1 Mosebok 50:21
Så frykt nå ikke: Jeg vil sørge for dere og barna deres.» Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Så frykt nå ikke: Jeg vil sørge for dere og barna deres.» Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Vær derfor ikke redde. Jeg vil sørge for dere og barna deres. Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Så vær ikke redde! Jeg vil sørge for dere og barna deres. Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Så vær nå ikke redde! Jeg vil sørge for dere og barna deres. Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Så frykt nå ikke! Jeg vil sørge for dere og deres små barn." Slik trøstet han dem og talte vennlig til dem.
Så vær nå ikke redde; jeg vil sørge for dere og deres små barn." Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Frykt derfor ikke; jeg vil ta vare på dere og deres små. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Så frykt ikke, jeg vil sørge for dere og deres barn.' Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Frykt derfor ikke! Jeg vil sørge for dere og deres barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Derfor, frykt ikke; jeg vil forsørge dere og deres små. Han trøstet dem og talte med varme til dem.
Frykt derfor ikke! Jeg vil sørge for dere og deres barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Frykt derfor ikke! Jeg vil sørge for dere og deres småbarn.» Slik trøstet han dem og talte vennlig til dem.
'So do not be afraid. I will provide for you and your children.' And he comforted them and spoke kindly to them.
Frykt derfor ikke; jeg vil forsørge dere og deres små barn.' Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Saa frygter nu ikke, jeg, jeg vil opholde eder og eders smaae Børn; saa trøstede han dem og talede kjærligen med dem.
Now therefore fear not, I will nourish you, and your little ones. And he comforted them, and spoke kindly unto them.
Now therefore fear ye not: I will nourish you, and your little ones. And he comforted them, and spake kindly unto them.
Frykt derfor ikke. Jeg vil sørge for dere og deres små." Så trøstet han dem og talte vennlig til dem.
Så frykt ikke. Jeg vil forsørge dere og deres barn.' Og han trøstet dem og talte vennlige ord til dem.
Så frykt ikke, jeg vil sørge for dere og deres barn. Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Så nå, vær ikke redd. Jeg vil ta meg av dere og deres små. Slik trøstet han dem med vennlige ord.
feare not therfore for I will care for you and for youre childern and he spake kyndly vnto them.
Therfore be not ye now afrayed, I wyl care for you and youre children. And he comforted them, and spake louyngly vnto them.
Feare not nowe therefore, I will nourish you, and your children: and hee comforted them, and spake kindly vnto them.
Feare not therefore, nowe I wyll noryshe you and your chyldren. And he comforted them, and spake kyndly vnto them.
Now therefore fear ye not: I will nourish you, and your little ones. And he comforted them, and spake kindly unto them.
Now therefore don't be afraid. I will nourish you and your little ones." He comforted them, and spoke kindly to them.
and now, fear not: I do nourish you and your infants;' and he comforteth them, and speaketh unto their heart.
Now therefore fear ye not: I will nourish you, and your little ones. And he comforted them, and spake kindly unto them.
Now therefore fear ye not: I will nourish you, and your little ones. And he comforted them, and spake kindly unto them.
So now, have no fear: for I will take care of you and your little ones. So he gave them comfort with kind words.
Now therefore don't be afraid. I will nourish you and your little ones." He comforted them, and spoke kindly to them.
So now, don’t be afraid. I will provide for you and your little children.” Then he consoled them and spoke kindly to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Men Josef sa til dem: «Frykt ikke, for er jeg i Guds sted?
20Dere tenkte ondt mot meg, men Gud vendte det til gode for å bevare mye folk i live, som det går i dag.
22Josef ble boende i Egypt, han og hans fars hus. Og Josef levde i hundre og ti år.
23Josef fikk se Efraims barn i tredje ledd, og også barn av Makir, sønn av Manasse, ble født på Josefs knær.
24Josef sa til brødrene sine: «Jeg dør, men Gud vil visselig besøke dere og føre dere opp fra dette landet til det landet han lovet Abraham, Isak og Jakob.
25Og Josef tok et løfte av Israels barn og sa: «Gud vil visselig besøke dere, og dere skal føre mine bein opp herfra.»
3Josef sa til sine brødre: «Jeg er Josef. Lever far enda?» Men brødrene hans kunne ikke svare ham, for de var forferdet over å se ham.
4Josef sa til sine brødre: «Kom nærmere meg, jeg ber dere.» Og de kom nærmere, og han sa: «Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.»
5«Men nå må dere ikke være bedrøvet eller sinte på dere selv fordi dere solgte meg hit, for Gud sendte meg i forveien for å redde liv.»
7«Gud sendte meg i forveien for dere, for å bevare en rest på jorden og for å redde livet deres gjennom en stor redning.»
8«Så nå var det ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han har gjort meg til en far for farao, en herre over hele hans hus og en hersker over hele Egypt.»
9«Skynd dere, dra opp til min far og si til ham: ‘Så sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, nøl ikke.»
10«Du skal bo i landet Gosen og være nær meg, du, dine barn og din barnebarn, dine sauer og kveg og alt du har.»
11«Der vil jeg sørge for deg, for det er ennå fem år med sult, så du og ditt hushold og alt du eier ikke skal bli fattige.»
12Og Josef sørget for at hans far, hans brødre og hele hans fars husstand fikk mat, i henhold til deres antall.
14Josef vendte tilbake til Egypt, han og brødrene hans og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave faren, etter at han hadde begravet ham.
15Da Josefs brødre så at faren var død, sa de: «Hva om Josef hater oss og absolutt vil gjengjelde oss alt det vonde vi har gjort mot ham?»
16De sendte bud til Josef og sa: «Din far befalte før han døde, og sa:
17Så skal dere si til Josef: 'Tilgi, vær så snill, dine brødres overtredelser og synder, for de gjorde deg ondt.' Og nå, vi ber deg, tilgi overtredelsen til din fars Guds tjenere.» Da de talte til ham, gråt Josef.
21Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
17Og farao sa til Josef: «Si til dine brødre: Gjør dette; les deres dyr og dra tilbake til Kanaans land.
18Ta faren deres og deres husholdninger og kom til meg. Jeg skal gi dere det gode av Egypts land, og dere skal spise landets overflod.»
19«Nå er dere beordret til å gjøre dette: Ta med vogner fra Egypt for deres små og deres hustruer, ta deres far og kom.»
20«Bry dere ikke om deres eiendeler, for det beste av hele Egypts land er deres.»
8hele Josefs hus, hans brødre og hans fars hus. Bare småbarna, småfeet og storfeet lot de bli igjen i landet Gosen.
23Han sa: Fred være med dere, frykt ikke. Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i deres sekker. Jeg hadde pengene deres. Og han førte Simeon ut til dem.
1Josef kastet seg over farens ansikt, gråt over ham og kysset ham.
5Da sa farao til Josef: Din far og dine brødre er kommet til deg.
14Måtte Gud den allmektige gi dere nåde for mannen, så han lar deres andre bror og Benjamin gå. Hvis jeg mister mine barn, så er jeg berøvet barn.
3Og Gud sa: «Jeg er Gud, din fars Gud. Frykt ikke for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
4Jeg vil dra ned med deg til Egypt, og jeg vil også føre deg tilbake igjen. Og Josef skal legge sin hånd på dine øyne.»
18På den tredje dagen sa Josef til dem: Dette skal dere gjøre for å få leve, for jeg frykter Gud.
31Josef sa til brødrene sine og til hele sin fars hus: «Jeg vil dra opp og fortelle til farao og si til ham: ‘Mine brødre og min fars hus som bodde i Kanaan, har kommet til meg.
25Josef befalte så at sekkene deres skulle fylles med korn, at hver manns penger ble lagt tilbake i sekken hans, og at de skulle få forsyninger for reisen. Og slik gjorde han med dem.
15Og han velsignet Josef og sa: Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har tatt vare på meg hele mitt liv til denne dag,
21Og du sa til dine tjenere: Bring ham ned til meg, så jeg kan få se ham.