Lukas 24:5
De ble redde og bøyde ansiktene mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
De ble redde og bøyde ansiktene mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
Fylte av frykt bøyde de ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
Fulle av frykt og med ansiktet bøyd mot jorden sa de til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
Og da de ble redde og bøyde ansiktene sine mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
Da de ble redde og bøyd ansiktet mot jorden, sa de til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?"
Og da de ble redde og bøyde seg mot jorden, sa de: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
Og da de ble fylt med frykt og bøyde sine ansikter til jorden, sa de til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
De var redde og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter de levende blant de døde?
Da de ble redde og bøyde hodene i bakken, sa de til dem: «Hvorfor søker dere den levende blant de døde?»
Og da kvinnene ble redde og bøyde ansiktene ned mot jorden, sa mennene til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
Og da kvinnene ble redde og bøyde ansiktene ned mot jorden, sa mennene til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
I frykt bøyde de ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
The women were terrified and bowed their faces to the ground, but the men said to them, "Why are you looking for the living one among the dead?"
I sin frykt bøyde de seg med ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
Men der de bleve bange og bøiede Ansigtet til Jorden, sagde de til dem: Hvi lede I efter den Levende iblandt de Døde?
And as they were afraid and bowed their faces to the earth, they said to them, Why do you seek the living among the dead?
And as they were afraid, and bowed down their faces to the earth, they said unto them, Why seek ye the living among the dead?
De ble redde og bøyde ansiktene mot jorden. Deres sa til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
De ble forferdet og bøyde ansiktene mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
Og mens de bøyde ansiktene mot jorden i frykt, sa disse til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
And as they were a frayde and bowed doune their faces to the erth: they sayd to them: why seke ye the lyvinge amonge the deed?
And they were afrayed, and cast downe their faces to the earth. Then sayde they vnto the: What seke ye? the lyuynge amoge the deed?
And as they were afraide, & bowed downe their faces to the earth, they sayd to them, Why seeke ye him that liueth, among the dead?
And as they were afrayde, and bowed downe their faces to the earth, they said vnto them: Why seeke ye the lyuyng among the dead?
And as they were afraid, and bowed down [their] faces to the earth, they said unto them, Why seek ye the living among the dead?
Becoming terrified, they bowed their faces down to the earth. They said to them, "Why do you seek the living among the dead?
and on their having become afraid, and having inclined the face to the earth, they said to them, `Why do ye seek the living with the dead?
and as they were affrighted and bowed down their faces to the earth, they said unto them, Why seek ye the living among the dead?
and as they were affrighted and bowed down their faces to the earth, they said unto them, Why seek ye the living among the dead?
And while their faces were bent down to the earth in fear, these said to them, Why are you looking for the living among the dead?
Becoming terrified, they bowed their faces down to the earth. They said to them, "Why do you seek the living among the dead?
The women were terribly frightened and bowed their faces to the ground, but the men said to them,“Why do you look for the living among the dead?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1På den første dagen i uken, tidlig om morgenen, kom de til graven og hadde med seg de velluktende oljene de hadde tilberedt, og noen andre sammen med dem.
2De fant at steinen var rullet bort fra graven.
3Da de gikk inn, fant de ikke Herrens Jesu kropp.
4Og mens de sto der forvirret, se, da sto to menn ved siden av dem i strålende klær.
2Tidlig om morgenen den første dagen i uken, kom de til graven da solen steg opp.
3De sa til hverandre: Hvem skal rulle bort stenen for oss fra inngangen til graven?
4Men da de så opp, oppdaget de at stenen var blitt rullet bort, for den var meget stor.
5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en lang hvit kappe, og de ble forskrekket.
6Han sa til dem: Vær ikke redde! Dere søker Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er oppstanden; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.
7Men gå og si til disiplene hans og Peter at han går foran dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han har sagt dere.
8De gikk raskt ut og flyktet fra graven, for de var grepet av skjelving og forundring. Ingen sa de noe til, for de var redde.
1Etter sabbaten, da det begynte å gry mot den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se graven.
2Og se, det ble et kraftig jordskjelv, for Herrens engel steg ned fra himmelen, rullet bort steinen fra døren og satte seg på den.
3Hans utseende var som lynet, og klærne hans var hvite som snø.
4Av frykt for ham skalv vokterne, og ble som døde.
5Men engelen sa til kvinnene: Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, som ble korsfestet.
6Han er ikke her, for han er oppstanden, slik han sa. Kom og se stedet hvor Herren lå.
7Gå raskt og fortell disiplene hans at han er oppstanden fra de døde. Og se, han går foran dere til Galilea. Der skal dere se ham. Nå har jeg sagt dere det.
8Trykte med frykt og stor glede skyndte de seg bort fra graven for å fortelle disiplene hans.
9Og mens de var på vei for å fortelle disiplene, møtte Jesus dem og sa: Hilsen! De kom til ham, omfavnet føttene hans, og tilba ham.
10Da sa Jesus til dem: Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea, og der skal de se meg.
11Mens de var på vei, kom noen av vaktene til byen og fortalte til overprestene alt som hadde hendt.
6Han er ikke her, men han er oppstått. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,
7da han sa: Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender, korsfestes og stå opp igjen på den tredje dagen.
8Da husket de hans ord.
9Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
36Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
37De ble skremte og redde, og trodde de så en ånd.
38Han sa til dem: Hvorfor er dere bekymret, og hvorfor stiger det tvil i hjertene deres?
22Visse kvinner blant oss har også overrasket oss; de var tidlig ved graven.
23De fant ikke kroppen hans, og de kom og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever.
24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det akkurat slik kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
25Da sa han til dem: Å, dere dårer og tregt til å tro alt det profetene har talt!
11Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,
12og hun så to engler i hvite klær sitte der Jesu kropp hadde ligget, den ene ved hodet og den andre ved føttene.
13De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
6Da disiplene hørte dette, falt de på sitt ansikt, fylt av frykt.
7Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp, og vær ikke redde.
11Men deres ord virket for dem som tomme historier, og de trodde dem ikke.
12Da reiste Peter seg og sprang til graven, og da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge der alene; så gikk han hjem og undret seg over det som hadde skjedd.
10De holdt det for seg selv og diskuterte hva dette med å stå opp fra de døde kunne bety.
15Jesus sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sa til ham: Herre, hvis du har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, og jeg skal ta ham med meg.
33De sto opp i samme time, vendte tilbake til Jerusalem og fant de elleve samlet sammen med dem som var med dem,
34og sa: Herren er sannelig oppstått, og han har vist seg for Simon.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriftens ord om at han måtte stå opp fra de døde.
5Han bøyde seg ned, så inn og så lintøyet ligge der, men han gikk ikke inn.
13og sa: Slik skal dere si: Hans disipler kom om natten og stjal ham mens vi sov.
17Han sa til dem: Hva er det dere går og snakker så alvorlig om på veien? Og hvorfor er dere bedrøvet?
53De kom ut av gravene etter Jesu oppstandelse, gikk inn i den hellige byen og viste seg for mange.
2Da løp hun og kom til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.