1 Mosebok 43:8
Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted, at vi kan leve og ikke dø, både vi og du og også våre små.
Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted, at vi kan leve og ikke dø, både vi og du og også våre små.
Da sa Juda til sin far Israel: Send gutten med meg, så reiser vi og drar, for at vi skal leve og ikke dø, både vi og du og også de små.
Da sa Juda til Israel, sin far: Send gutten med meg, så drar vi av sted, og vi skal leve og ikke dø, både vi og du og våre små.
Da sa Juda til sin far Israel: Send gutten med meg, så reiser vi av gårde, så vi kan leve og ikke dø—både vi og du og våre små.
Juda sa til sin far Israel: 'Send gutten med meg, så vi kan dra av sted, for oss å leve og ikke dø, både vi og du og våre barn.'
Og Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra og ikke dø, både vi og du og våre barn.
Og Juda sa til sin far Israel: "Send gutten med meg, så reiser vi; på den måten kan vi leve og ikke dø, både vi, du, og våre små."
Jeg vil være ansvarlig for ham; du kan kreve ham fra min hånd. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og stiller ham foran deg, vil jeg bære skylden for deg alle mine dager.
Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted og overleve og ikke dø, verken vi eller du eller våre barn.
Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted for å overleve og ikke dø, både vi, du, og våre små barn.
Så sa Juda til sin far Israel: 'Send gutten med meg, så skal vi dra, at vi alle kan leve og ikke omkomme, du, vi og våre små.'
Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted for å overleve og ikke dø, både vi, du, og våre små barn.
Og Juda sa til sin far Israel: «Send gutten med meg, så vi kan stå opp og dra, så vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små.
Then Judah said to Israel his father, “Send the boy with me, and we will get up and go, so that we and you and our children may live and not die.
Juda sa til sin far Israel: "La gutten følge med meg, så vi kan reise og holde oss i live og ikke dø, vi, du og våre barn."
Jeg, jeg vil være ansvarlig for ham, du maa kræve ham af min Haand; dersom jeg ikke fører ham (igjen) til dig og sætter ham for dit Ansigt, da vil jeg bære Skyld for dig alle Dage.
And Judah said to Israel his father, Send the lad with me, and we will arise and go; that we may live, and not die, both we, you, and also our little ones.
And Judah said unto Israel his father, Send the lad with me, and we will arise and go; that we may live, and not die, both we, and thou, and also our little ones.
Judah sa til Israel, sin far: "Send gutten med meg, så drar vi av sted, så vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små.
Judah sa til sin far Israel: «Send gutten med meg, så drar vi, slik at vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.
Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted og leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.
Sett ham i min omsorg og la meg være ansvarlig for ham. Hvis jeg ikke fører ham trygt tilbake til deg, så står jeg i skyld for alltid.
And Judah{H3063} said{H559} unto Israel{H3478} his father,{H1} Send{H7971} the lad{H5288} with me, and we will arise{H6965} and go;{H3212} that we may live,{H2421} and not die,{H4191} both we, and thou, and also our little ones.{H2945}
And Judah{H3063} said{H559}{(H8799)} unto Israel{H3478} his father{H1}, Send{H7971}{(H8798)} the lad{H5288} with me, and we will arise{H6965}{(H8799)} and go{H3212}{(H8799)}; that we may live{H2421}{(H8799)}, and not die{H4191}{(H8799)}, both we, and thou, and also our little ones{H2945}.
Than sayde Iuda vnto Israell his father: Send the lad with me and we wyll ryse and goo that we maye lyue and not dye: both we thou and also oure childern.
Then sayde Iuda vnto Israel his father: Let the lad go with me, that we maye get vs vp and take oure iourney, and lyue, and not dye, both we and thou, and oure childre.
Then sayde Iudah to Israel his father, Send the boy with mee, that we may rise and goe, and that we may liue and not dye, both we, and thou, and our children.
The said Iuda vnto Israel his father: send the lad with me, that we may arise and go, and that we may liue, & not dye, yea both we & thou, & also our meany.
And Judah said unto Israel his father, Send the lad with me, and we will arise and go; that we may live, and not die, both we, and thou, [and] also our little ones.
Judah said to Israel, his father, "Send the boy with me, and we will arise and go, so that we may live, and not die, both we, and you, and also our little ones.
And Judah saith unto Israel his father, `Send the youth with me, and we arise, and go, and live, and do not die, both we, and thou, and our infants.
And Judah said unto Israel his father, Send the lad with me, and we will arise and go; that we may live, and not die, both we, and thou, and also our little ones.
And Judah said unto Israel his father, Send the lad with me, and we will arise and go; that we may live, and not die, both we, and thou, and also our little ones.
Put him into my care and make me responsible for him: if I do not give him safely back to you, let mine be the sin for ever.
Judah said to Israel, his father, "Send the boy with me, and we'll get up and go, so that we may live, and not die, both we, and you, and also our little ones.
Then Judah said to his father Israel,“Send the boy with me and we will go immediately. Then we will live and not die– we and you and our little ones.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far, for hvis han forlater sin far, vil faren dø.
23 Og du sa til dine tjenere: Hvis ikke deres yngste bror kommer med dere, vil dere ikke få se meg igjen.
24 Og det skjedde da vi kom tilbake til din tjener vår far, at vi fortalte ham min herres ord.
25 Og vår far sa: Dra tilbake og kjøp oss litt mat.
26 Og vi sa: Vi kan ikke dra ned; hvis vår yngste bror er med oss, da vil vi dra ned, for vi kan ikke møte mannen uten at vår yngste bror er med oss.
27 Og din tjener min far sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
7 De svarte: Mannen spurte nøye om oss og vår slekt, og sa: Lever deres far ennå? Har dere en annen bror? Og vi svarte ham slik han spurte oss. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med deres bror ned?
2 Da de hadde spist opp kornet de hadde hentet fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
3 Juda svarte ham og sa: Mannen ga oss en sterk advarsel og sa: Dere får ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med.
4 Hvis du sender vår bror med oss, skal vi dra ned og kjøpe mat til deg.
5 Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra ned, for mannen sa til oss: Dere får ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med.
30 Så nå, når jeg kommer til din tjener min far, og gutten ikke er med oss, og hans liv er knyttet til guttenes liv;
31 Det vil skje at når han ser at gutten ikke er med oss, vil han dø, og dine tjenere vil føre din tjeners, vår fars, grå hår med sorg ned i graven.
32 For din tjener ble garantist for gutten overfor min far, og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for alltid.
33 Så la nå din tjener bli igjen i stedet for gutten som min herres slave, og la gutten dra opp sammen med sine brødre.
34 For hvordan skal jeg dra opp til min far hvis gutten ikke er med meg? La meg ikke se den ulykken som da vil ramme min far.
9 Jeg vil garantere ham; av min hånd kan du kreve ham. Hvis jeg ikke tar ham tilbake til deg og lar ham stå foran deg, skal jeg bære skylden for alltid.
37 Ruben sa til faren sin: Slå mine to sønner i hjel hvis jeg ikke får ham tilbake til deg. Overlat ham i min hånd, så skal jeg bringe ham tilbake til deg.
38 Han svarte: Min sønn skal ikke dra ned med dere, for hans bror er død, og han er alene igjen. Hvis noe skulle ramme ham på reisen dere drar på, vil dere bringe mitt grå hår med sorg ned i graven.
20 Og vi sa til min herre: Vi har en far, en gammel mann, og en ung sønn av hans alderdom, som er liten, og hans bror er død, og han er den eneste som er igjen etter hans mor, og faren elsker ham.
13 Og at dere vil redde livet til min far, min mor, mine brødre, mine søstre og alt de eier, og redde våre liv fra døden.
28 Han sendte Juda i forveien til Josef for å vise vei til Gosen. Så kom de til Gosen.
13 Ta også deres bror, reis og dra tilbake til mannen.
14 Måtte Gud den allmektige gi dere nåde for mannen, så han lar deres andre bror og Benjamin gå. Hvis jeg mister mine barn, så er jeg berøvet barn.
32 Vi er tolv brødre, sønner av én far. En er ikke lenger, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
33 Herren over landet sa til oss: På denne måten kan jeg vite at dere er ærlige menn: La en av brødrene deres bli hos meg, ta så mat for hungersnøden i hjemmene deres og dra av sted.
2 Og han sa: Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Reis dit ned og kjøp for oss, så vi kan leve og ikke dø.
21 Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
31 Josef sa til brødrene sine og til hele sin fars hus: «Jeg vil dra opp og fortelle til farao og si til ham: ‘Mine brødre og min fars hus som bodde i Kanaan, har kommet til meg.