Dommernes bok 13:23
Men hans kone sa til ham: Hadde Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha mottatt et brennoffer og græsoffer av våre hender, og han ville heller ikke ha vist oss alt dette, eller sagt oss slike ting nå.
Men hans kone sa til ham: Hadde Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha mottatt et brennoffer og græsoffer av våre hender, og han ville heller ikke ha vist oss alt dette, eller sagt oss slike ting nå.
Men hans kone sa til ham: Hadde Herren villet drepe oss, ville han ikke ha tatt imot brennoffer og grødeoffer av våre hender. Han ville heller ikke ha latt oss se alt dette, og han ville ikke nå ha latt oss høre slike ord.
Men hans kone sa til ham: Om Herren hadde villet drepe oss, ville han ikke tatt imot brennoffer og grødeoffer av våre hender. Han ville heller ikke ha latt oss se alt dette eller nå latt oss høre slike ord.
Men hans kone sa til ham: Hadde Herren villet drepe oss, ville han ikke tatt imot brennoffer og grødeoffer av våre hender, han ville heller ikke ha latt oss se alt dette og ikke latt oss høre slikt som dette nå.
Men kona hans svarte ham: 'Hadde Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot vårt brennoffer og matoffer, og han ville ikke ha vist oss alt dette eller nå meddelt oss slike ting.'
Men hans kone sa til ham: Hadde Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha mottatt et brennoffer og et matoffer fra våre hender, og han ville heller ikke ha vist oss alle disse tingene, eller nå kunngjort slike ting for oss.
Men kona hans sa til ham: Hvis Herren hadde ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot et brennoffer og et matoffer fra våre hender, ei heller ville han ha vist oss alle disse tingene, eller fortalt oss slike ting akkurat nå.
Men hans hustru sa til ham: "Hadde Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot brennofferet og offergaven fra vår hånd, eller latt oss se alt dette, og heller ikke nå latt oss høre slike ting."
Men hans kone svarte: «Hvis Herren hadde ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot brennofferet og matofferet fra vår hånd. Han ville ikke ha vist oss alt dette eller latt oss høre slike ting nå.»
Men hans kone sa til ham: «Hvis Herren hadde hatt i sinne å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot et brennoffer og et matoffer fra våre hender. Og han ville ikke ha vist oss alle disse tingene, eller fortalt oss slike ting på dette tidspunktet.»
Men hans kone svarte: 'Hvis Herren hadde ønsket å ta livet av oss, ville han ikke ha tatt imot vårt brennoffer og kjøttoffer, heller ikke vist oss alt dette eller fortalt oss slike ting akkurat nå.'
Men hans kone sa til ham: «Hvis Herren hadde hatt i sinne å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot et brennoffer og et matoffer fra våre hender. Og han ville ikke ha vist oss alle disse tingene, eller fortalt oss slike ting på dette tidspunktet.»
Men hans kone sa til ham: «Hvis Herren hadde ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot brennoffer og matoffer fra våre hender, eller latt oss se alle disse tingene, eller gitt oss slike beskjeder.»
But his wife said to him, "If the Lord had intended to kill us, He would not have accepted a burnt offering and a grain offering from our hands, nor shown us all these things, nor let us hear such things now."
Men hans kone sa til ham: «Hadde Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot et brennoffer og et grødeoffer fra vår hånd. Han ville heller ikke ha latt oss se alt dette eller fortalt oss slike ting som dette.»
Men hans Hustru sagde til ham: Om Herren havde havt Lyst til at ihjelslaae os, havde han ikke taget Brændoffer og Madoffer af vor Haand, ei heller ladet os see alt dette, og paa denne Tid ei ladet os høre saadanne Ting.
But his wife said to him, If the LORD were pleased to kill us, he would not have accepted a burnt offering and a grain offering at our hands, nor would he have shown us all these things, nor would he at this time have told us such things as these.
But his wife said unto him, If the LORD were pleased to kill us, he would not have received a burnt offering and a meat offering at our hands, neither would he have shewed us all these things, nor would as at this time have told us such things as these.
Men hans kone sa til ham: Hvis Herren hadde ønsket å drepe oss, ville han ikke ha mottatt et brennoffer og grødeoffer av oss, ei heller ville han ha vist oss alt dette, eller på dette tidspunktet gitt oss slike beskjeder.
Hans kone svarte ham: 'Hadde Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha mottatt vårt brennoffer og vår gave, og han ville ikke ha latt oss se alt dette eller ha fått oss til å høre noe slik som dette nå.'
Men hans kone svarte: «Hvis Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot vårt brennoffer og grødeoffer, og han ville heller ikke ha vist oss alt dette eller nå ha fortalt oss slike ting.»
Men hans kone sa til ham: Hvis Herren hadde ment å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot vårt brennoffer og vårt matoffer, eller gitt oss slike instrukser om barnet.
But his wife said unto him, If Jehovah were pleased to kill us, he would not have received a burnt-offering and a meal-offering at our hand, neither would he have showed us all these things, nor would at this time have told such things as these.
But his wife answered him: Yf the LORDE wolde haue slaine vs, he had not receaued the burtnofferynge and meatofferynge of oure handes: nether had he shewed vs all these thinges, ner letten vs heare soch as is now come to passe.
But his wife saide vnto him, If the Lorde woulde kill vs, he woulde not haue receiued a burnt offring, and a meate offring of our hands, neither would he haue shewed vs all these things, nor would now haue tolde vs any such.
But his wyfe sayde vnto him: Yf the Lord would kyll vs, he would not haue receaued a burnt offering and a meate offering of our handes, neither woulde he haue shewed vs al these thinges, nor woulde nowe haue tolde vs any suche.
But his wife said unto him, If the LORD were pleased to kill us, he would not have received a burnt offering and a meat offering at our hands, neither would he have shewed us all these [things], nor would as at this time have told us [such things] as these.
But his wife said to him, If Yahweh were pleased to kill us, he wouldn't have received a burnt offering and a meal-offering at our hand, neither would he have shown us all these things, nor would at this time have told such things as these.
And his wife saith to him, `If Jehovah were desirous to put us to death, He had not received from our hands burnt-offering and present, nor shewed us all these things, nor as `at this' time caused us to hear `anything' like this.'
But his wife said unto him, If Jehovah were pleased to kill us, he would not have received a burnt-offering and a meal-offering at our hand, neither would he have showed us all these things, nor would at this time have told such things as these.
But his wife said unto him, If Jehovah were pleased to kill us, he would not have received a burnt-offering and a meal-offering at our hand, neither would he have showed us all these things, nor would at this time have told such things as these.
But his wife said to him, If the Lord was purposing our death, he would not have taken our burned offering and our meal offering, or have given us such orders about the child.
But his wife said to him, "If Yahweh were pleased to kill us, he wouldn't have received a burnt offering and a meal offering at our hand, neither would he have shown us all these things, nor would at this time have told such things as these."
But his wife said to him,“If the LORD wanted to kill us, he would not have accepted the burnt offering and the grain offering from us. He would not have shown us all these things, or have spoken to us like this just now.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Så tok Manoah en kje med et græsoffer og ofret det på en stein til Herren; og engelen gjorde noe underfullt mens Manoah og hans kone så på.
20For da flammen gikk opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen. Manoah og hans kone så det og falt på sine ansikter til jorden.
21Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da innså Manoah at det var Herrens engel.
22Manoah sa til sin kone: Vi kommer sikkert til å dø, for vi har sett Gud.
24Kvinnen fødte en sønn og ga ham navnet Samson; og barnet vokste, og Herren velsignet ham.
15På den syvende dagen sa de til Samsons kone: Lokke din mann, så han kan fortelle oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus med ild. Har dere invitert oss hit for å ta det vi har? Er det ikke så?
16Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har fortalt en gåte til mitt folks menn, men har ikke fortalt den til meg. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle den til deg?
17Hun gråt foran ham i de syv dagene gjestebudet varte. Til slutt, på den syvende dagen, fortalte han henne det, for hun trykte hardt på ham. Hun fortalte gåten til sitt folks menn.
5For se, du skal bli gravid og føde en sønn, og det skal ikke komme barberkniv på hans hode; for barnet skal være en nasireer for Gud fra mors liv; og han skal begynne å befri Israel fra filisternes hånd.
6Kvinnen kom da og fortalte dette til mannen sin, og sa: En Guds mann kom til meg, og hans utseende var som en Guds engel, veldig fryktinngytende; men jeg spurte ham ikke hvor han kom fra, og han fortalte meg ikke sitt navn.
7Men han sa til meg: Se, du skal bli gravid og føde en sønn; og nå skal du ikke drikke vin eller sterk drikk, og ikke spise noe urent; for barnet skal være en nasireer for Gud fra mors liv til den dagen han dør.
8Da ba Manoah til Herren og sa: Å, min Herre, la Guds mann som du har sendt komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med det barnet som skal fødes.
9Og Gud hørte på Manoahs bønn; og Guds engel kom igjen til kvinnen mens hun satt ute på marken, men Manoah, hennes mann, var ikke med henne.
10Da skyndte kvinnen seg, løp og fortalte det til mannen sin, og sa til ham: Se, mannen har vist seg for meg, han som kom til meg den andre dagen.
11Manoah reiste seg og fulgte etter sin kone og kom til mannen, og sa til ham: Er du mannen som talte med kvinnen? Og han sa: Det er jeg.
12Da sa Manoah: Måttet dine ord bli oppfylt. Hvordan skal vi oppdra barnet, og hva skal vi gjøre med ham?
13Herrens engel sa til Manoah: Alt jeg har sagt til kvinnen, la henne passe på å overholde.
14Hun skal ikke spise noe fra vintreet, ei heller drikke vin eller sterk drikk, eller spise noe urent; alt som jeg har befalt henne, skal hun holde.
15Manoah sa til Herrens engel: Jeg ber deg, la oss få holde deg tilbake til vi har gjort i stand en kje til deg.
16Herrens engel svarte Manoah: Selv om du holder meg tilbake, vil jeg ikke spise ditt brød; men hvis du vil ofre et brennoffer, må du ofre det til Herren. Manoah visste nemlig ikke at det var Herrens engel.
17Da spurte Manoah Herrens engel: Hva er ditt navn, så vi kan gi deg ære når dine ord går i oppfyllelse?
1En tid senere, i hvetehøstens tid, besøkte Samson sin kone med en geitekilling. Han sa: Jeg vil gå inn til min kone i kammeret. Men hennes far ville ikke la ham gå inn.
2Hennes far sa: Jeg trodde virkelig at du hatet henne fullstendig, derfor ga jeg henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Ta henne i stedet, jeg ber deg.
3Samson sa da om dem: Nå skal jeg bli mer uskyldig enn filistrene, selv om jeg påfører dem skade.
1Samson dro ned til Timna og så en kvinne i Timna som var av filistrenes døtre.
2Han dro opp igjen og fortalte det til sin far og mor og sa: Jeg har sett en kvinne i Timna av filistrenes døtre. Hent henne til meg for å bli min kone.
3Hans far og mor sa til ham: Er det ingen kvinne blant dine egne brødres døtre eller blant hele mitt folk som du må gå til de uomskårne filistrene for å få deg en kone? Samson svarte sin far: Hent henne til meg, for hun behager meg.
4Men hans far og mor visste ikke at dette var fra Herren, som søkte en anledning mot filistrene. På den tiden hersket filistrene over Israel.
7Han dro ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
2Det var en mann fra Zorah, av Dan-familien, som het Manoah; og hans kone var ufruktbar og hadde ingen barn.
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se nå, du er ufruktbar og har ingen barn, men du skal bli gravid og føde en sønn.
6Da spurte filistrene: Hvem har gjort dette? De svarte: Samson, svigersønnen til timnitten, fordi han tok hans kone og ga henne til hans venn. Så kom filistrene opp og satte henne og hennes far i brann.
7Da sa Samson til dem: Selv om dere har gjort dette, skal jeg hevne meg på dere, og deretter vil jeg slutte.
19Da kom Herrens Ånd over ham, og han dro ned til Asjkelon, slo tretti av dem i hjel, tok byttet deres og ga klesbyttene til dem som hadde løst gåten. Hans vrede flammet opp, og han dro tilbake til sin fars hus.
20Men Samsons kone ble gitt til hans kamerat, som han hadde gjort til sin venn.
23Filisternes fyrster samlet seg for å ofre et stort offer til sin gud Dagon og for å feire. For de sa: Vår gud har gitt vår fiende Samson i våre hender.
24Når folket så ham, priste de sin gud og sa: Vår gud har gitt vår fiende i våre hender, ham som ødela vårt land og drepte mange av oss.
23Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre brennoffer eller matoffer eller fredsoffer der, la Herren selv dømme det.
24Hvis vi ikke heller gjorde det av frykt for dette, og sa: I fremtiden kan deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
36Hun sa til ham: «Min far, hvis du har åpnet din munn til Herren, gjør da med meg som du har sagt, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.»
9Se hva som skjer: Hvis den tar veien opp til sitt eget område, til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss denne store ulykken, men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var han som slo oss, men at det skjedde ved en tilfeldighet.
19Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, hvorfor du gjør dette?
9Da sa hans kone til ham: Holder du fortsatt fast på din integritet? Forbann Gud, og dø.
12De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg, for å overgi deg i filistrenes hender. Samson sa til dem: Sverg til meg at dere ikke vil angripe meg selv.
17Så fortalte han hele sin hemmelighet og sa til henne: Det har aldri kommet barberkniv på mitt hode, for jeg har vært en nasireer for Gud fra min mors liv. Om jeg blir barbert, vil min styrke forlate meg, og jeg vil bli svak og som alle andre menn.
22Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær vennlige mot dem for vår skyld, for vi har ikke vært i stand til å skaffe hver mann en hustru i krigen. For dere ga dem ikke, slik at dere ville være skyldige.
9Hun sa til sin mann: Se, jeg forstår at dette er en hellig Guds mann som stadig passerer vårt hus.
11Hun avla et løfte og sa: 'Herre, hærskarenes Gud, hvis du ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren alle hans dager, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.'
21Kvinnen kom til Saul og så at han var sterkt urolig. Hun sa til ham: Se, din tjenerinne har hørt på dine ord, og jeg har risikert mitt liv og fulgt det du har sagt til meg.
9Han tok ut av honningen med hendene, gikk videre og spiste. Da han kom til sin far og mor, ga han dem noe, og de spiste. Men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen fra løvens kadaver.