Da kom Josef og sa til Farao: Min far og mine brødre, med småfe og storfe og alt de eier, er kommet ut fra Kanaans land; se, de er i landet Gosen.

Han tok med seg noen av brødrene sine, fem menn, og førte dem fram for Farao.

Farao spurte brødrene hans: Hva er deres yrke? De svarte Farao: Dine tjenere er hyrder, både vi og våre fedre.

De sa også til Farao: Vi er kommet for å bo som innflyttere i landet, for dine tjenere har ikke beite for hjordene sine; hungersnøden er hard i Kanaans land. La derfor dine tjenere få slå seg ned i landet Gosen, vi ber deg.

Da sa Farao til Josef: Din far og dine brødre er kommet til deg.

Egypts land står åpent for deg. La din far og dine brødre bo i den beste delen av landet; la dem bo i landet Gosen. Og om du kjenner noen dyktige menn blant dem, så sett dem til tilsynsmenn over min buskap.

Josef førte inn sin far Jakob og stilte ham fram for Farao, og Jakob velsignet Farao.

Farao spurte Jakob: Hvor gammel er du?

Jakob svarte Farao: Mine år som fremmed er hundre og tretti. Få og onde har dagene i mitt liv vært, og de har ikke nådd opp til de dagene mine fedre levde i sitt fremmedliv.

Jakob velsignet Farao og gikk ut fra ham.

Josef lot sin far og sine brødre slå seg ned og gav dem eiendom i Egypt, i den beste delen av landet, i landet Ramses, slik Farao hadde befalt.

Josef forsørget sin far, sine brødre og hele sin fars hus med brød, etter hvor store familiene var.

Det fantes ikke brød i hele landet, for hungersnøden var svært hard, så Egypt og hele Kanaan ble utmattet på grunn av hungersnøden.

Josef samlet inn alle pengene som fantes i Egypt og i Kanaan for kornet de kjøpte, og Josef førte pengene inn i Faraos hus.

Da pengene tok slutt i Egypt og i Kanaan, kom alle egypterne til Josef og sa: Gi oss brød! Hvorfor skal vi dø foran dine øyne? For pengene er oppbrukt.

Josef sa: Kom med buskapen deres, så skal jeg gi dere mat i bytte for buskapen, når pengene er slutt.

Da førte de buskapen sin til Josef, og Josef gav dem brød i bytte for hester, for småfeet og for storfeet og for eslene. Slik forsørget han dem det året med brød for all buskapen deres.

Da det året var gått, kom de til ham det andre året og sa: Vi vil ikke legge skjul på for min herre at pengene er oppbrukt, og min herre eier også buskapen vår. Det er ikke noe igjen for min herre annet enn kroppene våre og jordene våre.

Hvorfor skal vi dø for dine øyne, både vi og jorden vår? Kjøp oss og jorden vår for brød, så skal både vi og jorden vår være Faraos tjenere. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og jorden ikke blir øde.

Så kjøpte Josef hele Egypts land for Farao; egypterne solgte hver sin åker, fordi hungersnøden trykket dem. Slik ble landet Faraos eiendom.

Når det gjaldt folket, flyttet han dem inn til byene, fra den ene enden av Egypts grenser til den andre.

Bare prestenes land kjøpte han ikke, for prestene hadde en fast del fra Farao og levde av den delen Farao gav dem. Derfor solgte de ikke jordene sine.

Da sa Josef til folket: Se, i dag har jeg kjøpt dere og jorden deres for Farao. Her er såkorn til dere, og dere skal så landet.

Når avlingen kommer, skal dere gi Farao en femtedel, og fire deler skal være deres egne: til såkorn for åkeren, til mat for dere selv, for dem i husstandene deres og som mat for småbarna deres.

De svarte: Du har berget livet vårt. La oss finne velvilje i min herres øyne, så skal vi være Faraos tjenere.

Slik gjorde Josef det til lov over Egypts land, som det er til denne dag, at Farao skulle ha en femtedel, bare prestenes land var unntatt; det ble ikke Faraos.

Og Israel bodde i Egypt, i landet Gosen. De fikk eiendom der, og de vokste og ble svært tallrike.

Jakob levde sytten år i Egypt. Så ble hele Jakobs levealder hundre og førtisju år.

Da tiden nærmet seg da Israel skulle dø, kalte han på sønnen sin Josef og sa til ham: Hvis jeg nå har funnet velvilje i dine øyne, legg, jeg ber deg, hånden din under låret mitt og vis godhet og trofasthet mot meg. Begrav meg ikke i Egypt.

Men jeg vil hvile hos mine fedre. Du skal føre meg ut av Egypt og begrave meg på deres gravsted. Han svarte: Jeg skal gjøre som du har sagt.

Da sa han: Sverg for meg. Og han sverget for ham. Og Israel bøyde seg ved sengens hodeende.