Jesaia 62:1
For Sions skyld vil jeg ikke være stille, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet stråler som lys og hennes frelse brenner som en lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke være stille, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet stråler som lys og hennes frelse brenner som en lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, for Jerusalems skyld får jeg ikke ro, før hennes rettferd bryter fram som lysglans, og hennes frelse som en brennende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke være stille, for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig før hennes rettferdighet bryter fram som lyset, hennes frelse som en brennende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig, før hennes rettferdighet går fram som lysglans og hennes frelse brenner som en fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet stråler som lys og hennes frelse som en lysende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet går frem som lyset, og hennes frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, inntil rettferdigheten lyser som en stråle, og frelsen hennes som en lampe som brenner.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før dens rettferdighet stråler som morgenlys, og dens frelse brenner som en flamme.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet bryter frem som morgenlyset, og hennes frelse brenner som en fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile før dens rettferdighet går fram som lysglans, og dens frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før dens rettferdighet stråler ut som et lys og dens frelse lyser som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile før dens rettferdighet går fram som lysglans, og dens frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille før hennes rettferdighet stråler som lyset og hennes frelse som en brennende fakkel.
For Zion’s sake I will not be silent, and for Jerusalem’s sake I will not keep still, until her righteousness shines like the dawn, and her salvation like a blazing torch.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet bryter fram som morgenlyset og hennes frelse som en flammende fakkel.
For Zions Skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems Skyld vil jeg ikke være stille, indtil dens Retfærdighed udgaaer som et Skin, og dens Salighed brænder som et Blus.
For Zion's sake I will not be silent, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness shines forth like brightness, and her salvation like a burning lamp.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until the righteousness thereof go forth as brightness, and the salvation thereof as a lamp that burneth.
For Sions skyld vil jeg ikke være stille, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet stråler som lys, og hennes frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld er jeg ikke taus, og for Jerusalems skyld gir jeg ikke ro, før hennes rettferdighet går ut som lysglans, og hennes frelse som en brennende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet går fram som lys, og hennes frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile før hennes rettferdighet stråler som solen, og hennes frelse brenner som en fakkel.
For Zion's{H6726} sake will I not hold my peace,{H2814} and for Jerusalem's{H3389} sake I will not rest,{H8252} until her righteousness{H6664} go forth{H3318} as brightness,{H5051} and her salvation{H3444} as a lamp{H3940} that burneth.{H1197}
For Zion's{H6726} sake will I not hold my peace{H2814}{(H8799)}, and for Jerusalem's{H3389} sake I will not rest{H8252}{(H8799)}, until the righteousness{H6664} thereof go forth{H3318}{(H8799)} as brightness{H5051}, and the salvation{H3444} thereof as a lamp{H3940} that burneth{H1197}{(H8799)}.
For Sions sake therfore wil I not holde my tuge, & for Ierusales sake I will not ceasse: vntill their rightuousnes breake forth as ye shyninge light, & their health as a burnynge lampe.
For Zions sake I will not holde my tongue, and for Ierusalems sake I wil not rest, vntil the righteousnes thereof breake foorth as the light, and saluation thereof as a burning lampe.
For Sions sake wyll I not holde my tongue, and for Hierusalems sake I wyll not ceasse, vntill their righteousnesse breake foorth as the shining light, and their saluation as a burning lampe.
¶ For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until the righteousness thereof go forth as brightness, and the salvation thereof as a lamp [that] burneth.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness go forth as brightness, and her salvation as a lamp that burns.
For Zion's sake I am not silent, And for Jerusalem's sake I do not rest, Till her righteousness go out as brightness, And her salvation, as a torch that burneth.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness go forth as brightness, and her salvation as a lamp that burneth.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness go forth as brightness, and her salvation as a lamp that burneth.
Because of Zion I will not keep quiet, and because of Jerusalem I will take no rest, till her righteousness goes out like the shining of the sun, and her salvation like a burning light.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness go forth as brightness, and her salvation as a lamp that burns.
The Lord Takes Delight in Zion“For the sake of Zion I will not be silent; for the sake of Jerusalem I will not be quiet, until her vindication shines brightly and her deliverance burns like a torch.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Jeg har satt vektere på dine murer, Jerusalem, de skal aldri tie, verken dag eller natt. Dere som påkaller HERREN, må ikke tie.
7 Og gi ham ingen ro før han grunnfester, og før han gjør Jerusalem til en lovsang på jorden.
2 Alle folk skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet. Du skal kalles med et nytt navn, som HERRENS munn skal gi deg.
13 Jeg bringer min rettferdighet nær; den skal ikke være langt borte, og min frelse skal ikke drøye: og jeg vil plassere frelse i Sion for Israel, min ære.
1 Reis deg, skin; for ditt lys er kommet, og Herrens herlighet har gått opp over deg.
2 For se, mørket dekker jorden og dyp mørke over folkeslagene, men Herren skal gå opp over deg, og hans herlighet skal ses over deg.
3 Folkene skal komme til ditt lys, og kongene til glansen av din oppgang.
31 For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og de som slipper unna fra Sions fjell: Herrens hærskars iver skal gjøre dette.
11 Se, HERREN har forkynt til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer. Se, hans lønn er med ham, og hans gjerning går foran ham.
12 De skal kalle dem for det hellige folket, HERRENS gjenløste, og du skal kalles Den søkte, en by som ikke er forlatt.
15 Fordi du har vært forlatt og hatet, så ingen reiste gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig prakt, en glede for mange slekter.
4 Jeg vil ikke gi mine øyne søvn, eller mine øyelokk hvile,
32 For fra Jerusalem skal en rest komme, og de som unnslipper fra Sions berg: Herren, hærskarenes iver, skal gjøre dette.
20 Se på Sion, vår høytidsby: dine øyne skal se Jerusalem som en stille bolig, et telt som aldri vil bli tatt ned; ikke én av stengene skal noensinne bli fjernet, og heller ikke noen av tauene skal bli brutt.
7 Hvor vakre er ikke føttene på fjellene til den som bringer gode nyheter, som forkynner fred, som bringer gode nyheter om det gode, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud er konge!
8 Dine vaktmenn skal løfte opp sin røst; sammen skal de synge, for de skal se, ansikt til ansikt, når Herren vender tilbake til Sion.
9 Bryt ut i glede, syng sammen, dere øde steder i Jerusalem. For Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
5 For jeg, sier Herren, vil være en ildmur rundt henne, og jeg vil være herlighetens midtpunkt i henne.
2 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg har vært nidkjær for Sion med stor iver, og jeg har vært nidkjær for henne med stor vrede.
3 Så sier Herren: Jeg har vendt tilbake til Sion og vil bo midt i Jerusalem. Jerusalem skal kalles sannhetens by, og Herrens, hærskarenes Guds, fjell skal kalles det hellige fjell.
16 På den dagen skal det sies til Jerusalem, Frykt ikke, og til Sion, La ikke dine hender synke.
18 Vold skal ikke mer høres i ditt land, ødeleggelse eller undergang innenfor dine grenser; dine murer skal kalles Frelse og dine porter Lovsang.
19 Solen skal ikke lenger være ditt lys om dagen, og for glansen skal månen ikke gi deg lys; men Herren skal være ditt evige lys, og din Gud din herlighet.
26 Jeg vil igjen innsette dine dommere som i begynnelsen, og dine rådgivere som i opprinnelsen. Da skal du kalles rettferdighetens by, den trofaste byen.
27 Sion skal bli forløst gjennom rett, og de som vender om i den, med rettferdighet.
14 Lang tid har jeg tidd, jeg har vært stille og behersket meg; nå vil jeg rope som en fødende kvinne, jeg vil legge om og ødelegge med ett slag.
6 Og han sa: Det er en liten ting at du skal være min tjener til å gjenoppreise Jakobs stammer og bringe tilbake de bevarte av Israel; jeg vil også gjøre deg til et lys for folkeslagene, så du kan være min frelse til verdens ende.
34 For jeg vil beskytte denne byen for å frelse den, for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.
13 Jeg har latt ham oppstå i rettferdighet, og jeg vil lede alle hans veier; han skal bygge min by, og han skal slippe mine fanger fri, ikke for betaling eller lønn, sier hærskarenes Herre.
12 Og det skal skje på den tiden, at jeg vil gå gjennom Jerusalem med lys, og straffe mennene som slår seg til ro på sine bunnfall: de som sier i sine hjerter, Herren vil ikke gjøre godt, heller ikke vil han gjøre ondt.
14 Så sa engelen som talte med meg: Rop ut og si: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er nidkjær for Jerusalem og Sion med stor nidkjærhet.
27 Den første skal si til Sion: Se, se dem! Og jeg vil gi Jerusalem en som bringer gode nyheter.
19 For folket skal bo i Sion, i Jerusalem: du skal ikke gråte mer: han vil være veldig nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, vil han svare deg.
16 Herren skal også brøle ut fra Sion og heve sin røst fra Jerusalem; himlene og jorden skal skjelve, men Herren vil være sitt folks håp og Israels barns styrke.
7 Jeg vil gjøre den halte til en rest av folket, og den bortdrevne til et sterkt folkeslag. Herren skal regjere over dem på Sion-fjellet fra nå av og til evig tid.
6 På den dagen vil jeg gjøre Judas ledere som et ildsted blant ved, og som en brennende fakkel i en haug med korn; de skal fortære alle folkene rundt omkring, på høyre og venstre side; og Jerusalem skal igjen bo på sitt sted, i Jerusalem.
6 Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd, og jeg vil holde deg i hånden; jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket, som et lys for folkeslagene.
8 Derfor, vent på meg, sier Herren, inntil den dagen jeg står frem som vitne: for min beslutning er å samle nasjonene, å forene rikene, for å øse ut over dem min harme, ja, hele min brennende vrede: hele jorden skal fortæres av min sjalusibrann.
14 Syng, Sions datter; rop, Israel; vær glad og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter.
9 Han skal flykte til sin sterke festning av frykt, og hans fyrster skal frykte banneret, sier Herren, hvis ild er på Sion og hvis ovn er i Jerusalem.
16 Når Herren bygger opp Sion, skal han vise seg i sin herlighet.
1 Våkn opp, våkn opp, kle deg i din styrke, Sion; kle deg i dine vakre klær, Jerusalem, den hellige by. For fra nå av skal ikke de uomskårne og urene komme inn i deg.
35 Jeg vil forsvare denne byen for min skyld og for min tjener Davids skyld.
9 For mitt navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min ros vil jeg holde igjen for deg, så jeg ikke skjærer deg av.
4 Hør på meg, mitt folk; lytt til meg, mitt folk: for en lov skal utgå fra meg, og jeg vil etablere min rett for lyset av folket.
5 Min rettferdighet er nær; min frelse er kommet, og mine armer skal dømme folket; øyene skal vente på meg, og på min arm skal de stole.
9 Jeg vil bære Herrens vrede, fordi jeg har syndet mot ham, inntil han vil føre min sak og gi meg rettferdighet. Han vil bringe meg frem i lyset, og jeg vil se hans rettferdighet.
10 Syng og gled deg, du Sions datter, for se, jeg kommer, og jeg vil bo midt iblant deg, sier Herren.
4 Han skal ikke svikte eller bli nedslått før han har brakt rettferdighet til jorden. Øyene skal vente på hans lov.
1 For se, i de dager og på den tiden, når jeg vil bringe tilbake fangenskapet til Juda og Jerusalem,