Lukas 24:5

KJV 1769 norsk

De ble redde og bøyde ansiktene mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dan 8:17-18 : 17 Så kom han nær der jeg sto, og da han kom, ble jeg redd og falt på mitt ansikt, men han sa til meg: «Forstå, du menneskesønn, at denne visjonen gjelder tiden for slutten.» 18 Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden, men han rørte meg og satte meg oppreist.
  • Dan 10:7-9 : 7 Jeg, Daniel, var den eneste som så synet, for mennene som var med meg så det ikke. En stor frykt kom over dem, og de flyktet for å gjemme seg. 8 Så jeg ble alene igjen og var vitne til dette store synet. Ingen kraft ble igjen i meg, min styrke svant hen, og jeg hadde ingen kraft igjen. 9 Allikevel hørte jeg lyden av ordene hans, og da jeg hørte den, falt jeg inn i en dyp søvn med ansiktet mot jorden. 10 Men se, en hånd rørte ved meg, og satte meg på knærne og hendene. 11 Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg og reis deg opp! For nå er jeg sendt til deg. Da han talte til meg, sto jeg skjelvendes. 12 Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel, for fra den dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg foran din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
  • Dan 10:16 : 16 Se, en som lignet et menneske berørte mine lepper, da åpnet jeg min munn og talte, og sa til han som sto foran meg: Min herre, på grunn av synet har jeg blitt grepet av sorg, og jeg har ingen kraft igjen.
  • Dan 10:19 : 19 Han sa: Du høyt elskede mann, frykt ikke. Fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk. Da han talte til meg, fikk jeg ny styrke og sa: La min herre tale, for du har styrket meg.
  • Matt 28:3-5 : 3 Hans utseende var som lynet, og klærne hans var hvite som snø. 4 Av frykt for ham skalv vokterne, og ble som døde. 5 Men engelen sa til kvinnene: Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, som ble korsfestet.
  • Mark 16:5-6 : 5 Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en lang hvit kappe, og de ble forskrekket. 6 Han sa til dem: Vær ikke redde! Dere søker Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er oppstanden; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.
  • Luk 1:12-13 : 12 Da Sakarias så ham, ble han urolig, og frykt falt over ham. 13 Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias, for din bønn er hørt. Din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.
  • Luk 1:29 : 29 Da hun så ham, ble hun forundret over hans ord og overveide hva slags hilsen dette kunne være.
  • Apg 10:3-4 : 3 Han hadde i et syn klart sett omkring den niende time på dagen en Guds engel som kom inn til ham og sa til ham: Kornelius. 4 Og da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og engelen sa til ham: Dine bønner og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.
  • Hebr 7:8 : 8 Og her mottar mennesker som dør tiende; men der mottar han dem, om hvem det er vitnet at han lever.
  • Åp 1:18 : 18 Jeg er han som lever. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet. Amen. Og jeg har nøklene til dødsriket og døden.
  • Åp 2:8 : 8 Og til engelen for menigheten i Smyrna skriv; Dette sier den første og den siste, han som var død, men lever.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    1På den første dagen i uken, tidlig om morgenen, kom de til graven og hadde med seg de velluktende oljene de hadde tilberedt, og noen andre sammen med dem.

    2De fant at steinen var rullet bort fra graven.

    3Da de gikk inn, fant de ikke Herrens Jesu kropp.

    4Og mens de sto der forvirret, se, da sto to menn ved siden av dem i strålende klær.

  • 82%

    2Tidlig om morgenen den første dagen i uken, kom de til graven da solen steg opp.

    3De sa til hverandre: Hvem skal rulle bort stenen for oss fra inngangen til graven?

    4Men da de så opp, oppdaget de at stenen var blitt rullet bort, for den var meget stor.

    5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en lang hvit kappe, og de ble forskrekket.

    6Han sa til dem: Vær ikke redde! Dere søker Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er oppstanden; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.

    7Men gå og si til disiplene hans og Peter at han går foran dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han har sagt dere.

    8De gikk raskt ut og flyktet fra graven, for de var grepet av skjelving og forundring. Ingen sa de noe til, for de var redde.

  • 82%

    1Etter sabbaten, da det begynte å gry mot den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se graven.

    2Og se, det ble et kraftig jordskjelv, for Herrens engel steg ned fra himmelen, rullet bort steinen fra døren og satte seg på den.

    3Hans utseende var som lynet, og klærne hans var hvite som snø.

    4Av frykt for ham skalv vokterne, og ble som døde.

    5Men engelen sa til kvinnene: Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, som ble korsfestet.

    6Han er ikke her, for han er oppstanden, slik han sa. Kom og se stedet hvor Herren lå.

    7Gå raskt og fortell disiplene hans at han er oppstanden fra de døde. Og se, han går foran dere til Galilea. Der skal dere se ham. Nå har jeg sagt dere det.

    8Trykte med frykt og stor glede skyndte de seg bort fra graven for å fortelle disiplene hans.

    9Og mens de var på vei for å fortelle disiplene, møtte Jesus dem og sa: Hilsen! De kom til ham, omfavnet føttene hans, og tilba ham.

    10Da sa Jesus til dem: Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea, og der skal de se meg.

    11Mens de var på vei, kom noen av vaktene til byen og fortalte til overprestene alt som hadde hendt.

  • 81%

    6Han er ikke her, men han er oppstått. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,

    7da han sa: Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender, korsfestes og stå opp igjen på den tredje dagen.

    8Da husket de hans ord.

    9Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.

  • 79%

    36Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.

    37De ble skremte og redde, og trodde de så en ånd.

    38Han sa til dem: Hvorfor er dere bekymret, og hvorfor stiger det tvil i hjertene deres?

  • 79%

    22Visse kvinner blant oss har også overrasket oss; de var tidlig ved graven.

    23De fant ikke kroppen hans, og de kom og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever.

    24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det akkurat slik kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.

    25Da sa han til dem: Å, dere dårer og tregt til å tro alt det profetene har talt!

  • 76%

    11Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,

    12og hun så to engler i hvite klær sitte der Jesu kropp hadde ligget, den ene ved hodet og den andre ved føttene.

    13De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.

  • 75%

    6Da disiplene hørte dette, falt de på sitt ansikt, fylt av frykt.

    7Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp, og vær ikke redde.

  • 75%

    11Men deres ord virket for dem som tomme historier, og de trodde dem ikke.

    12Da reiste Peter seg og sprang til graven, og da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge der alene; så gikk han hjem og undret seg over det som hadde skjedd.

  • 10De holdt det for seg selv og diskuterte hva dette med å stå opp fra de døde kunne bety.

  • 15Jesus sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sa til ham: Herre, hvis du har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, og jeg skal ta ham med meg.

  • 73%

    33De sto opp i samme time, vendte tilbake til Jerusalem og fant de elleve samlet sammen med dem som var med dem,

    34og sa: Herren er sannelig oppstått, og han har vist seg for Simon.

  • 9For de hadde ennå ikke forstått Skriftens ord om at han måtte stå opp fra de døde.

  • 5Han bøyde seg ned, så inn og så lintøyet ligge der, men han gikk ikke inn.

  • 13og sa: Slik skal dere si: Hans disipler kom om natten og stjal ham mens vi sov.

  • 17Han sa til dem: Hva er det dere går og snakker så alvorlig om på veien? Og hvorfor er dere bedrøvet?

  • 53De kom ut av gravene etter Jesu oppstandelse, gikk inn i den hellige byen og viste seg for mange.

  • 2Da løp hun og kom til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.