Etter dette fikk Josef høre: Se, faren din er syk. Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.

Det ble sagt til Jakob: Se, sønnen din Josef kommer til deg. Da samlet Israel kreftene og satte seg opp i sengen.

Jakob sa til Josef: Gud, Den Allmektige, viste seg for meg i Lus i Kanaans land og velsignet meg,

og sa til meg: Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik, jeg vil gjøre deg til en mengde folk, og jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom.

Og nå skal dine to sønner, Efraim og Manasse, som ble født for deg i Egypt før jeg kom til deg hit til Egypt, være mine; som Ruben og Simeon skal de være mine.

Men de barna du får etter dem, skal være dine; de skal regnes under sine brødres navn i deres arvelodd.

Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land underveis, da det ennå var et lite stykke igjen til Efrata; og jeg begravde henne der på veien til Efrata (det er Betlehem).

Israel så Josefs sønner og sa: Hvem er disse?

Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Han sa: La dem komme hit til meg, så vil jeg velsigne dem.

Israels øyne var blitt svake av alder, så han ikke kunne se. Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.

Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ansiktet ditt; og se, Gud har også latt meg se dine barn.

Da tok Josef dem bort fra hans knær, og Josef bøyde seg med ansiktet til jorden.

Så tok Josef dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem fram til ham.

Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han la hendene slik med vilje, for Manasse var den førstefødte.

Han velsignet Josef og sa: Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret for, Gud som har forsørget meg hele mitt liv til denne dag,

Engelen som forløste meg fra alt ondt, velsigne guttene! La mitt navn og mine fedres navn, Abraham og Isak, bli nevnt over dem, og la dem vokse og bli til en mengde midt på jorden.

Da Josef så at faren la høyre hånd på Efraims hode, mislikte han det. Han tok tak i farens hånd for å flytte den fra Efraims hode over på Manasses hode.

Josef sa til sin far: Ikke slik, far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.

Men faren ville ikke og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, og også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde av folkeslag.

Han velsignet dem den dagen og sa: Med deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Slik satte han Efraim foran Manasse.

Israel sa til Josef: Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

Og jeg gir deg en del mer enn dine brødre, det jeg tok fra amoritten med mitt sverd og min bue.