Josef kastet seg over sin far, gråt over ham og kysset ham.

Josef ga sine tjenere, legene, befaling om å balsamere faren hans, og legene balsamerte Israel.

Førti dager gikk med; for så mange er dagene for balsameringen. Og egypterne gråt over ham i sytti dager.

Da sørgedagene var over, talte Josef til Faraos hoff og sa: Dersom jeg har funnet nåde i deres øyne, tal, vær så snill, til Farao og si:

Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg er i ferd med å dø. I graven som jeg har gjort i stand for meg i landet Kanaan, der skal du begrave meg. Nå, la meg få dra opp og begrave min far; så kommer jeg tilbake.

Farao sa: Dra opp og begrav din far slik som han lot deg sverge.

Da dro Josef opp for å begrave sin far, og med ham dro alle Faraos tjenere, de eldste i hans hus, og alle de eldste i Egypt.

Hele Josefs hus, hans brødre og hans fars hus fulgte med. Bare barna, småfeet og storfeet lot de bli igjen i landet Gosen.

Det dro også med ham både vogner og ryttere; følget var svært stort.

De kom til treskeplassen ved Atad, som ligger på den andre siden av Jordan. Der holdt de en meget stor og tung sørgehøytid, og han holdt sørgehøytid for sin far i sju dager.

Da landets innbyggere, kanaanittene, så sorgen ved treskeplassen ved Atad, sa de: Dette er en stor sorg for Egypt. Derfor ble stedet kalt Avel Misrajim; det ligger på den andre siden av Jordan.

Sønnene hans gjorde mot ham slik han hadde pålagt dem.

Sønnene bar ham til Kanaan og begravde ham i hulen på åkeren ved Makpela, som Abraham hadde kjøpt med åkeren til gravsted fra hetitten Efron, framfor Mamre.

Deretter vendte Josef tilbake til Egypt, han og brødrene hans og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave hans far, etter at han hadde begravd sin far.

Da Josefs brødre så at faren deres var død, sa de: Hva om Josef bærer nag til oss og nå sikkert gjengjelder oss all den ondskapen vi har gjort mot ham?

Så sendte de bud til Josef og sa: Din far ga dette påbudet før han døde:

Så skal dere si til Josef: Vi ber deg, tilgi dine brødres overtredelse og deres synd, for de har gjort deg ondt. Og nå: Tilgi, vær så snill, overtredelsen til tjenerne for din fars Gud. Da de talte til ham, gråt Josef.

Siden kom også brødrene hans, falt ned for ham og sa: Her er vi som dine tjenere.

Men Josef sa til dem: Vær ikke redde. Skulle jeg være i Guds sted?

Dere tenkte å gjøre meg ondt, men Gud tenkte det til det gode, for å gjøre det som skjer i dag: å berge livet til mange mennesker.

Så vær nå ikke redde! Jeg vil sørge for dere og barna deres. Han trøstet dem og talte vennlig til dem.

Josef bodde i Egypt, han og hans fars hus. Josef levde hundre og ti år.

Josef fikk se Efraims barn til tredje ledd; også barna til Makir, Manasses sønn, ble født på Josefs knær.

Josef sa til brødrene sine: Jeg er i ferd med å dø. Men Gud vil sannelig se til dere og føre dere opp fra dette landet til det landet han med ed lovet Abraham, Isak og Jakob.

Josef lot Israels sønner sverge og sa: Gud vil sannelig se til dere, og da skal dere føre knoklene mine opp herfra.

Så døde Josef, hundre og ti år gammel. De balsamerte ham, og han ble lagt i en kiste i Egypt.