Da tok Job til orde og sa:

Ja, sannelig, dere er folket, og med dere dør visdommen.

Også jeg har forstand, like godt som dere; jeg står ikke tilbake for dere. Hvem vet ikke slikt som dette?

Jeg er blitt en spott for min venn, jeg som roper til Gud og får svar; en spott er den rettferdige, den ulastelige.

Den sorgløse bærer en brennende forakt i tankene; den ligger klar for dem som snubler.

Røvernes telt står i fred; trygge er de som provoserer Gud, de som Gud lar få alt i sin hånd.

Men spør nå dyrene, de vil lære deg, og fuglene under himmelen, de vil fortelle deg.

Eller tal med jorden, den vil lære deg; og fiskene i havet skal fortelle deg.

Hvem av alle disse vet ikke at Herrens hånd har gjort dette?

I hans hånd er livet til alt som lever, og ånden til hvert menneske.

Prøver ikke øret ordene, slik ganen smaker maten?

Hos de gamle er visdom, og et langt liv gir innsikt.

Hos ham er visdom og kraft, hos ham er råd og innsikt.

Bryter han ned, blir det ikke bygd opp; lukker han noen inne, blir det ikke åpnet.

Holder han vannet tilbake, tørker det ut; slipper han det løs, oversvømmer det landet.

Hos ham er styrke og klokskap; både den som farer vill og den som fører vill, tilhører ham.

Han fører rådgivere bort strippet og gjør dommere til narr.

Han løser kongers bånd og binder belte om deres hofter.

Han fører prester bort strippet og styrter de mektige.

Han tar talen fra de pålitelige og tar dømmekraften fra de eldste.

Han øser forakt over de fornemme og slakker beltet om de mektige.

Han avslører dype ting fra mørket og fører dødsskyggen ut i lyset.

Han gjør folkeslag store og gjør ende på dem; han brer folkeslag ut og leder dem.

Han tar forstanden fra lederne for folkene på jorden og lar dem vandre i et øde uten vei.

De famler i mørke uten lys, og han lar dem rave som en drukken mann.