Så dro de fem mennene videre og kom til La'isj og så folkene der, hvordan de levde trygt, på samme måte som sidonerne, rolige og trygge. Det var ingen myndighetsperson i landet som kunne gjøre dem skam, og de bodde langt fra sidonerne og hadde ingen handel med noen.
Så dro de fem mennene av sted og kom til Laisj. De så folket som bodde der: de levde sorgløst, etter sidonernes vis, rolige og trygge. Det var ingen hersker i landet som kunne ydmyke dem i noe; de var langt borte fra sidonerne og hadde ikke handel med noe folk.
De fem mennene dro av sted og kom til Lajisj. De så at folket som bodde der, levde trygt etter sidonernes skikk, rolige og uten bekymring. Det var ingen som krenket dem eller hersket over dem i landet. De var langt borte fra sidonerne og hadde ingen forbindelse med andre mennesker.
De fem mennene dro videre og kom til Laisj. De så at folket som bodde der, levde trygt, etter sidoniernes skikk, stille og sorgløst; det var ingen i landet som krenket dem eller hersket over dem. De var langt borte fra sidonierne og hadde ingen forbindelse med andre mennesker.
Så dro de fem mennene videre til byen Laish. De så at folket som bodde der, levde trygt, som sidonierne, i fred og tillit. Det var ingen som kunne skade dem i landet, og de hadde ikke arvinger til nød. De var langt fra sidonierne og hadde ingen forbindelser med andre folk.
De fem mennene dro videre og kom til Laish. De så folket som bodde der i trygghet, som sidonere, fredelige og trygge; det var ingen hersker i landet som kunne sette dem til skamme for noe. De bodde langt fra sidonere og hadde ikke noen saker med andre folk.
De så folket som bodde der, hvordan de levde trygt, etter Zidoniers skikk, stille; det fantes ingen fyrste i landet som kunne sette dem på skam, og de var langt fra Zidoniere og hadde ingen forbindelser med andre.
De fem mennene dro og kom til Lais, og de så et folk som levde trygt, stille og i fred, som sidonerne. Det var ingen som truet dem, og de var langt fra sidonerne og hadde ingen handel med andre mennesker.
Så dro de fem mennene av sted og kom til Laish. De så at folket der levde trygt, slik sidonerne gjorde, fredelig og trygt. Det manglet ikke noe i landet, og de var langt fra sidonerne og hadde ingen sak med andre mennesker.
Så dro de fem menn og kom til Laish. Der så de folket som bodde der, hvordan de levde bekymringsløst, etter sidoniernes skikker, rolige og trygge. Det var ingen hersker i landet som kunne skamme dem, og de var langt borte fra sidonierne og hadde ingen handel med noen andre.
Så dro de fem mennene videre og kom til Laish, hvor de så at folket levde ubekymret, på samme måte som zidonerne – fredelig og trygt, uten noen myndighet til å irettesette dem, og de holdt seg langt unna Zidon.
Så dro de fem menn og kom til Laish. Der så de folket som bodde der, hvordan de levde bekymringsløst, etter sidoniernes skikker, rolige og trygge. Det var ingen hersker i landet som kunne skamme dem, og de var langt borte fra sidonierne og hadde ingen handel med noen andre.
Så dro de fem mennene videre og kom til Laish. Der så de folket som bodde trygt, etter sidonernes skikk, stille og trygge. Det var ingen som hersket over dem eller krenket dem i landet. De var langt borte fra sidonerne og hadde ingen forbindelse med noen andre.
The five men left and came to Laish. They saw that the people there were living in security, like the Sidonians—peaceful and unsuspecting. No one in the land was oppressing them or causing harm. They lived far from the Sidonians and had no relationship with any other people.
Så dro de fem mennene videre og kom til Laish. De så folket som bodde der, leve trygt, som sidonerne, stille og trygge. Det var ingen som kunne krenke dem i landet, som kunne ta fra dem noen ting. De var langt fra sidonerne og hadde ingen handel med mennesker.
Da gik de fem Mænd og kom til Lais; og de saae, at det Folk, som der var midt udi, boede tryggeligen, de vare rolige og trygge efter de Zidoniers Viis, og der var Ingen, som lastede nogen Ting i Landet, som havde Magt til at styre dem; og de vare langt fra de Zidonier og havde ingen Handel med (noget) Menneske.
Then the five men departed and came to Laish, and saw the people that were there, how they dwelt securely like the Zidonians, quiet and secure, and there was no magistrate in the land to put them to shame in anything, and they were far from the Zidonians and had no business with anyone.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt careless, after the manner of the Zidonians, quiet and secure; and there was no magistrate in the land, that might put them to shame in any thing; and they were far from the Zidonians, and had no business with any man.
Så dro de fem mennene, og kom til Laïs, og så folket som bodde der, hvordan de levde trygt, slik sidonierne gjorde, stille og sikre. For det var ingen i landet som hadde makt til å gjøre dem noen skam i noe, og de var langt fra sidonierne og hadde ingen omgang med andre.
Da dro de fem mennene til Laish, og de så folket som bodde der trygt, som sidonerne, rolige og selvsikre; ingen forsøkte å skade dem, og de bodde langt fra sidonerne og hadde ingen forbindelse med noen andre.
Da dro de fem mennene videre til Laish, og de så folket som bodde der i trygghet, på samme måte som sidonierne, rolige og trygge. Det fantes ingen autoritet i landet som kunne påføre dem skam i noe, og de var langt fra sidonierne og hadde ingen forretninger med noen.
Så dro de fem videre til Laish og så folket der som levde trygt og uten bekymring, som sidonere, rolige og trygge. De hadde alt de trengte, og de holdt til langt fra sidonere og hadde ingen handel med Aram.
Then the five{H2568} men{H582} departed,{H3212} and came{H935} to Laish,{H3919} and saw{H7200} the people{H5971} that were therein,{H7130} how they dwelt{H3427} in security,{H983} after the manner{H4941} of the Sidonians,{H6722} quiet{H8252} and secure;{H982} for there was none in the land,{H776} possessing authority,{H3423} that might put [them] to shame{H3637} in anything,{H1697} and they were far{H7350} from the Sidonians,{H6722} and had no dealings{H1697} with any man.{H120}
Then the five{H2568} men{H582} departed{H3212}{(H8799)}, and came{H935}{(H8799)} to Laish{H3919}, and saw{H7200}{(H8799)} the people{H5971} that were therein{H7130}, how they dwelt{H3427}{(H8802)} careless{H983}, after the manner{H4941} of the Zidonians{H6722}, quiet{H8252}{(H8802)} and secure{H982}{(H8802)}; and there was no magistrate{H3423}{(H8802)}{H6114} in the land{H776}, that might put them to shame{H3637}{(H8688)} in any thing{H1697}; and they were far{H7350} from the Zidonians{H6722}, and had no business{H1697} with any man{H120}.
Then the fyue men wente their waye, & came vnto Lais, and sawe that the people which was therin, dwelt sure, euen as ye Sidonians, at rest, and carelesse, and that there was no lorde in the londe to vexe them, and were farre from the Sidonias, and had nothinge to do with eny man.
Then the fiue men departed and came to Laish, and sawe the people that were therein, which dwelt carelesse, after the maner of the Zidonians, quiet and sure, because no man made any trouble in the lande, or vsurped any dominion: also they were farre from the Zidonians, and had no businesse with other men.
Then the fyue men departed, & came to Lais, and sawe the people that were therin, howe they dwelt carelesse, after the maner of the Sidons styll, & without castyng of perils, and that no man made any trouble in the lande, or vsurped any dominion: but were farre from the Sidons, and had no busynesse with other men.
¶ Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that [were] therein, how they dwelt careless, after the manner of the Zidonians, quiet and secure; and [there was] no magistrate in the land, that might put [them] to shame in [any] thing; and they [were] far from the Zidonians, and had no business with [any] man.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people who were therein, how they lived in security, after the manner of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put [them] to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.
And the five men go, and come in to Laish, and see the people which `is' in its midst, dwelling confidently, according to the custom of Zidonians, quiet and confident; and there is none putting to shame in the land in `any' thing, possessing restraint, and they `are' far off from the Zidonians, and have no word with `any' man.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt in security, after the manner of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put `them' to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt in security, after the manner of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put [them] to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.
Then the five men went on their way and came to Laish and saw the people who were there, living without thought of danger, like the Zidonians, quiet and safe; for they had everything on earth for their needs, and they were far from the Zidonians and had no business with Aram.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people who were therein, how they lived in security, in the way of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put [them] to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.
So the five men journeyed on and arrived in Laish. They noticed that the people there were living securely, like the Sidonians do, undisturbed and unsuspecting. No conqueror was troubling them in any way. They lived far from the Sidonians and had no dealings with anyone.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Dans barn sa til ham: La ikke stemmen din bli hørt blant oss, ellers kan det hende at noen rasende menn angriper deg, og du mister livet, sammen med ditt hus.
26 Så fortsatte Dans barn på sin vei. Da Mika så at de var sterkere enn ham, vendte han tilbake til sitt hus.
27 De tok det som Mika hadde laget, og presten han hadde, og kom til La'isj, til et folk som levde trygt og fredelig. De slo folket med sverdets egg og brente byen.
28 Det var ingen som kunne redde dem, siden de bodde langt fra Sidon og ikke hadde noe med andre å gjøre. Byen lå i dalen som ligger ved Bet-Rehob. Og de bygde opp byen igjen og bodde der.
29 De kalte byen Dan, etter navnet til sin stamfar Dan, som var født til Israel. Men opprinnelig het byen La'isj.
13 Derfra dro de videre til Efraims fjell og kom til Mikas hus.
14 Da svarte de fem mennene som hadde dratt for å utforske landet La'isj, og sa til sine brødre: Vet dere at i disse husene finnes det en efod, og terafim, og et utskåret bilde, og et støpt bilde? Tenk nå på hva dere skal gjøre.
15 De vendte seg dit og kom til huset til den unge levitten, til Mikas hus, og hilste på ham.
8 De kom tilbake til sine brødre i Sora og Esjtaol, og deres brødre spurte dem: Hva har dere å si?
9 De svarte: Reis opp, så vi kan gå mot dem, for vi har sett landet, og se, det er veldig godt. Er dere fortsatt? Vær ikke trege med å dra, gå inn og ta landet i besittelse.
10 Når dere drar, vil dere komme til et trygt folk og til et stort land, hvor ingenting mangler av det som finnes på jorden, for Gud har gitt det i deres hender.
11 Da dro 600 menn fra Dans familie, utstyrt med våpen til krig, fra Sora og Esjtaol.
6 Presten sa til dem: Gå i fred; Herren er med dere på veien dere går.
1 I de dager var det ingen konge i Israel, og på den tiden søkte Dans stamme et område å bo i, for inntil da hadde deres arv blant Israels stammer ikke blitt tildelt dem.
2 Og Dans barn sendte fra sin familie fem menn, menn med mot, fra Sora og fra Esjtaol, for å utforske landet og se seg om; og de sa til dem: Gå og undersøk landet. Da de kom til Efraims fjell, til Mikas hus, overnattet de der.
3 Da de var ved Mikas hus, kjente de igjen stemmen til den unge levitten, og de gikk inn og spurte ham: Hvem har brakt deg hit? Og hva gjør du på dette stedet? Og hva har du her?
6 På den tiden var det ingen konge i Israel, men hver mann gjorde det som var rett i sine egne øyne.
7 Det var en ung mann fra Betlehem i Juda, av Juda-stammen, som var en levitt, og han oppholdt seg der.
17 De fem mennene som hadde utforsket landet, gikk inn og tok det utskårne bildet, efoden, terafimene og det støpte bildet. Presten stod ved portinngangen med de 600 våpenføre mennene.
6 Så kom de til Gilead og til landet Tahtim-Hodshi, og de kom til Dan-Jaan og omkring Sidon.
15 De dro dit for å overnatte i Gibea. Da de kom dit, satte han seg ned på en av byens gater, for det var ingen som tok dem inn i huset sitt for å overnatte.
5 I de tidene var det ingen fred for dem som gikk ut eller kom inn, men store plager rammet alle landenes innbyggere.
22 Mens de gjorde seg glade, se, kom noen utefrakommende menn i byen, noen onde sønner av Belial. De omringet huset og banket på døren. De sa til husbonden, den gamle mannen: 'Send ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.'
11 Og du skal si: Jeg vil dra opp til de ubevoktede landsbyene; jeg vil gå til dem som er i ro, som bor trygt, alle som lever uten murer og verken har bom eller porter.
25 På den tiden var det ingen konge i Israel; alle gjorde det som var rett i egne øyne.
26 Når de har båret sin skam og alle sine overtredelser de begikk mot meg, skal de bo trygt i sitt land med ingen som skremmer dem.
3 Det gjaldt de fem filisterfyrstene, alle kanaanittene, sidonerne, og hevittene som bodde på Libanonfjellet, fra Baal-Hermon-fjellet til inngangen til Hamat.
21 Så snudde de og dro av sted, og de satte de små barna, buskapen og vognen foran seg.
22 Da de hadde kommet et godt stykke fra Mikas hus, samlet mennene som bodde nært Mikas hus seg, og forfulgte Dans barn.
21 "Disse menneskene er fredelige mot oss. La dem bo i landet og handle der. Se, landet er stort nok for dem. La oss ta deres døtre til koner og gi dem våre døtre.
6 I Shamgars, sønn av Anats, dager, i Jaels dager, var veiene folketomme, og reisende tok omveier.
16 Da sa han: Jeg så hele Israel spredt på fjellene, som sauer uten gjeter; og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake til sine hus i fred.
9 Filistrene dro opp og slo leir i Juda, og spredte seg i Lehi.
3 For nå skal de si: Vi har ingen konge, fordi vi ikke fryktet Herren. Hva kan da en konge gjøre for oss?
12 Hvis du hører si i en av dine byer, som Herren din Gud har gitt deg til å bo i:
25 Men ved begynnelsen av deres bosetning der fryktet de ikke Herren; derfor sendte Herren løver blant dem, og de drepte noen av dem.
19 De svarte ham: Vær stille, legg hånden over munnen din og bli med oss. Bli far og prest for oss. Er det bedre for deg å være prest for én mann, eller for en stamme og en familie i Israel?
9 Folket ble talt opp, og det var ingen av innbyggerne i Jabesj-Gilead der.
9 Da sa de til hverandre: Dette er ikke riktig. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi holder dem for oss selv. Hvis vi venter til morgenlyset, vil noe ondt komme over oss. Så nå, la oss gå og fortelle kongens hus.
7 Da filistrene hørte at Israels barn var samlet i Mispa, dro filistrenes herrer opp mot Israel. Da Israels barn hørte dette, ble de redde for filistrene.
21 Så dro de opp og utforsket landet fra ørkenen Sin til Rehob, inntil man kommer til Hamat.
11 De som unnslapp bueskytternes larm ved vanningsstedene, der skal de gjenta Herrens rettferdige gjerninger, ja, Herrens rettferdige gjerninger mot Israels innbyggere: da skal Herrens folk gå ned til portene.
5 Der ble de grepet av frykt der det ikke var noe å frykte; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg. Du har kastet dem i skam, fordi Gud har forkastet dem.
1 Det skjedde i de dager da det ikke var noen konge i Israel, at en viss levitt bodde på den andre siden av Efraim-fjellet. Han tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.