En tid etter dette sa de til Josef: «Se, faren din er syk.» Da tok han med seg de to sønnene sine, Manasse og Efraim.

Etter dette ble det sagt til Josef: «Se, faren din er syk.» Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.

Så fortalte de Jakob og sa: «Se, sønnen din Josef kommer til deg.» Israel tok seg sammen og satte seg opp i sengen.

Det ble sagt til Jakob: «Se, din sønn Josef kommer til deg.» Da samlet Israel krefter og satte seg opp i sengen.

Jakob sa til Josef: Gud, Den Allmektige, viste seg for meg i Lus i landet Kanaan og velsignet meg.

Jakob sa til Josef: «Gud, Den Allmektige, åpenbarte seg for meg i Luz i landet Kanaan og velsignet meg.

Han sa til meg: «Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik; jeg vil gjøre deg til en forsamling av folk og gi dette landet til din ætt etter deg som evig eiendom.»

Han sa til meg: Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og gjøre deg tallrik; jeg vil gjøre deg til en forsamling av folk, og jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom.»

Og nå: De to sønnene dine som er født for deg i Egypt før jeg kom til deg hit til Egypt, de er mine; Efraim og Manasse skal være mine som Ruben og Simeon.

Og nå: De to sønnene dine som ble født deg i Egypt før jeg kom til deg hit til Egypt, er mine; Efraim og Manasse skal være for meg som Ruben og Simeon.

Men de du får etter dem, skal være dine; i sin arvelodd skal de kalles etter sine brødres navn.

Men de du får etter dem, skal være dine; i arven skal de regnes under sine brødres navn.

Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel til min sorg i Kanaan, på veien, mens det ennå var et stykke vei igjen til Efrata. Jeg gravla henne der på veien til Efrata – det er Betlehem.

Da jeg kom fra Paddan-Aram, døde Rakel til min sorg i landet Kanaan på veien, mens det ennå var et stykke igjen til Efrata. Jeg begravde henne der på veien til Efrata – det er Betlehem.

Da Israel så Josefs sønner, sa han: «Hvem er disse?»

Israel så Josefs sønner og sa: «Hvem er disse?»

Josef sa til sin far: «Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.» Han sa: «Før dem, vær så snill, hit til meg, så vil jeg velsigne dem.»

Josef sa til sin far: «Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.» Han sa: «Før dem, vær så snill, hit til meg, så vil jeg velsigne dem.»

Israels øyne var blitt tunge av alder, han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.

Israels øyne var blitt svake av alder; han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.

Israel sa til Josef: «Jeg hadde ikke ventet å få se ansiktet ditt, og se, Gud har også latt meg se dine barn.»

Israel sa til Josef: «Jeg trodde ikke at jeg skulle få se ansiktet ditt, og se, Gud har også latt meg se dine barn.»

Da tok Josef dem bort fra knærne hans, og han bøyde seg til jorden med ansiktet.

Så tok Josef dem bort fra knærne hans, og han kastet seg til jorden med ansiktet mot jorden.

Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre, og han førte dem fram til ham.

Deretter tok Josef dem begge, Efraim i høyre hånd mot Israels venstre og Manasse i venstre hånd mot Israels høyre, og han førte dem fram til ham.

Men Israel rakte ut høyre hånd og la den på Efraims hode – han var den yngste – og venstre hånd på Manasses hode; han krysset hendene, for Manasse var den førstefødte.

Men Israel rakte ut høyre hånd og la den på Efraims hode – han var den yngste – og venstre hånd på Manasses hode; han krysset hendene, for Manasse var den førstefødte.

Han velsignet Josef og sa: Gud, han som mine fedre Abraham og Isak vandret for hans ansikt, Gud som har vært min hyrde fra jeg ble til og til denne dag,

Han velsignet Josef og sa: «Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret framfor, Gud som har vært min hyrde fra jeg ble til og til denne dag,

engelen som har fridd meg ut fra alt ondt, han velsigne guttene! Må mitt navn og mine fedres, Abraham og Isak, bli nevnt over dem. Må de bli mange i landet.

engelen som har fridd meg ut fra alt ondt, velsigne guttene! Må mitt navn og mine fedres navn, Abrahams og Isaks, være knyttet til dem. Må de bli tallrike i landet.»

Da Josef så at faren la høyre hånd på Efraims hode, syntes han ikke om det. Han tok tak i farens hånd for å flytte den fra Efraims hode over på Manasses hode.

Da Josef så at faren la høyre hånd på Efraims hode, syntes han det var ille; han grep farens hånd for å flytte den fra Efraims hode over på Manasses hode.

Josef sa til sin far: «Ikke slik, far! Dette er den førstefødte. Legg høyre hånd på hans hode.»

Josef sa til sin far: «Ikke slik, far! For denne er den førstefødte; legg din høyre hånd på hodet hans.»

Men faren nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde folk.»

Men faren nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans etterkommere skal bli til en mengde folk.»

Han velsignet dem den dagen og sa: «Ved deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.» Slik satte han Efraim foran Manasse.

Han velsignet dem den dagen og sa: «Ved dere skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.» Slik satte han Efraim foran Manasse.

Israel sa til Josef: «Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til fedrenes land.»

Israel sa til Josef: «Se, jeg er i ferd med å dø; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.»

Jeg gir deg dessuten et skift land mer enn dine brødre, det jeg tok fra amorittene med sverd og bue.

Og jeg gir deg én skiftelodd mer enn dine brødre, den jeg tok fra amorittenes hånd med mitt sverd og min bue.