Jeremia 44:7
Derfor sier nå Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres sjeler, til å avskjære dere fra mann og kvinne, barn og diebarn, ut av Juda, for å etterlate dere ingen til å bli igjen?
Derfor sier nå Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres sjeler, til å avskjære dere fra mann og kvinne, barn og diebarn, ut av Juda, for å etterlate dere ingen til å bli igjen?
Derfor sier Herren nå, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot dere selv, så dere utrydder fra Juda både mann og kvinne, barn og spedbarn, og ikke lar noen bli igjen?
Og nå, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere stor skade mot dere selv, så mann og kvinne, barn og spedbarn blir utryddet fra Juda, så dere ikke får noen rest igjen?
Og nå, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stort ondt mot dere selv, så både mann og kvinne, barn og diebarn blir utryddet fra Juda, slik at det ikke blir noen rest igjen for dere?
Nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor påfører dere denne store ulykken over deres egne liv, så dere kutter av mann, kvinne, barn og spedbarn fra Juda, og ikke etterlater noen rest?
Derfor sier nå Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor utfører dere denne store ondskapen mot deres eget liv ved å utrydde mann og kvinne, barn og spedbarn fra Juda, slik at ingen blir igjen?
Derfor sier nå HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor utsetter dere dere selv for denne store ondskapen, ved å utrydde menn, kvinner, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen?
Nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stor skade mot deres sjeler ved å utrydde menn, kvinner, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen for dere?
Nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stor skade mot dere selv ved å utrydde menn og kvinner, barn og spedbarn fra Juda, uten å la noen rest være igjen?
Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud; Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres sjeler, for å utslette mann og kvinne, barn og spebarn fra Juda, så ingen blir igjen?
Derfor sier nå HERRENS hærskarer, Israels Gud: Hvorfor begår dere denne store ondskapen mot dere selv, ved å fjerne menn og kvinner, barn og småbarn fra Juda slik at ingen skal være igjen?
Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud; Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres sjeler, for å utslette mann og kvinne, barn og spebarn fra Juda, så ingen blir igjen?
Og nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere en så stor ondskap mot deres egne sjeler, slik at dere utsletter menn, kvinner, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen?
Now therefore, thus says the LORD, the God of Hosts, the God of Israel: Why are you doing such great harm to yourselves, cutting off from Judah man, woman, child, and infant, leaving yourselves without any remnant?
Så nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stor ondskap mot dere selv, ved å utrydde menn og kvinner, barn og spedbarn, fra Juda, slik at dere ikke etterlater noen rest?
Og nu, saa sagde Herren, Zebaoths Gud, Israels Gud: Hvorfor gjøre I denne store Ondskab imod eders Sjæle, saa at (jeg maa) udrydde eder Mand og Qvinde, spæde og diende Børn af Juda, og lade Intet, (som er) øvrigt, blive ydermere til overs for eder, —
Therefore now thus says the LORD, the God of hosts, the God of Israel; Why do you commit this great evil against your souls, to cut off from you man and woman, child and infant, out of Judah, to leave you no one to remain;
Therefore now thus saith the LORD, the God of hosts, the God of Israel; Wherefore commit ye this great evil against your souls, to cut off from you man and woman, child and suckling, out of Judah, to leave you none to remain;
Så sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres egne sjeler, ved å utrydde mann og kvinne, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen?
Og nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere stor ondskap mot deres egne sjeler, ved å avskjære mann, kvinne, barn og spedbarn fra Judas midte, så det ikke blir igjen noen rest?
Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres egne sjeler, for å utrydde fra dere mann og kvinne, barn og spedbarn, fra Juda, for å etterlate dere uten noen igjen?
Og nå har Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sagt: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot dere selv, for å utrydde menn, kvinner, små barn og diende blant dere i Juda, slik at ingen etterlates?
Now therfore thus saieth the LORDE of hoostes the God of Israel: How happeneth it, that ye do so greate euell vnto youre owne soules, thus to destroye the men and women, childre and babes of Iuda? so that none of you is left,
Therefore now thus saith the Lord of hosts the God of Israel, Wherfore commit ye this great euill against your soules, to cut off from you man and woman, childe and suckling out of Iudah, and leaue you none to remaine?
Nowe therfore thus saith the Lorde of hoastes the God of Israel: Howe happeneth it that ye do so great euyll vnto your owne soules, thus to destroy the men and woman, chyldren and babes of Iuda, so that none of you is left?
Therefore now thus saith the LORD, the God of hosts, the God of Israel; Wherefore commit ye [this] great evil against your souls, to cut off from you man and woman, child and suckling, out of Judah, to leave you none to remain;
Therefore now thus says Yahweh, the God of hosts, the God of Israel: Why commit you [this] great evil against your own souls, to cut off from you man and woman, infant and suckling, out of the midst of Judah, to leave you none remaining;
`And, now, thus said Jehovah of Hosts, God of Israel: Why are ye doing great evil unto your own souls, to cut off to you man and woman, infant and suckling, from the midst of Judah, so as not to leave to you a remnant:
Therefore now thus saith Jehovah, the God of hosts, the God of Israel: Wherefore commit ye `this' great evil against your own souls, to cut off from you man and woman, infant and suckling, out of the midst of Judah, to leave you none remaining;
Therefore now thus saith Jehovah, the God of hosts, the God of Israel: Wherefore commit ye [this] great evil against your own souls, to cut off from you man and woman, infant and suckling, out of the midst of Judah, to leave you none remaining;
So now, the Lord, the God of armies, the God of Israel, has said, Why are you doing this great evil against yourselves, causing every man and woman, little child and baby at the breast among you in Judah to be cut off till not one is still living;
Therefore now thus says Yahweh, the God of Armies, the God of Israel: Why do you commit great evil against your own souls, to cut off from yourselves man and woman, infant and nursing child out of the midst of Judah, to leave yourselves none remaining;
“So now the LORD God of Heaven’s Armies, the God of Israel, asks,‘Why will you do such great harm to yourselves? Why should every man, woman, child, and baby of yours be destroyed from the midst of Judah? Why should you leave yourselves without a remnant?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg har brakt over Jerusalem og alle byene i Juda; og se, til denne dag er de en ødemark, og ingen bor der,
11Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil vende mitt ansikt mot dere for det onde og for å avskjære hele Juda.
12Og jeg vil ta resten av Juda, som har bestemt seg for å dra til Egypt for å bo der, og de skal alle bli fortært og falle i Egypt; de skal bli fortært av sverdet og av hungersnøden: De skal dø fra den minste til den største, av sverdet og av hungersnøden: og de skal bli til en forbannelse, en forferdelse, og en vanære og hån.
22Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Se, jeg vil straffe dem: De unge mennene skal dø ved sverdet; deres sønner og døtre skal dø av hungersnød.
22Så Herren ikke lenger tålte det, på grunn av det onde som dere gjorde, og på grunn av de avskyeligheter som dere hadde begått; derfor er deres land en ødemark, en forferdelse og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er denne dag.
6Derfor ble min harme og min vrede utøst og brant i byene i Juda og på gatene i Jerusalem; og de er lagt øde og ensomme som det er denne dag.
21Overgi derfor deres barn til hungersnød, og utøs deres blod ved sverdets kraft; la deres koner bli barnløse og bli enker; la deres menn bli drept, la deres unge menn falle ved sverdet i strid.
20Se, Herre, og betrakt til hvem du har gjort dette. Skal kvinner spise sitt eget avkom, barn de har båret i fanget? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
21Både unge og gamle ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverd. Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet uten nåde.
17Derfor sier Herren: Din kone skal bli en prostituert i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, ditt land skal deles opp med målesnor; og du skal dø i et urent land, og Israel skal sikkert gå i fangenskap bort fra sitt land.
8Ved at dere egger meg til vrede med gjerningene av deres hender, ved å brenne røkelse til andre guder i landet Egypt, hvor dere har dratt for å bo, slik at dere kutter dere selv av og blir til en forbannelse og vanære blant alle nasjonene på jorden?
9Har dere glemt deres fedres ondskap, og Judas kongers ondskap, og deres hustruers ondskap, samt deres egen ondskap og deres hustruers ondskap, som de har begått i landet Juda og på gatene i Jerusalem?
3For så sier Herren om de sønner og døtre som blir født her, og om deres mødre som føder dem, og om deres fedre som avler dem i dette landet:
3Og døden skal velges fremfor livet av alle som blir igjen av denne onde slekt, som blir igjen på alle stedene der jeg har drevet dem, sier Herren hærskarenes Gud.
12Selv om de oppdrar sine barn, vil jeg frata dem, så det ikke blir noen igjen; ja, ve også dem når jeg vender meg bort fra dem!
29Kapp håret ditt av, Jerusalem, og kast det bort, og løft opp en klagesang på høydedragene; for Herren har forkastet og forlatt generasjonen han er vred på.
30For Judas barn har gjort ondt i mine øyne, sier Herren: de har satt sine styggedommer i det huset som er kalt med mitt navn, for å forurense det.
7Og jeg vil spre dem med en vifte i landets porter. Jeg vil gjøre dem barnløse, jeg vil ødelegge mitt folk fordi de ikke vender om fra sine veier.
36Nå, derfor, sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier, 'Den skal bli overgitt i hendene på Babylons konge av sverdet, hungersnøden og pesten.'
5Og til de andre sa han, mens jeg hørte det: Følg etter ham gjennom byen og slå ned; la ikke øynene deres skåne, og ha ingen medlidenhet.
6Drep fullstendig gamle og unge, både jomfruer, små barn og kvinner, men kom ikke nær noen mann som har merket; og begynn ved min helligdom. Så begynte de med de eldste som var foran huset.
7Og han sa til dem: Gjør huset urent, og fyll forgårdene med de drepte; gå ut. Og de gikk ut og slo ned i byen.
4Omskjær dere for Herren, og fjern hjertets forhud, dere menn av Juda og Jerusalems innbyggere: ellers kan min vrede bryte løs som ild og brenne uten at noen kan slukke den, på grunn av deres onde handlinger.
16Og folket som de profeterer til, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet; og ingen skal begrave dem, verken dem selv, deres koner eller deres sønner eller døtre; for jeg skal utøse deres ondskap over dem.
14Og jeg vil knuse dem mot hverandre, til og med fedrene og sønnene sammen, sier Herren: Jeg vil ikke ha medlidenhet, ikke skåne, ikke vise barmhjertighet, men ødelegge dem.
17Så nå, drep alle guttebarna, og drep hver kvinne som har vært sammen med en mann.
4Fordi de har forlatt meg og vanhelliget dette stedet, og brent røkelse for andre guder som verken de selv eller deres fedre eller Judas konger har kjent, og de har fylt dette stedet med uskyldiges blod.
17Slik skal det gå med alle menneskene som setter sitt sinn på å dra til Egypt for å bo der som utlendinger: De skal dø ved sverdet, av hungersnød og pest; og ingen av dem skal bli igjen eller unnslippe den onde som jeg vil bringe over dem.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Som min vrede og harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme utøses over dere når dere drar inn i Egypt; og dere skal bli en forbannelse, en forferdelse, en forbannelse og vanære, og dere skal aldri mer se dette stedet.
9Hun som fødte sju, visner bort; hun har gitt opp ånden; hennes sol er gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt skamfull og forvirret. Og resten av dem vil jeg overgi til sverdet for deres fiender, sier Herren.
27Se, jeg vil vokte over dem for det onde, og ikke for det gode: og alle menn av Juda som er i Egypt skal bli fortært av sverdet og av hungersnøden, inntil det er slutt på dem.
7Og jeg vil gjøre Judas og Jerusalems råd til intet i dette stedet. Jeg vil la dem falle for sine fienders sverd og for dem som søker deres liv, og jeg vil gi deres lik til føde for himmelens fugler og jordens dyr.
7Etterpå, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, og hans tjenere og folket, de som blir igjen i denne byen fra pesten, sverdet og hungersnøden, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på deres fiender, og i hendene på dem som søker deres liv. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke spare dem eller ha medfølelse, heller ikke vise barmhjertighet.
10Og det skal skje, når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, eller hva er vår synd som vi har begått mot Herren vår Gud?
16Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og over innbyggerne der, alt det som står i boken som Judas konge har lest:
24og min vrede skal flamme opp, og jeg vil drepe dere med sverdet; deres koner skal bli enker og deres barn farløse.
15Hør da Herrens ord, dere rest av Juda! Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere setter deres sinn på å dra inn i Egypt for å bo der som utlendinger,
16Samaria skal bli øde, for hun har gjort opprør mot sin Gud: de skal falle for sverdet, deres spedbarn skal bli slått i stykker, og deres gravide kvinner skal bli revet opp.
3Derfor sier Herren: Se, mot denne slekt planlegger jeg en ulykke, som dere ikke skal kunne fri dere fra; dere skal heller ikke kunne gå med stolthet, for denne tiden er ond.
21Gjør klar til slakt for hans barn på grunn av deres fedres misgjerninger, slik at de ikke stiger opp og inntar landet og fyller verden med byer.
8La deg advare, Jerusalem, for at ikke min sjel skal vike fra deg; for at jeg ikke skal gjøre deg øde, et land uten innbyggere.
22Og likevel skal der være igjen en rest som blir brakt ut, både sønner og døtre: og de skal komme ut til dere, og dere skal se deres veier og deres gjerninger: Dere skal bli trøstet over den ulykken jeg har brakt over Jerusalem, over alt det jeg har brakt over det.
14Herren har gitt en befaling om deg: at din slekt ikke lenger skal bli sådd; fra ditt gudshus vil jeg utrydde de utskårne og støpte bilder: Jeg vil gjøre din grav, for du er skammelig.
30Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, og alle hennes krigere skal utryddes på den dagen, sier Herren.
26Derfor skal hennes unge menn falle i gatene hennes, og alle krigsmennene skal bli kuttet av på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud.
10Og nå har dere tenkt å undertrykke Judas og Jerusalems barn som slaver og slavinner for dere. Men er ikke dere også skyldige i synder mot Herren deres Gud?
10Medfølende kvinners hender har kokt sine egne barn; de ble til føde for dem i min datters folks ødeleggelse.
17Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og på gatene i Jerusalem?
14se, Herren skal slå ditt folk, dine barn, dine koner og alt du eier med en stor plage.
3Jeg vil fjerne dommeren innenfor Moab og drepe alle lederne der, sier Herren.