Da talte Johanan, sønn av Kareah, til Gedalja i Mispa i hemmelighet og sa: La meg gå, jeg ber deg, og jeg skal drepe Ismael, sønn av Netanja, og ingen vil få vite det: hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som er samlet hos deg skal bli spredt, og resten i Juda gå til grunne?
Da sa Johanan, sønn av Kareah, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg, jeg ber deg, gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han få drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg blir spredt, og resten i Juda går til grunne?
Da sa Johanan, sønn av Karea, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg, vær så snill, gå og slå Ismael, sønn av Netanja, i hjel, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han ta livet av deg, så hele Juda, de som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten av Juda går til grunne?
Johanan, sønn av Kareah, sa i hemmelighet til Gedalja i Mispa: "La meg, vær så snill, gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han få slå deg i hjel, så alle fra Juda som er samlet hos deg blir spredt, og Judas rest går til grunne?"
Johanan, sønn av Kareah, sa til Gedalja i fortrolighet: «La meg dra dit og drepe Jisjmael, sønn av Netanja, ingen vil vite om det. Hvorfor skulle han slå deg i hjel og gjøre at folket som er samlet omkring deg, blir spredt og resten av Juda blir utryddet?»
Da sa Johanan, sønn av Kareah, hemmelig til Gedalja i Mispa: La meg gå, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja. Ingen skal få vite det. Hvorfor skulle han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten i Juda går til grunne?
Da sa Johanan, sønn av Kareah, til Gedaliah i Mizpah i hemmelighet: "La meg gå, jeg ber deg, så jeg kan drepe Ishmael, sønn av Nethaniah, uten at noen vet om det; hvorfor skulle han drepe deg, så alle jødene som er samlet hos deg, blir spredt, og restene i Juda går til grunne?"
Johanan, sønn av Kareah, snakket i hemmelighet med Gedalja i Mizpa og sa: 'La meg gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen vil vite om det. Hvorfor skulle han drepe deg, så Juda, de som har samlet seg rundt deg, blir spredt og det som er igjen av Juda går til grunne?'
Johanan, sønn av Kareah, sa da hemmelig til Gedalja i Mispa: 'La meg gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen vet det. Hvorfor skulle han drepe deg, så de jødene som har samlet seg rundt deg, skal bli spredt og resten av Juda gå til grunne?'
Da talte Johanan, sønn av Karea, til Gedalja i Mispa, i hemmelighet, og sa: La meg få dra ut, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja, slik at ingen skal få vite om det. Hvorfor skal han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet hos deg blir spredt, og levningen i Juda skal gå til grunne?
Da talte Johanan, Kareas sønn, med Gedalia i Mizpa i all hemmelighet og sa: 'La meg få gå, jeg ber deg, så skal jeg drepe Ishmael, Nethanias sønn, uten at noen skal få vite det. Hvorfor skulle han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet til deg, blir spredt og resten i Juda går under?'
Da talte Johanan, sønn av Karea, til Gedalja i Mispa, i hemmelighet, og sa: La meg få dra ut, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja, slik at ingen skal få vite om det. Hvorfor skal han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet hos deg blir spredt, og levningen i Juda skal gå til grunne?
Johanan, sønn av Koreah, sa i hemmelighet til Gedalja i Mispa: 'La meg gå, jeg ber deg, og slå i hjel Ismael, sønn av Netanja, og ingen skal vite det. Hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten av Juda går til grunne?'
Johanan son of Kareah spoke privately to Gedaliah at Mizpah, saying, 'Let me go and kill Ishmael son of Nethaniah. No one will know about it. Why should he take your life, causing all the Jews who have gathered to you to scatter and leaving the remnant of Judah to perish?'
Johanan, sønn av Kareah, sa da i hemmelighet til Gedalja i Mispa: «La meg få gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så ingen skal få vite det. Hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg rundt deg skal spres og restene av Juda forsvinne?»
Da talede Johanan, Kareachs Søn, i Løndom til Gedalja i Mizpa, sigende: Kjære, jeg vil gaae og slaae Ismael, Nethanjas Søn, og Ingen skal faae det at vide; hvorfor skal han slaae dig ihjel, at al Juda, de, som ere samlede til dig, skulle adspredes, og det Overblevne af Juda omkomme?
Then Johanan the son of Kareah spoke to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray you, and I will kill Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: why should he kill you, that all the Jews who are gathered to you should be scattered, and the remnant in Judah perish?
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he slay thee, that all the Jews which are gathered unto thee should be scattered, and the remnant in Judah perish?
Da talte Johanan, sønn av Kareah, hemmelig til Gedalja i Mispa og sa: La meg gå, jeg ber deg, og jeg vil drepe Ismael, sønn av Netanja, og ingen vil vite det: hvorfor skulle han ta ditt liv, slik at alle jødene som er samlet hos deg, skal bli spredt og resten av Juda gå til grunne?
Johanan, sønn av Kareah, sa til Gedalja i hemmelighet i Mispa: «Jeg ber deg, la meg dra av sted og drepe Ismael, sønn av Netanja, og ingen vil vite det. Hvorfor skal han drepe deg, og alle de jødene som er samlet hos deg, skal spres og resten av Juda omkomme?»
Da talte Johanan, sønn av Koreah, til Gedalja i Mispa i hemmelighet og sa: La meg gå, jeg ber deg, og slå Ismael, sønn av Netanja, så ingen skal vite det: hvorfor skal han ta ditt liv, slik at alle jødene som er samlet hos deg skal bli spredt, og resten av Juda gå til grunne?
Så sa Johanan, sønn av Kareah, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg få dra og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen får vite det: hvorfor skulle han ta ditt liv, slik at alle jødene som har samlet seg om deg må flykte, og resten av Juda-mennene bli utryddet?
Then Johanan{H3110} the son{H1121} of Kareah{H7143} spake{H559} to Gedaliah{H1436} in Mizpah{H4709} secretly,{H5643} saying,{H559} Let me go,{H3212} I pray thee, and I will slay{H5221} Ishmael{H3458} the son{H1121} of Nethaniah,{H5418} and no man{H376} shall know{H3045} it: wherefore should he take{H5221} thy life, that all the Jews{H3064} that are gathered{H6908} unto thee should be scattered,{H6327} and the remnant{H7611} of Judah{H3063} perish?{H6}
Then Johanan{H3110} the son{H1121} of Kareah{H7143} spake{H559}{(H8804)} to Gedaliah{H1436} in Mizpah{H4709} secretly{H5643}, saying{H559}{(H8800)}, Let me go{H3212}{(H8799)}, I pray thee, and I will slay{H5221}{(H8686)} Ishmael{H3458} the son{H1121} of Nethaniah{H5418}, and no man{H376} shall know{H3045}{(H8799)} it: wherefore should he slay{H5221}{(H8686)}{H5315} thee, that all the Jews{H3064} which are gathered{H6908}{(H8737)} unto thee should be scattered{H6327}{(H8738)}, and the remnant{H7611} in Judah{H3063} perish{H6}{(H8804)}?
The sayde Iohana the sonne of Carea vnto Godolias in Masphat these wordes secretly: Let me go (I praye the) & I will slaye Ismael the sonne of Nathanias, so yt no body shal knowe it. Wherfore will he kyll the, yt all the Iewes which resorte vnto the, might be scatred, & the remnaunt in Iuda perishe?
Then Iohanan the sonne of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me goe, I pray thee, and I will slay Ishmael the sonne of Nethaniah, and no man shall know it. Wherefore should he kill thee, that all the Iewes, which are gathered vnto thee, shoulde be scattered, and the remnant in Iudah perish?
Then sayde Iohanan the sonne of Careah vnto Gedaliah in Mispa these wordes secretely, Let me go I pray thee, and I wyll slay Ismael the sonne of Nathaniah, so that no body shall knowe it: Wherfore wyll he kyll thee, that all the Iewes which resort vnto thee myght be scattered, and the remnaunt in Iuda perishe.
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know [it]: wherefore should he slay thee, that all the Jews which are gathered unto thee should be scattered, and the remnant in Judah perish?
Then Johanan the son of Kareah spoke to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Please let me go, and I will kill Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: why should he take your life, that all the Jews who are gathered to you should be scattered, and the remnant of Judah perish?
And Johanan son of Kareah hath spoken unto Gedaliah in secret, in Mizpah, saying, `Let me go, I pray thee, and I smite Ishmael son of Nethaniah, and no one doth know; why doth he smite thy soul? and scattered have been all Judah who are gathered unto thee, and perished hath the remnant of Judah.'
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he take thy life, that all the Jews that are gathered unto thee should be scattered, and the remnant of Judah perish?
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he take thy life, that all the Jews that are gathered unto thee should be scattered, and the remnant of Judah perish?
Then Johanan, the son of Kareah, said to Gedaliah in Mizpah secretly, Let me now go and put Ishmael, the son of Nethaniah, to death without anyone's knowledge: why let him take your life so that all the Jews who have come together to you may be sent in flight, and the rest of the men of Judah come to an end?
Then Johanan the son of Kareah spoke to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Please let me go, and I will kill Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: why should he take your life, that all the Jews who are gathered to you should be scattered, and the remnant of Judah perish?
Then Johanan son of Kareah spoke privately to Gedaliah there at Mizpah,“Let me go and kill Ishmael the son of Nethaniah before anyone knows about it. Otherwise he will kill you and all the Judeans who have rallied around you will be scattered. Then what remains of Judah will disappear.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Kareah: Du skal ikke gjøre dette; for du taler falsk om Ismael.
1 I den syvende måneden skjedde det at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig slekt, og kongens fyrster, ti menn sammen med ham, kom til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa; og der spiste de sammen i Mispa.
2 Da reiste Ismael, sønn av Netanja, seg sammen med de ti mennene som var med ham, og de slo Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, med sverd og drepte ham, han som kongen av Babylon hadde utnevnt til guvernør i landet.
3 Ismael drepte også alle jødene som var med ham, sammen med Gedalja, i Mispa, og kaldeerne som befant seg der, og soldatene.
4 Og det skjedde på den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, uten at noen visste om det,
13 Dessuten kom Johanan, sønn av Kareah, og alle kommandantene for styrkene som var i markene, til Gedalja ved Mispa,
14 Og sa til ham: Vet du virkelig at Baalis, kongen av ammonittene, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å drepe deg? Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.
6 Og Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, gråtende mens han gikk; og da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
7 Og det skjedde, da de kom inn i byens midte, at Ismael, sønn av Netanja, drepte dem og kastet dem ned i brønnen, han og mennene som var med ham.
8 Men ti menn blant dem sa til Ismael: Ikke drep oss, for vi har skatter i marken, hvete, bygg, olje og honning. Så han sparte dem og drepte dem ikke sammen med deres brødre.
9 Nå var brønnen som Ismael hadde kastet alle likene av mennene som han hadde drept på grunn av Gedalja, den som kong Asa hadde laget av frykt for kong Baesa av Israel; og Ismael, sønn av Netanja, fylte den med dem som var drept.
10 Da bortførte Ismael alle de gjenværende folkene som var i Mispa, kongens døtre og alle folket som var igjen i Mispa, som Nebusaradan, høvedsmannen for vakten, hadde overlatt til Gedalja, sønn av Ahikam; og Ismael, sønn av Netanja, bortførte dem og dro for å dra over til ammonittene.
11 Men da Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvedsmenn som var med ham, hørte om alt det onde som Ismael, sønn av Netanja, hadde gjort,
12 tok de alle sine menn og gikk for å slåss mot Ismael, sønn av Netanja, og fant ham ved det store vannet i Gibeon.
13 Og det skjedde, da alle som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
14 Da snudde alle de som Ismael hadde bortført fra Mispa, seg og vendte tilbake til Johanan, sønn av Kareah.
15 Men Ismael, sønn av Netanja, slapp unna Johanan med åtte menn og dro til ammonittene.
16 Så tok Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, med seg alle de som var igjen av folket som han hadde gjenvunnet fra Ismael, sønn av Netanja, fra Mispa, etter at han hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, både sterke krigere, kvinner, barn og evnukker som han hadde hentet tilbake fra Gibeon.
23 Da alle hærførerne og deres menn hørte at kongen av Babylon hadde utnevnt Gedalja til styresmann, kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet, Netofatitten, og Jaasanja, sønn av en Maakatitt, de og deres menn.
24 Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: Vær ikke redd for å tjene kaldeerne. Bli boende i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå godt med dere.
25 Men i den syvende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjamas, som var av kongelig slekt, og ti menn med ham. De drepte Gedalja og de jødene og kaldeerne som var med ham i Mispa.
18 på grunn av kaldeerne, for de var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen av Babylon hadde gjort til guvernør i landet.
4 Og nå, se, jeg løser deg i dag fra lenkene som var på dine hender. Hvis det virker godt for deg å komme med meg til Babylon, så kom; og jeg vil ta vare på deg: men hvis det ikke virker godt for deg å komme med meg til Babylon, så la være: se, hele landet ligger foran deg; der det synes godt og passende for deg å dra, dra dit.
5 Mens han ennå ikke hadde dratt tilbake, sa han: Gå også tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har gjort til guvernør over byene i Juda, og bli hos ham blant folket: eller gå hvor det synes passende for deg å dra. Så ga kommandanten for livvakten ham mat og en belønning, og lot ham gå.
6 Da dro Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa; og bodde hos ham blant folket som var igjen i landet.
7 Da alle kommandantene for styrkene som var på markene, de og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde gjort Gedalja, sønn av Ahikam, til guvernør i landet, og hadde overlatt til ham menn, kvinner, barn og de fattige i landet, av dem som ikke ble ført bort til Babylon;
8 Da kom de til Gedalja i Mispa, nemlig Ismael, sønn av Netanja, og Johanan og Jonatan, sønner av Kareah, og Seraja, sønn av Tanhumet, og sønnene av Efai fra Netofa, og Jezanaja, sønn av Maakatitten, de og deres menn.
9 Og Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget til dem og deres menn, og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne: bli i landet og tjen kongen av Babylon, og det skal gå dere vel.
11 Likeledes, da alle jødene som var i Moab, blant ammonittene, i Edom, og i alle land hørte at kongen av Babylon hadde latt en rest bli igjen i Juda, og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over dem;
3 Men Baruk, sønn av Nerija, setter deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss og føre oss i fangenskap til Babylon.
4 Så adlød ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne, og hele folket, HERRENS røst om å bli i Juda land.
5 Men Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne, tok hele resten av Juda, som var vendt tilbake fra alle de folkene de var fordrevet til, for å bo i Juda land,
24 Derefter sa Sedekia til Jeremias: La ingen få vite om disse ordene, så du ikke skal dø.
25 Men hvis fyrstene hører at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du har sagt til kongen, skjul det ikke for oss, så vi ikke dreper deg, også hva kongen sa til deg:
26 Så skal du si til dem: Jeg bar frem min bønn for kongen, at han ikke skulle la meg vende tilbake til Jonatans hus for å dø der.
19 Så sa fyrstene til Baruk: 'Gå og gjem deg, du og Jeremias, og la ingen vite hvor dere er.'
21 Derfor sier Herren om mennene i Anatot som søker ditt liv og sier: Profeter ikke i Herrens navn, ellers vil du dø for vår hånd:
15 Da sa Jeremias til Sedekia: Hvis jeg forteller deg det, vil du ikke sikkert drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke lytte til meg?
16 Så sverget kong Sedekia i hemmelighet til Jeremias og sa: Så sant Herren lever, som har gitt oss denne sjel, jeg vil ikke drepe deg, og jeg vil ikke overgi deg i hendene på de mennene som søker ditt liv.
17 Da sa Jeremias til Sedekia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du vil gå ut til kongen av Babylons fyrster, skal din sjel leve, og denne byen skal ikke brennes med ild; du skal leve, du og ditt hus.
1 Da hørte Sefatja, sønn av Matan, og Gedalja, sønn av Pashur, og Jukal, sønn av Selemja, og Pashur, sønn av Malkia, ordene som Jeremias hadde talt til folket, idet han sa:
2 Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen, skal dø ved sverdet, av hunger og pest; men den som går over til kaldeerne, skal leve. Han skal redde sitt liv og få beholde det.
17 Så sendte kong Sidkia etter ham, tok ham ut og spurte ham i hemmelighet i sitt hus og sa: Er det noe budskap fra Herren? Jeremia svarte: Det er; for sa han, du skal bli overgitt til kongen av Babylon.
4 Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli drept, for han svekker kampmoralen til de gjenværende soldatene og til alt folket ved å tale slike ord til dem. Denne mannen søker ikke folkets vel, men dets skade.
26 Kongen befalte Jerahmeel, sønn av Hammelek, og Seraja, sønn av Azriel, og Sjelemia, sønn av Abdeel, å arrestere Baruk skrivaren og profeten Jeremias; men Herren hadde skjult dem.
16 Gå og tal til Ebed-Melek, etiopieren, og si: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre mine ord over denne byen til ulykke og ikke til noe godt; og de skal bli fullbyrdet foran dine øyne.
2 Og det skal skje, hvis de sier til deg: Hvor skal vi gå hen? Da skal du si til dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden; de som er bestemt til sverdet, til sverdet; de som er bestemt til hungersnøden, til hungersnøden; og de som er bestemt til fangenskapet, til fangenskapet.
19 Og kong Sedekia sa til Jeremias: Jeg er redd for judeerne som har falt til kaldeerne, for de kan overgi meg i deres hender, og de kan spotte meg.
18 Og de sa: «Kom, la oss legge planer mot Jeremia, for loven skal ikke forsvinne fra presten, heller ikke råd fra de kloke, eller ordet fra profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, og ikke bry oss om noen av hans ord.»
15 Hør da Herrens ord, dere rest av Juda! Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere setter deres sinn på å dra inn i Egypt for å bo der som utlendinger,