48:15
    80%

    15Og han velsignet Josef og sa: Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har tatt vare på meg hele mitt liv til denne dag,

  • 1 Mos 47:29-30
    2 vers
    80%

    29Da nærmet tiden seg for Israels død, og han kalte sin sønn Josef til seg og sa: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, legg da din hånd under mitt lår og vis meg troskap og godhet: Ikke gravlegg meg i Egypt.

    30Når jeg har gått til hvile hos mine fedre, skal du føre meg ut av Egypt og begrave meg i deres gravsted. Han svarte: Jeg skal gjøre som du har sagt.

  • 1 Mos 46:3-4
    2 vers
    80%

    3Og Gud sa: «Jeg er Gud, din fars Gud. Frykt ikke for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.

    4Jeg vil dra ned med deg til Egypt, og jeg vil også føre deg tilbake igjen. Og Josef skal legge sin hånd på dine øyne.»

  • 1 Mos 45:28
    80%

    28Og Israel sa: «Det er nok; Josef, min sønn, lever enda. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.»

  • 1 Mos 50:5
    78%

    5Min far fikk meg til å sverge og sa: 'Se, jeg skal dø. Begrav meg i graven som jeg gravde for meg i Kanaans land.' La meg dra opp dit og begrave min far, så kommer jeg tilbake.

  • 1 Mos 48:1-4
    4 vers
    78%

    1Etter disse hendelsene ble det fortalt til Josef: Se, din far er syk, og han tok med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.

    2Og noen fortalte det til Jakob og sa: Se, din sønn Josef kommer til deg. Da styrket Israel seg selv og satte seg opp i sengen.

    3Og Jakob sa til Josef: Gud Den Allmektige viste seg for meg i Luz i Kanaans land og velsignet meg.

    4Og han sa til meg: Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik, og jeg vil gjøre deg til en stor folkemengde; og jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom.

  • 1 Mos 50:16
    77%

    16De sendte bud til Josef og sa: «Din far befalte før han døde, og sa:

  • 1 Mos 48:20
    77%

    20Og han velsignet dem den dagen, idet han sa: I deg skal Israel velsigne, idet de sier: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.

  • 1 Mos 48:22
    75%

    22Dessuten har jeg gitt deg en del mer enn dine brødre, den som jeg tok fra amorittene med mitt sverd og min bue.

  • 1 Mos 31:3
    75%

    3Og Herren sa til Jakob: Vend tilbake til ditt fedreland og til din slekt; og jeg vil være med deg.

  • 1 Mos 50:14
    75%

    14Josef vendte tilbake til Egypt, han og brødrene hans og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave faren, etter at han hadde begravet ham.

  • 1 Mos 45:9-10
    2 vers
    75%

    9«Skynd dere, dra opp til min far og si til ham: ‘Så sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, nøl ikke.»

    10«Du skal bo i landet Gosen og være nær meg, du, dine barn og din barnebarn, dine sauer og kveg og alt du har.»

  • Hebr 11:22
    75%

    22Ved tro, da Josef skulle dø, nevnte han israelittenes utreise og ga befaling om beinene sine.

  • 1 Mos 28:15
    74%

    15Og se, jeg er med deg og vil beskytte deg hvor du enn går, og jeg skal bringe deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.

  • 1 Mos 47:7
    74%

    7Og Josef førte inn Jakob, sin far, og stilte ham foran farao, og Jakob velsignet farao.

  • 2 Mos 13:19
    74%

    19Og Moses tok med seg Josefs ben; for han hadde strengt sverget til Israels barn og sagt: Gud vil sikkert besøke dere; og dere skal ta mine ben med dere herfra.

  • 1 Mos 50:21
    74%

    21Så frykt nå ikke: Jeg vil sørge for dere og barna deres.» Han trøstet dem og talte vennlig til dem.

  • 1 Mos 43:8
    74%

    8Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted, at vi kan leve og ikke dø, både vi og du og også våre små.

  • 1 Mos 50:1
    74%

    1Josef kastet seg over farens ansikt, gråt over ham og kysset ham.

  • 1 Mos 45:17
    74%

    17Og farao sa til Josef: «Si til dine brødre: Gjør dette; les deres dyr og dra tilbake til Kanaans land.