Nehemja 4:9
Likevel ba vi til vår Gud og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Likevel ba vi til vår Gud og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Likevel ba vi til vår Gud, og vi satte ut vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Da fiendene våre fikk høre at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort planene deres til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Da fiendene våre hørte at saken var blitt kjent for oss og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Da våre fiender hørte at vi hadde fått greie på deres planer, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Men vi ba til vår Gud, og vi satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Likevel bad vi til vår Gud, og satte vakt mot dem dag og natt.
Men vi ba til vår Gud og satte vakter mot dem dag og natt for å beskytte oss.
Da fienderne våre hørte at vi hadde fått vite om komplottet, og at Gud hadde gjort rådslagningen deres til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sin oppgave.
Likevel bad vi til vår Gud, og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Likevel vendte vi oss til vår Gud i bønn, og vi satte vakt dag og natt mot dem.
Likevel bad vi til vår Gud, og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Da fiendene våre hørte at vi var klar over det, og at Gud hadde gjort deres plan nytteløs, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
When our enemies realized that we were aware of their scheme and that God had frustrated their plans, we all returned to the wall, each to his own work.
Da våre fiender hørte at vi visste om deres planer, og Gud hadde forpurret dem, kunne vi alle vende tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Men vi bade til vor Gud, og vi stillede Vagt imod dem Dag og Nat for deres Skyld.
Nevertheless we made our prayer to our God, and set a watch against them day and night, because of them.
Nevertheless we made our prayer unto our God, and set a watch against them day and night, because of them.
Men vi bar fram vår bønn til vår Gud og satte en vakt mot dem dag og natt, på grunn av dem.
Men vi ba til vår Gud og satte vakt mot dem, dag og natt, på grunn av dem.
Men vi ba til vår Gud og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Men vi ba til Gud, og satte vakter mot dem dag og natt på grunn av dem.
Neuertheles we made or praier vnto oure God, & set watchme vpo the wall daye & night ouer against them.
The we prayed vnto our God, & set watchmen by them, day and night, because of them.
Neuerthelesse, we made our prayer vnto our God, and set watchmen by them day and night, because of them.
Nevertheless we made our prayer unto our God, and set a watch against them day and night, because of them.
But we made our prayer to our God, and set a watch against them day and night, because of them.
And we pray unto our God, and appoint a watch against them, by day and by night, because of them.
But we made our prayer unto our God, and set a watch against them day and night, because of them.
But we made our prayer unto our God, and set a watch against them day and night, because of them.
But we made our prayer to God, and had men on watch against them day and night because of them.
But we made our prayer to our God, and set a watch against them day and night, because of them.
So we prayed to our God and stationed a guard to protect against them both day and night.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Så bygde vi muren, og hele muren ble forent halvveis, for folket hadde vilje til å arbeide.
7Men da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene fikk høre at Jerusalems murer ble restaurert, og at hullene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.
8De sammensverget seg for å komme og kjempe mot Jerusalem og skape forstyrrelse der.
10Juda sa: Bærerne av byrdene er blitt svake, og det er mye søppel; så vi klarer ikke å bygge muren.
11Våre fiender sa: De skal ikke vite eller se noe før vi er midt iblant dem, og dreper dem, og får arbeidet til å stoppe.
12Da de jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: De vil være over dere fra alle de stedene hvor dere skal vende tilbake til oss.
13Derfor plasserte jeg folket etter deres familier med sverd, spyd og buer, i de lavere områdene bak muren og på de høyere stedene.
14Jeg så meg rundt, reiste meg opp og sa til adelsmennene, lederne og folket: Vær ikke redde for dem! Husk Herren, stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, barn, døtre, koner og hjem.
15Da våre fiender hørte at vi visste om deres planer, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
16Fra den dagen jobbet halvparten av mine tjenere på arbeidet, mens den andre halvparten holdt spyd, skjold, buer og brynjer; lederne stod bak hele Judas hus.
17De som bygde på muren og bærerne av byrdene jobbet med én hånd på arbeidet og holdt våpen i den andre.
18Hver av bygningsmennene hadde sverdet festet ved siden sin, og slik bygde de. Han som blåste i trompeten stod ved min side.
19Jeg sa til adelsmennene, lederne og folket: Arbeidet er stort og vidstrakt, og vi er spredt rundt på muren, langt unna hverandre.
20Hvor enn dere hører lyden av trompeten, samles der hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
21Så vi arbeidet, og halvparten av dem holdt spydene fra soloppgang til stjernene kom frem.
22På samme tid sa jeg til folket at hver mann med sin tjener skulle overnatte i Jerusalem, så de kunne være vaktene våre om natten og arbeide om dagen.
22For jeg skammet meg over å be kongen om en hær av soldater og ryttere for å beskytte oss mot fienden langs veien, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle dem som søker ham til det gode, men hans kraft og vrede er mot alle dem som forlater ham.
23Så vi fastet og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
9For vi var slaver; men vår Gud har ikke forlatt oss i vårt fangenskap, men har gitt oss nåde i Persias kongers øyne, for å gi oss en oppreisning, sette opp Guds hus og gjenoppbygge ruinen, og gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
17Så sa jeg til dem: Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene der er brent med ild. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en skam.
18Så fortalte jeg dem om min Guds gode hånd over meg, samt kongens ord som han hadde talt til meg. Og de sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de sine hender for dette gode arbeid.
12Å vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store mengden som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
16Og det skjedde, da alle våre fiender hørte om det, og alle folkene rundt oss så disse tingene, at de ble meget modløse i egne øyne, for de forsto at dette arbeidet var gjort med vår Guds hjelp.
3Og jeg sa til dem: Ikke la Jerusalems porter åpnes før solen står høyt på himmelen. Mens vaktene står der, la dem lukke dørene og sette bommer for. Utnevn også vakter fra innbyggerne i Jerusalem, hver på sin vakt, hver enkelt rett foran sitt eget hus.
4Hør, vår Gud, for vi er foraktet; vend deres hån tilbake på deres eget hode, og gjør dem til et bytte i fangenskapets land.
1Da Sanballat fikk vite at vi bygde muren, ble han sint og full av forakt, og han hånte jødene.
2Han talte foran sine brødre og Samarias hær, og sa: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg selv? Skal de ofre? Skal de fullføre alt på en dag? Skal de få liv i steinene fra haugene med grus som er brent?
14Min Gud, husk Tobia og Sanballat for deres gjerninger, og også profetinnen Noadia og de andre profetene som ville gjøre meg redd.
31Deretter dro vi fra elven Ahava på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem, og vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fienden og de som lå i bakhold langs veien.
16De var som en mur for oss både natt og dag, hele tiden vi var med dem og gjetet sauene.
9For alle sammen forsøkte å gjøre oss redde ved å si: Deres hender vil bli svake fra arbeidet, slik at det ikke blir fullført. Nå derfor, Gud, styrk mine hender.
10Deretter kom jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabeel, som var stengt inne. Og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss lukke dørene til tempelet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
8Det skal bli kjent for kongen at vi dro til provinsen Judea, til det store Guds hus, som blir bygget med store steiner, og hvor tømmer er lagt i veggene. Dette arbeidet går raskt fremover og lykkes i deres hender.
9Vi spurte så de eldste, og sa til dem: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og reise disse veggene?
3Og de sa til meg: De som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba for himmelens Gud.
1Da fiendene av Juda og Benjamin hørte at de hjemvendte fangene bygde tempelet for Herren, Israels Gud,
4Så sa vi til dem på denne måten: Hva heter mennene som bygger denne bygningen?
5Men deres Guds øye var over de eldste blant jødene, slik at de ikke kunne stoppe dem, før saken ble lagt frem for Darius. Og så sendte de en melding tilbake om denne saken.
1Da det skjedde at Sanballat, Tobia, Geshem araberen og de andre fiendene våre hørte at jeg hadde bygget muren, og at det ikke var noen brist igjen i den, (selv om jeg på det tidspunktet ikke hadde satt opp dørene i portene),
4Folket i landet svekket hendene til folket i Juda og forstyrret dem i byggingen.
5De leide rådgivere mot dem for å motarbeide deres plan hele tiden mens Kyros, kongen av Persia, regjerte, helt til Darius, kongen av Persia, kom til makten.
20Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud, han vil gi oss framgang; derfor vil vi, hans tjenere, reise oss og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minner i Jerusalem.
12Må kongen vite at jødene som kom fra deg til oss, har kommet til Jerusalem og bygger den opprørske og onde byen, og de har reist murene og lagt grunnvollene.
13Som det er skrevet i Moses lov, har all denne ondskapen kommet over oss: Vi har likevel ikke bønnfalt Herrens vår Gud, så vi vendte oss fra våre misgjerninger, og forsto din sannhet.
14Nå, fordi vi er avhengige av kongens palass, og det er upassende for oss å se kongens vanære, har vi sendt bud og gjort kongen kjent med det.
16Ja, også jeg fortsatte arbeidet på denne muren, vi kjøpte ingen land; og alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.
6Jeg har satt vektere på dine murer, Jerusalem, de skal aldri tie, verken dag eller natt. Dere som påkaller HERREN, må ikke tie.
21Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor setter dere opp leir ved muren? Om dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra da av kom de ikke mer på sabbaten.
7Derfor sa han til Juda: La oss bygge disse byene og gjøre murer rundt dem, med tårn, porter og slåer, mens landet enda er foran oss. For vi har søkt Herren, vår Gud, og han har gitt oss fred på alle kanter. Så de bygde og blomstret.