Dommerne 15:17
Da han var ferdig med å tale, kastet han kjevebeinet fra seg, og kalte stedet Ramath-Lehi.
Da han var ferdig med å tale, kastet han kjevebeinet fra seg, og kalte stedet Ramath-Lehi.
Da han var ferdig med å tale, kastet han kjeven fra seg, og han kalte stedet Ramat-Lehi.
Da han var ferdig med å tale, kastet han kjevebeinet fra seg, og han kalte stedet Ramat-Lehi.
Da han var ferdig med å tale, kastet han kjeven fra hånden og kalte det stedet Ramat-Lehi.
Da han hadde sagt dette, kastet han kjeven bort; og stedet ble kalt Ramat-Lehi.
Da han hadde talt ferdig, kastet han kjevebeinet fra hånden sin, og kalte stedet Ramath-Lehi.
Og det skjedde da han hadde sluttet å tale, kastet han kjeven ut av hånden og kalte stedet Ramathlehi.
Da han hadde sagt dette, kastet han kjeven fra seg, og han kalte stedet Ramath-Lehi.
Da han hadde sagt dette, kastet han kjevebenet fra seg. Derfor kalte han stedet Ramat-Lehi.
Og da han var ferdig med å snakke, kastet han kjevebeinet fra seg, og kalte det stedet Ramathlehi.
Da han var ferdig med å tale, kastet han kjevbenet bort, og ga stedet navnet Ramathlehi.
Og da han var ferdig med å snakke, kastet han kjevebeinet fra seg, og kalte det stedet Ramathlehi.
Da han hadde sagt dette, kastet han kjeven fra seg og kalte stedet Ramath-Lehi.
When he finished speaking, he threw away the jawbone, and the place was called Ramath-lehi.
Da han hadde sagt dette, kastet han kjevebeinet fra seg og kalte stedet Ramat-Lehi.
Og det skede, der han havde fuldendt at tale, da kastede han Kjæften af sin Haand; og han kaldte det samme Sted Ramath-Lechi.
When he finished speaking, he threw the jawbone out of his hand, and called that place Ramathlehi.
And it came to pass, when he had made an end of speaking, that he cast away the jawbone out of his hand, and called that place Ramathlehi.
Da han hadde talt ferdig, kastet han kjeven fra seg; og stedet ble kalt Ramath-Lehi.
Da han var ferdig med å snakke, kastet han kjeven fra seg og kalte stedet Ramath-Lehi.
Da han hadde sagt dette, kastet han kjevebeinet fra seg; og stedet ble kalt Ramath-Lehi.
Og etter å ha sagt disse ord, slapp han kjevekulen fra hånden; derfor ble stedet kalt Ramath-Lehi.
And it came to pass, when he had made an end{H3615} of speaking,{H1696} that he cast away{H7993} the jawbone{H3895} out of his hand;{H3027} and that place{H4725} was called{H7121} Ramath-lehi.{H7437}
And it came to pass, when he had made an end{H3615}{(H8763)} of speaking{H1696}{(H8763)}, that he cast away{H7993}{(H8686)} the jawbone{H3895} out of his hand{H3027}, and called{H7121}{(H8799)} that place{H4725} Ramathlehi{H7437}.
And whan he had sayde yt, he cast ye cheke bone out of his hande, & called the place Ramath Lechi.
And when he had left speaking, hee cast away the iawebone out of his hande, and called that place, Ramath-Lehi.
And when he had left speakyng, he cast away the iawe bone out of his hande, and called the place Ramath Lehi.
And it came to pass, when he had made an end of speaking, that he cast away the jawbone out of his hand, and called that place Ramathlehi.
It happened, when he had made an end of speaking, that he cast away the jawbone out of his hand; and that place was called Ramath Lehi.
And it cometh to pass when he finisheth speaking, that he casteth away the jaw-bone out of his hand, and calleth that place Ramath-Lehi;
And it came to pass, when he had made an end of speaking, that he cast away the jawbone out of his hand; and that place was called Ramath-lehi.
And it came to pass, when he had made an end of speaking, that he cast away the jawbone out of his hand; and that place was called Ramath-lehi.
And having said these words, he let the mouth-bone go out of his hand; so that place was named Ramath-lehi.
It happened, when he had made an end of speaking, that he cast away the jawbone out of his hand; and that place was called Ramath Lehi.
When he finished speaking, he threw the jawbone down and named that place Ramath Lehi.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Da han satte fakkelen i brann, slapp han revene inn i filistrenes åker, og brant både kornet på rot og det som var samlet, med vingårder og olivenhager.
6 Da spurte filistrene: Hvem har gjort dette? De svarte: Samson, svigersønnen til timnitten, fordi han tok hans kone og ga henne til hans venn. Så kom filistrene opp og satte henne og hennes far i brann.
7 Da sa Samson til dem: Selv om dere har gjort dette, skal jeg hevne meg på dere, og deretter vil jeg slutte.
8 Han slo dem med et stort nederlag, og han gikk ned og slo seg ned på toppen av klippen Etam.
9 Filistrene dro opp og slo leir i Juda, og spredte seg i Lehi.
10 Judas menn sa: Hvorfor har dere kommet opp mot oss? De svarte: Vi har kommet opp for å binde Samson, for å gjøre mot ham det han har gjort mot oss.
11 Da dro tre tusen menn fra Juda opp til toppen av klippen Etam og sa til Samson: Vet du ikke at filistrene hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss? Han svarte dem: Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.
12 De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg, for å overgi deg i filistrenes hender. Samson sa til dem: Sverg til meg at dere ikke vil angripe meg selv.
13 De svarte ham: Nei, vi skal bare binde deg fast og overgi deg til dem, men vi skal ikke drepe deg. Så bandt de ham med to nye tau og førte ham opp fra klippen.
14 Da han kom til Lehi, ropte filistrene mot ham, men Herrens Ånd kom over ham med kraft, og tauene på armene hans ble som brent lin, og båndene løsnet fra hendene hans.
15 Han fant et nytt eseletkjevbein, rakte ut hånden, tok det og slo tusen mann med det.
16 Samson sa: Med eseletkjeven, haug på haug, med eseletkjeven har jeg slått tusen mann.
18 Han var veldig tørst og ropte til Herren: Du har gitt denne store forløsningen til din tjener. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
19 Gud åpnet en hulning i kjeven, og der kom det vann ut; da han drakk, kom hans livskraft tilbake, og han fikk fornyet styrke. Derfor kalte han stedet En-Hakkore, som er i Lehi den dag i dag.
20 Og han var dommer over Israel i tjue år i filistrenes dager.
27 Huset var fullt av menn og kvinner, og alle filisternes fyrster var der. På taket var det omtrent tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson underholdt dem.
28 Samson ropte til Herren og sa: Herre Gud, kom i hu meg, ber jeg deg, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.
29 Samson grep tak i de to midterste søylene som huset hvilte på, en med sin høyre hånd og den andre med sin venstre.
30 Samson sa: La meg dø med filisterne. Han bøyde seg med all sin styrke, og huset falt over fyrstene og hele folket deri. De som han drepte i sin død, var flere enn de han hadde drept i sitt liv.
31 Hans brødre og hele hans fars hus kom da ned og hentet ham. De bragte ham opp og begravde ham mellom Sora og Esjtaol i hans far Manoahs grav. Så dømte han Israel i tjue år.
3 Samson ble liggende til midnatt, men står opp da, tok tak i portens dører med de to søylene, og bar dem bort på sine skuldre opp til toppen av høyden foran Hebron.
4 Senere ble han forelsket i en kvinne i Sorekdalen som hette Dalila.
17 Så fortalte han hele sin hemmelighet og sa til henne: Det har aldri kommet barberkniv på mitt hode, for jeg har vært en nasireer for Gud fra min mors liv. Om jeg blir barbert, vil min styrke forlate meg, og jeg vil bli svak og som alle andre menn.
18 Da Dalila så at han hadde fortalt henne hele sin hemmelighet, sendte hun bud til fyrstelene blant filisterne og sa: Kom opp denne gangen, for han har fortalt meg hele sin hemmelighet. Da kom fyrstene blant filisterne til henne og brakte pengene med seg.
19 Hun lot ham sovne på fanget sitt, kalte inn en mann som barberte av de sju lokkene på hodet hans. Dermed begynte hun å tukte ham, og hans styrke forlot ham.
20 Hun sa: Samson, filisterne er over deg! Han våknet fra søvnen og sa til seg selv: Jeg vil dra ut som tidligere ganger og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
21 Men filisterne grep ham, stakk ut hans øyne, førte ham ned til Gaza og bandt ham med bronse-lenker. Og han måtte male korn i fengselet.
22 Men håret på hodet hans begynte å vokse igjen etter at det var barbert.
23 Filisternes fyrster samlet seg for å ofre et stort offer til sin gud Dagon og for å feire. For de sa: Vår gud har gitt vår fiende Samson i våre hender.
24 Når folket så ham, priste de sin gud og sa: Vår gud har gitt vår fiende i våre hender, ham som ødela vårt land og drepte mange av oss.
5 Så dro Samson ned med sin far og mor til Timna, og da de kom til vingårdene ved Timna, kom en ung løve brølende mot ham.
6 Da kom Herrens Ånd med kraft over ham, og han rev løven i stykker som man kunne rive et kje, og han hadde ingenting i hånden. Men han fortalte ikke sin far eller mor hva han hadde gjort.
7 Han dro ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
13 Og han sa til sin tjener: 'Kom, la oss dra nærmere til et av disse steder for å overnatte i Gibea eller Rama.'
9 Han tok ut av honningen med hendene, gikk videre og spiste. Da han kom til sin far og mor, ga han dem noe, og de spiste. Men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen fra løvens kadaver.
3 Samson sa da om dem: Nå skal jeg bli mer uskyldig enn filistrene, selv om jeg påfører dem skade.
51 David løp bort, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, trakk det ut av sliren og drepte ham med det. Han hogget hodet av ham med det. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
52 Israels og Judas menn reiste seg, ropte og forfulgte filisterne til Saara'im og opp til Ekrons porter. Filisterne som falt døde lå på veien til Saara'im, og like til Gat og Ekron.
19 Da kom Herrens Ånd over ham, og han dro ned til Asjkelon, slo tretti av dem i hjel, tok byttet deres og ga klesbyttene til dem som hadde løst gåten. Hans vrede flammet opp, og han dro tilbake til sin fars hus.
15 Jakob kalte stedet der Gud hadde snakket med ham, Betel.
14 Hun festet hårlokkene med en pinne og ropte: Samson, filisterne er over deg! Da våknet han opp og dro av vevstolen og veven.
2 Han dro opp igjen og fortalte det til sin far og mor og sa: Jeg har sett en kvinne i Timna av filistrenes døtre. Hent henne til meg for å bli min kone.
1 En tid senere, i hvetehøstens tid, besøkte Samson sin kone med en geitekilling. Han sa: Jeg vil gå inn til min kone i kammeret. Men hennes far ville ikke la ham gå inn.
49 David stakk hånden i vesken, tok frem en stein, slengte den og traff filisteren i pannen. Steinen boret seg inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.
12 Så tok Dalila nye tau og bandt ham, og sa til ham: Samson, filisterne er over deg! Mens mennene lå i bakhold i kammeret, brøt han tauene fra armene sine som en tråd.
12 Samuel tok en stein og satte den mellom Mispa og Sen, og kalte den Eben-Eser, og sa: Hittil har Herren hjulpet oss.
46 I dag vil Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg ned og ta hodet av deg. I dag skal jeg gi likene av filisternes hær til fuglene under himmelen og villdyrene på jorden, så hele jorden skal vite at det er en Gud i Israel.
17 Han rev ned tårnet i Pnuel og drepte mennene i byen.
6 Dalila sa til Samson: Vær så snill og fortell meg hvor din store styrke ligger, og hvordan du kan bindes for å bli gjort maktesløs.