Job 12:5
Den som er på nippet til å snuble med føttene blir som en lampe foraktet i tankene til den som har det trygt.
Den som er på nippet til å snuble med føttene blir som en lampe foraktet i tankene til den som har det trygt.
For den som har det godt, er ulykken noe å forakte; den rammer dem hvis fot er nær ved å gli.
Den sorgløse forakter ulykke; den står klar for dem som snubler.
Den sorgløse bærer en brennende forakt i tankene; den ligger klar for dem som snubler.
De som føler seg trygge, ser ned på de som snubler; men lyset veileder de som faller.
Den som er klar for å gli med sine føtter er som en lampe foraktet av ham som lever i trygghet.
Den som er nær ved å falle med sine føtter, er som en lampe som blir foraktet av ham som føler seg sikker.
Den som er sikker i sin sak forakter ulykke, den som allerede står i fare for å snuble.
Den som er trygg forakter ulykker, klare for dem som vakler.
Han som er nær å snuble med føttene, er som en lykt foraktet i tankene til den som er trygg.
Den som er på nippet til å snuble med føttene, er som en lampe som blir foraktet av den som hviler i ro.
Han som er nær å snuble med føttene, er som en lykt foraktet i tankene til den som er trygg.
I forakt har den som lever trygt, tanker om ulykke klar for dem som vakler.
"Those who are at ease hold contempt for misfortune, as if it were prepared for the feet of those slipping."
En lampe blir foraktet av de som er trygge, den er til for de som vakler med føttene.
Han er en foragtet Lampe efter den Trygges (stolte) Tanke, han er færdig til at snuble med Foden.
He who is ready to slip with his feet is like a lamp despised in the thought of him who is at ease.
He that is ready to slip with his feet is as a lamp despised in the thought of him that is at ease.
I tankene til den som har det lett, er det forakt for ulykke, Det ligger klart for dem som foten vakler for.
En fakkel – foraktet i de trygge tankene – er gjort klar for dem som sklir med føttene.
I tankene til den som føler seg trygg, er det forakt for ulykke; den er klar for dem som snubler.
Den som lever i trygghet har ingen respekt for den som er i nød; slik er skjebnen til de som holder på å falle.
In the thought{H6248} of him that is at ease{H7600} there is contempt{H3940} for misfortune;{H937} It is ready{H3559} for them whose foot{H7272} slippeth.{H4571}
He that is ready{H3559}{(H8737)} to slip{H4571}{(H8802)} with his feet{H7272} is as a lamp{H3940} despised{H937} in the thought{H6248} of him that is at ease{H7600}.
Godlynesse is a light despysed in ye hertes of the rich, & is set for them to stomble vpon.
Hee that is readie to fall, is as a lampe despised in the opinion of the riche.
Being as alight despised in the heartes of the riche, and as one redy to fall.
He that is ready to slip with [his] feet [is as] a lamp despised in the thought of him that is at ease.
In the thought of him who is at ease there is contempt for misfortune, It is ready for them whose foot slips.
A torch -- despised in the thoughts of the secure Is prepared for those sliding with the feet.
In the thought of him that is at ease there is contempt for misfortune; It is ready for them whose foot slippeth.
In the thought of him that is at ease there is contempt for misfortune; It is ready for them whose foot slippeth.
In the thought of him who is in comfort there is no respect for one who is in trouble; such is the fate of those whose feet are slipping.
In the thought of him who is at ease there is contempt for misfortune. It is ready for them whose foot slips.
For calamity, there is derision(according to the ideas of the fortunate)– a fate for those whose feet slip!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på betydning og kontekst. Resultater kan av og til inkludere uventede forbindelser.
6 Røvernes telt trives, og de som utfordrer Gud er sikre; i deres hånd gir Gud rikelig.
2 Men for meg var føttene nær ved å snuble; jeg holdt nesten på å falle.
5 Ja, de ondes lys skal slukkes, og gnisten fra deres ild skal ikke lyse.
6 Lyset skal mørkne i hans bolig, og hans lampe skal slukkes sammen med ham.
7 Hans sterke skritt skal bli begrenset, og hans egne råd skal felle ham.
8 For han kastes i et nett av sine egne føtter, og han går på en snare.
9 Den som lever rett lever trygt, mens den som forvender sine veier blir kjent.
6 De rettferdige skal se det og frykte, og de skal le av ham:
7 «Se, dette er mannen som ikke gjorde Gud til sitt skjold, men stolte på sin rikdoms overflod, og styrket seg i sin ondskap.»
1 Vær forsiktig når du går til Guds hus, og vær mer rede til å lytte enn til å gi tåpelig offer; for de tenker ikke over at de gjør ondt.
2 Den som lever rettskaffent, frykter Herren, men den som er fordervet i sine veier, forakter ham.
1 Bedre er den fattige som vandrer i sin integritet, enn den som er fordervet i sitt tale og er en dåre.
2 Det er heller ikke godt at sjelen er uten kunnskap; den som skynder seg med føttene synder.
4 Jeg er som en som blir hånet av sin nabo, som roper til Gud, og han svarer ham: den rettferdige, oppriktige mann blir ledd ut.
6 Bedre er en fattig som lever rettskaffent, enn en som er pervers i sin ferd, selv om han er rik.
9 De rettferdiges lys lyser opp, men de ondes lampe skal slokke.
8 En mann blir rost etter sin visdom, men den med et fordervet hjerte skal bli foraktet.
9 Den som er foraktet og har en tjener, er bedre enn den som æres høylytt, men mangler brød.
10 Den som får de rettferdige til å gå vill på en ond vei, vil selv falle i sin egen felle; men de rettskafne skal ha gode ting i eie.
11 Den rike mannen er klok i egne øyne, men den fattige som har forstand gjennomskuer ham.
23 Han streifer omkring etter brød og sier: Hvor er det? Han vet at mørkets dag er klar ved hans hånd.
24 Nød og angst skal skremme ham; de skal overvinne ham som en konge klar for kamp.
6 Foten skal tråkke den ned, selv de fattiges føtter og de nødstedtes skritt.
12 Den kloke ser faren og skjuler seg; de enkle går videre og rammes.
23 Selv om det gis ham å være i trygghet, hvor han hviler; likevel er hans øyne på deres veier.
19 Den late manns vei er som en tornehekk, men den rettferdiges vei er jevn.
25 De famler i mørket uten lys, og han får dem til å vakle som en drukken mann.
19 De ondes vei er som mørket; de vet ikke hva de snubler over.
19 Tillitsfulle til en upålitelig mann på vanskelige tider er som en brukket tann og en fot ute av ledd.
5 Den som spotter den fattige, håner hans Skaper; og den som gleder seg over ulykker skal ikke gå ustraffet.
12 Den rettferdige betrakter med visdom den ondes hus, men Gud styrter de onde for deres ondskap.
5 Hvis du har løpt med fotfolk, og de har trettet deg, hvordan kan du da kjempe mot hester? Og hvis du blir utmattet i et land med fred, hvor du stoler, hva vil du gjøre ved Jordans brimming?
5 Hvorfor skulle jeg frykte i onde dager, når ondskapen hos dem som står meg imot, omgir meg?
12 Derfor, den som tror han står, se til at han ikke faller.
1 Den som ofte blir irettesatt, men likevel gjør seg stivnakket, skal plutselig bli ødelagt, og det uten helbredelse.
3 En klok mann ser det onde og gjemmer seg, men de enkle passerer forbi og blir straffet.
21 Dårskap er en glede for den som mangler forstand, men en forstandig mann går rett fram.
28 Den som stoler på sin rikdom, vil falle, men de rettferdige skal blomstre som et grønt tre.
18 Den som lever rettskaffent vil bli frelst, men den som er pervers i sin vei vil plutselig falle.
23 Da skal du vandre trygt på din vei, og din fot skal ikke snuble.
7 Som bena til den lamme ikke er like, slik er en lignelse i dårers munn.
19 Som når en mann flykter fra en løve, og en bjørn møter ham, eller går inn i et hus og støtter seg mot veggen, og en slange biter ham.
3 Jeg har sett dåren slå rot; men plutselig forbannet jeg hans bolig.
15 Og nå kaller vi de hovmodige lykkelige; ja, de som gjør ondt, blir opphøyet; ja, de som frister Gud, slipper unna.
16 Jeg sier: La dem ikke glede seg over meg, for når min fot glir, roser de seg over meg.
4 Salig er den mann som gjør Herren til sin tillit og ikke vender seg til de stolte eller til dem som farer med løgn.
5 Torner og snarer ligger på den vrange veien; den som holder sin sjel trygg, holder seg unna dem.
13 Han fanger de vise i deres egen list, og rådet til de vrange blir forhastet.
3 Når de onde kommer, kommer også forakt, og sammen med skam følger vanære.
26 For Herren skal være din trygghet, og han skal vokte din fot fra å bli fanget.