Deretter kom jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabeel, som var stengt inne. Og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss lukke dørene til tempelet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
Etterpå gikk jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som holdt seg innestengt. Han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss stenge dørene i tempelet, for de kommer for å drepe deg; ja, i natt kommer de for å drepe deg.
Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var stengt inne. Han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og stenge dørene til tempelet. For de kommer for å drepe deg; ja, i natt kommer de for å drepe deg.»
Jeg dro hjem til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var sperret inne. Han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss stenge tempeldørene. For de kommer for å drepe deg; i natt kommer de for å drepe deg.»
En dag gikk jeg til Sjemaiass hus, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innelåst. Han sa: 'La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet. La oss stenge dørene til tempelet, for de kommer for å ta livet av deg. Ja, de kommer om natten for å drepe deg.'
Senere kom jeg til huset til Semaia, sønnen av Delaja, sønnen av Mehetabel, som var innesperret, og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og lukke dørene til templet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
Senere kom jeg til huset til Shemaiah, sønn av Delaiah, sønn av Mehetabeel, som var innestengt; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke tempeldørene; for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å ta livet ditt.
Da jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innesperret, sa han: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og stenge tempeldørene. For de vil komme for å drepe deg, ja, de vil komme om natten for å drepe deg.
Jeg gikk inn i Semajas hus, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innesperret, og han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og lukke tempeldørene, for de kommer for å drepe deg. Ja, om natten kommer de for å ta livet ditt.»
Deretter kom jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innesperret; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke tempeldørene, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
Etter dette dro jeg til huset til Shemaia, sønn av Delaia, som var sønn av Mehetabeel, og som var innesperret. Han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss lukke dører, for de vil komme om natten for å drepe deg.»
Deretter kom jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innesperret; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke tempeldørene, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
En dag gikk jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innelåst. Han sa: 'La oss møte i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke dørene, for de kommer for å drepe deg. Ja, om natten kommer de for å drepe deg.'
I went to the house of Shemaiah son of Delaiah, the son of Mehetabel, who was confined to his home. He said, "Let us meet in the house of God, inside the temple, and let us close the temple doors, for they are coming to kill you—by night they are coming to kill you."
En dag gikk jeg til Semaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var lukket inne, og han sa: «La oss møte i Guds hus, inne i templet, og la oss stenge tempeldørene, for de kommer for å drepe deg, ja, de kommer om natten for å drepe deg.»
Der jeg, jeg kom i Semajas Huus, Søn af Delaja, Mehetabeels Søn, og han var indelukket, da sagde han: Lad os forsamles i Guds Huus, midt i Templet, og lukke Templets Døre, thi de maatte komme for at slaae dig ihjel, ja de maatte komme om Natten for at slaae dig ihjel.
Afterward I came to the house of Shemaiah the son of Delaiah, the son of Mehetabel, who was confined; and he said, Let us meet together in the house of God, within the temple, and let us shut the doors of the temple: for they will come to kill you; indeed, at night they will come to kill you.
Afterward I came unto the house of Shemaiah the son of Delaiah the son of Mehetabeel, who was shut up; and he said, Let us meet together in the house of God, within the temple, and let us shut the doors of the temple: for they will come to slay thee; yea, in the night will they come to slay thee.
Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var stengt inne; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss stenge dørene til templet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
Så gikk jeg inn i huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var holdt tilbake. Han sa: 'La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke dørene til templet, for de kommer for å drepe deg - ja, de kommer for å drepe deg om natten.'
Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innestengt; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss lukke dørene til tempelet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var sperret inne; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la dørene være lukket, for de vil komme for å drepe deg; virkelig, om natten vil de komme for å drepe deg.
And I went{H935} unto the house{H1004} of Shemaiah{H8098} the son{H1121} of Delaiah{H1806} the son{H1121} of Mehetabel,{H4105} who was shut up;{H6113} and he said,{H559} Let us meet together{H3259} in the house{H1004} of God,{H430} within{H8432} the temple,{H1964} and let us shut{H5462} the doors{H1817} of the temple:{H1964} for they will come{H935} to slay{H2026} thee; yea, in the night{H3915} will they come{H935} to slay{H2026} thee.
Afterward I came{H935}{(H8804)} unto the house{H1004} of Shemaiah{H8098} the son{H1121} of Delaiah{H1806} the son{H1121} of Mehetabeel{H4105}, who was shut up{H6113}{(H8803)}; and he said{H559}{(H8799)}, Let us meet together{H3259}{(H8735)} in the house{H1004} of God{H430}, within{H8432} the temple{H1964}, and let us shut{H5462}{(H8799)} the doors{H1817} of the temple{H1964}: for they will come{H935}{(H8802)} to slay{H2026}{(H8800)} thee; yea, in the night{H3915} will they come{H935}{(H8802)} to slay{H2026}{(H8800)} thee.
And I came vnto ye house of Semaia ye sonne of Delaia the sonne of Mechetabeel, & he had shut him selfe within, & sayde: Let us come together in to ye house of God, eue vnto ye myddes of ye teple, & sparre ye dores of ye teple: for they wyl come to slaye ye, yee eue in the night wyl they come to put the to death.
And I came to the house of Shemaiah the sonne of Delaiah the sonne of Mehetabeel, and he was shut vp, and he said, Let vs come together into the house of God in the middes of the Temple, and shut the doores of the Temple: for they will come to slay thee: yea, in the night will they come to kill thee.
And I came vnto the house of Semaia the sonne of Delaia, the sonne of Mehetabeel, & he had shut him selfe within, and saide: Let vs come together in the house of God, euen vnto the middest of the temple, & shut the doores of the temple, for they wyll come to slay thee, yea euen in the night wyll they come to put thee to death.
¶ Afterward I came unto the house of Shemaiah the son of Delaiah the son of Mehetabeel, who [was] shut up; and he said, Let us meet together in the house of God, within the temple, and let us shut the doors of the temple: for they will come to slay thee; yea, in the night will they come to slay thee.
I went to the house of Shemaiah the son of Delaiah the son of Mehetabel, who was shut up; and he said, Let us meet together in the house of God, within the temple, and let us shut the doors of the temple: for they will come to kill you; yes, in the night will they come to kill you.
And I have entered the house of Shemaiah son of Delaiah, son of Mehetabeel -- and he is restrained -- and he saith, `Let us meet at the house of God, at the inside of the temple, and we shut the doors of the temple, for they are coming in to slay thee -- yea, by night they are coming in to slay thee.'
And I went unto the house of Shemaiah the son of Delaiah the son of Mehetabel, who was shut up; and he said, Let us meet together in the house of God, within the temple, and let us shut the doors of the temple: for they will come to slay thee; yea, in the night will they come to slay thee.
And I went unto the house of Shemaiah the son of Delaiah the son of Mehetabel, who was shut up; and he said, Let us meet together in the house of God, within the temple, and let us shut the doors of the temple: for they will come to slay thee; yea, in the night will they come to slay thee.
And I went to the house of Shemaiah, the son of Delaiah, the son of Mehetabel, who was shut up; and he said, Let us have a meeting in the house of God, inside the Temple, and let the doors be shut: for they will come to put you to death; truly, in the night they will come to put you to death.
I went to the house of Shemaiah the son of Delaiah the son of Mehetabel, who was shut in at his home; and he said, "Let us meet together in the house of God, within the temple, and let us shut the doors of the temple; for they will come to kill you; yes, in the night will they come to kill you."
Then I went to the house of Shemaiah son of Delaiah, the son of Mehetabel. He was confined to his home. He said,“Let’s set up a time to meet in the house of God, within the temple. Let’s close the doors of the temple, for they are coming to kill you. It will surely be at night that they will come to kill you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Og jeg sa: Skal en mann som meg flykte? Og hvem er der, som er som jeg, som ville gå inn i tempelet for å redde sitt liv? Jeg vil ikke gå inn.
12 Og se, jeg forsto at Gud ikke hadde sendt ham, men at han hadde uttalt denne profetien mot meg, for Tobia og Sanballat hadde leid ham.
13 Derfor ble han leid, for at jeg skulle bli redd og gjøre som han sa, og synde, slik at de kunne ha en grunn til å gi et ondt rykte om meg for å vanære meg.
14 Min Gud, husk Tobia og Sanballat for deres gjerninger, og også profetinnen Noadia og de andre profetene som ville gjøre meg redd.
9 For alle sammen forsøkte å gjøre oss redde ved å si: Deres hender vil bli svake fra arbeidet, slik at det ikke blir fullført. Nå derfor, Gud, styrk mine hender.
1 Da det skjedde at Sanballat, Tobia, Geshem araberen og de andre fiendene våre hørte at jeg hadde bygget muren, og at det ikke var noen brist igjen i den, (selv om jeg på det tidspunktet ikke hadde satt opp dørene i portene),
2 sendte Sanballat og Geshem til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene i Onodalen. Men de planla å gjøre meg skade.
3 Og jeg sendte budbringere til dem og sa: Jeg holder på med et stort arbeid, så jeg kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stanse mens jeg forlater det for å komme til dere?
3 Og jeg sa til dem: Ikke la Jerusalems porter åpnes før solen står høyt på himmelen. Mens vaktene står der, la dem lukke dørene og sette bommer for. Utnevn også vakter fra innbyggerne i Jerusalem, hver på sin vakt, hver enkelt rett foran sitt eget hus.
11 Våre fiender sa: De skal ikke vite eller se noe før vi er midt iblant dem, og dreper dem, og får arbeidet til å stoppe.
12 Da de jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: De vil være over dere fra alle de stedene hvor dere skal vende tilbake til oss.
6 Men jeg var ikke i Jerusalem i den tiden. For i det trettitredje året av Artaxerxes, kongen av Babylon, dro jeg til kongen, og etter noen dager fikk jeg tillatelse til å dra tilbake.
7 Da jeg kom til Jerusalem, forstod jeg det onde som Elisjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et kammer i Guds hus forgårder.
15 Deretter gikk jeg opp om natten langs bekken, betraktet muren, snudde og gikk tilbake gjennom dalporten, og vendte tilbake.
16 Rådmennene visste ikke hvor jeg gikk eller hva jeg gjorde; jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, lederne, rådsherrene eller de andre som skulle utføre arbeidet.
17 Så sa jeg til dem: Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene der er brent med ild. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en skam.
18 Så fortalte jeg dem om min Guds gode hånd over meg, samt kongens ord som han hadde talt til meg. Og de sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de sine hender for dette gode arbeid.
8 De sammensverget seg for å komme og kjempe mot Jerusalem og skape forstyrrelse der.
9 Likevel ba vi til vår Gud og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
9 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
10 Ta imot dem som er kommet fra fangenskapet, nemlig Heldai, Tobija og Jedaia, som er kommet fra Babylon, og kom på samme dag, og gå inn i huset til Josjia, Sefanjas sønn;
21 Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor setter dere opp leir ved muren? Om dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra da av kom de ikke mer på sabbaten.
22 Og jeg befalte levittene at de skulle rense seg selv, og at de skulle komme og bevokte portene for å hellige sabbatsdagen. Husk meg også for dette, min Gud, og spar meg etter din store barmhjertighet.
4 Og jeg førte dem inn i Herrens hus, inn i kammeret til sønnene av Hanan, Igdaljas sønn, en Guds mann, som var ved siden av kammeret til fyrstene, over kammeret til Maasejas sønn Shallum, dørvakten.
14 Jeg så meg rundt, reiste meg opp og sa til adelsmennene, lederne og folket: Vær ikke redde for dem! Husk Herren, stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, barn, døtre, koner og hjem.
15 Da våre fiender hørte at vi visste om deres planer, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
11 Så kom jeg til Jerusalem og var der i tre dager.
12 Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg fortalte ingen hva min Gud hadde lagt på hjertet mitt å gjøre i Jerusalem. Det var ingen andre dyr med meg enn det dyret jeg red på.
19 Og det skjedde, da portene i Jerusalem begynte å mørkne før sabbaten, at jeg befalte at portene skulle stenges, og ga påbud om at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Og jeg satte noen av mine tjenere ved portene, slik at ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
22 På samme tid sa jeg til folket at hver mann med sin tjener skulle overnatte i Jerusalem, så de kunne være vaktene våre om natten og arbeide om dagen.
6 hvor det sto skrevet: Det blir rapportert blant folkene, og Gashmu sier det, at du og jødene planlegger å gjøre opprør; derfor bygger du muren, for å bli deres konge, ifølge disse ordene.
7 Og du har også utnevnt profeter til å forkynne om deg i Jerusalem og sagt: Det er en konge i Juda. Og nå vil det bli rapportert til kongen ifølge disse ordene. Kom derfor nå, og la oss rådslå sammen.
8 Det skal bli kjent for kongen at vi dro til provinsen Judea, til det store Guds hus, som blir bygget med store steiner, og hvor tømmer er lagt i veggene. Dette arbeidet går raskt fremover og lykkes i deres hender.
9 Vi spurte så de eldste, og sa til dem: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og reise disse veggene?
8 Og et brev til Asaf, forvalteren av kongens skog, slik at han kan gi meg tømmer til å lage bjelker til portene til palasset som tilhører huset, og til byens mur, og til huset jeg skal bo i. Kongen ga meg dette, etter den gode hånden til min Gud som var over meg.
5 Stå opp, og la oss gå om natten, og la oss ødelegge hennes palasser.
7 La arbeidet på dette Guds hus være i fred; la jødenes landshøvding og de eldste bygge dette Guds hus på sitt sted.
40 Så sto de to kompaniene av dem som takket i Guds hus, og jeg, og halvparten av lederne med meg;
24 Så trådte ånden inn i meg, reiste meg opp på føttene mine, og talte med meg, og sa til meg: Gå, lukk deg inne i ditt hus.
2 Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda; og jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet, de som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
3 Og de sa til meg: De som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.
6 Til tømmermennene, bygningsarbeiderne og steinhuggerne, og til å kjøpe tømmer og hugget stein for å reparere bygningen.
3 Samtidig kom Tatnai, stattholderen på denne siden av elven, og Sjetar-Bosnai, samt deres ledsagere, og spurte dem: Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og reise denne muren?
16 Og det skjedde, da alle våre fiender hørte om det, og alle folkene rundt oss så disse tingene, at de ble meget modløse i egne øyne, for de forsto at dette arbeidet var gjort med vår Guds hjelp.
23 Da kopien av kong Artaxerxes' brev ble lest for Rehum, Sjimshai skriveren, og deres ledsagere, dro de straks opp til Jerusalem til jødene og stanset dem med makt og styrke.
22 For jeg skammet meg over å be kongen om en hær av soldater og ryttere for å beskytte oss mot fienden langs veien, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle dem som søker ham til det gode, men hans kraft og vrede er mot alle dem som forlater ham.
9 For vi var slaver; men vår Gud har ikke forlatt oss i vårt fangenskap, men har gitt oss nåde i Persias kongers øyne, for å gi oss en oppreisning, sette opp Guds hus og gjenoppbygge ruinen, og gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
12 Men etter at våre fedre vakte himmelens Guds vrede, overga han dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, kaldeeren, som ødela dette huset og førte folket som fanger til Babylon.
6 Den gamle porten reparerte Jojada, sønn av Paseah, og Mesjullam, sønn av Besodeja. De la bjelkene og satte inn dørene med låser og bommer.
9 Hvorfor har du profetert i Herrens navn, og sagt: Dette huset skal bli som Silo, og denne byen skal bli øde uten beboere? Og hele folket samlet seg mot Jeremias i Herrens hus.