Johannes' åpenbaring 6:10
Og de ropte med høy røst, og sa: Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, skal det vare før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst, og sa: Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, skal det vare før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
De ropte med høy røst: Hvor lenge, du hellige og sanne Herre, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
Og de ropte med høy røst og sa: "Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?"
Og de ropte med høy stemme og sa: "Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?"
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, o Herre, hellige og sannheten, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Herre, du hellige og sannferdige, hvor lenge vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, skal du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst: 'Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?'
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, dømmer og hevner du ikke vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst: «Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, skal du ikke dømme og hevne vårt blod over dem som bor på jorden?»
De ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, venter du med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
De ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, venter du med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
Og de ropte med høy røst og sa, Hvor lenge, hellige og sanne Herre, dømer og hevner du ikke vårt blod på dem som bor på jorden?
They cried out with a loud voice, 'How long, Sovereign Lord, holy and true, until You judge the inhabitants of the earth and avenge our blood?'
Og de ropte med høy røst og sa: 'Hvor lenge, hellige og sanne Herre, før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?'
Og de raabte med høi Røst og sagde: Herre, du den Hellige og Sanddrue! hvor længe tøver du at dømme og hevne vort Blod paa dem, som boe paa Jorden?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, do you not judge and avenge our blood on those who dwell on the earth?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
De ropte med høy røst og sa: "Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?"
Og de ropte med høy røst og sa: 'Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?'
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, hellig og sann, vil du vente før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
and they cryed with a lowde voyce sayinge: How loge tariest thou LORde holy and true to iudge and to avenge oure bloud on them that dwell on the erth?
and they cryed with a lowde voyce sayege: How loge tariest thou LORDE holy and true, to iudge & to auenge oure bloude on them that dwell on the earth?
And they cried with a loud voice, saying, How long, Lord, which art holie and true! doest not thou iudge and auenge our blood on them that dwell on the earth?
And they cryed with a loude voyce, saying: Howe long taryest thou Lorde, holy and true, to iudge and to auenge our blood on the that dwell on ye earth?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
They cried with a loud voice, saying, "How long, Master, the holy and true, until you judge and avenge our blood on those who dwell on the earth?"
and they were crying with a great voice, saying, `Till when, O Master, the Holy and the True, dost Thou not judge and take vengeance of our blood from those dwelling upon the land?'
and they cried with a great voice, saying, How long, O Master, the holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
and they cried with a great voice, saying, How long, O Master, the holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
And they gave a great cry, saying, How long will it be, O Ruler, holy and true, before you take your place as judge and give punishment for our blood to those on the earth?
They cried with a loud voice, saying, "How long, Master, the holy and true, until you judge and avenge our blood on those who dwell on the earth?"
They cried out with a loud voice,“How long, Sovereign Master, holy and true, before you judge those who live on the earth and avenge our blood?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og da han åpnet det fjerde seglet, hørte jeg den fjerde skapningens stemme si: Kom og se.
8Og jeg så, og se, en gulblek hest, og han som satt på den hadde navnet Døden, og Dødsriket fulgte etter ham. Og makt ble gitt dem over en fjerdedel av jorden, til å drepe med sverd, med sult, med død og med villdyrene på jorden.
9Og da han åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt drept for Guds ords skyld, og for vitnesbyrdet de hadde.
11Og hvite kapper ble gitt til hver enkelt av dem, og det ble sagt til dem at de skulle hvile enda en liten stund, til også deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept slik de var, hadde nådd sitt mål.
12Og jeg så da han åpnet det sjette seglet, og se, det ble et stort jordskjelv, og solen ble svart som en sekk av hår, og månen ble som blod.
5Jeg hørte engelen som har med vannene å gjøre, si: Rettferdig er du, Herre, du som er og som var, du hellige, for du har dømt slik.
6For de har utgytt de helliges og profetenes blod, og du har gitt dem blod å drikke; for det er deres fortjenthet.
7Jeg hørte en annen stemme fra alteret si: Ja, Herre Gud, Den Allmektige, dine dommer er sanne og rettferdige.
10Og de ropte med høy røst: 'Frelsen tilhører vår Gud som sitter på tronen, og Lammet.'
18Folkene ble vred, din vrede er kommet, og tiden er inne for de døde til å bli dømt. Du vil gi lønn til dine tjenere, profetene, de hellige og dem som frykter ditt navn, små og store, og du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.
1Etter dette hørte jeg en kraftig stemme fra en stor mengde mennesker i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen, æren, makten og kraften tilhører vår Gud.
2For sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dømt den store skjøgen som fordervet jorden med sin utukt, og han har hevnet sine tjeneres blod ved hennes hånd.
3Og igjen sa de: Halleluja! Og røyken fra henne stiger opp i all evighet.
16Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss, og skjul oss for ansiktet til han som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
17For den store dagen for hans vrede er kommet, og hvem kan da stå?
10Hvorfor skal folkene si: Hvor er deres Gud? La det bli kjent blant folkene, i vårt nærvær, ved hevnen for blodet av dine tjenere som er utøst.
4Og jeg så troner, og de som satt på dem, og dom ble gitt til dem. Jeg så sjelene til dem som var blitt halshugget for Jesu vitnesbyrd og for Guds ord, de som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt imot dets merke på pannen eller i hendene. De levde og regjerte med Kristus i tusen år.
24Og i henne ble funnet blodet av profeter og hellige, ja, av alle dem som er blitt drept på jorden.
13En av de eldste tok da til orde og spurte meg: 'Disse som er kledd i hvite klær, hvem er de, og hvor kommer de fra?'
14Jeg svarte: 'Herre, du vet det.' Og han sa til meg: 'Dette er de som kom ut av den store trengselen. De har vasket klærne sine og gjort dem hvite i Lammets blod.'
15Derfor er de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen skal bo blant dem.
18Å jord, dekke ikke blodet mitt, og la ikke mitt rop finne noe skjulested.
6De har makt til å stenge himmelen, så det ikke faller regn i deres profetidager. De har makt over vannene til å forvandle dem til blod og til å slå jorden med alle plager så ofte de vil.
7Når de har fullført sitt vitnesbyrd, skal udyret som stiger opp fra avgrunnen føre krig mot dem, beseire dem og drepe dem.
6Og jeg så at kvinnen var drukken av blodet fra de hellige og blodet fra Jesu martyrer. Da jeg så henne, undret jeg meg stort.
8Og da han hadde tatt boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned foran lammet, hver med en harpe og gullskåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner.
9Og de sang en ny sang og sa: Du er verdig til å ta boken og åpne seglene på den, for du ble slaktet, og med ditt blod har du frikjøpt oss for Gud fra hver stamme og tungemål, folk og nasjon;
10og du har gjort oss til konger og prester for vår Gud, og vi skal herske på jorden.
11Og jeg så, og jeg hørte stemmene til mange engler rundt tronen og skapningene og de eldste, og tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusener på tusener.
12Og de sa med høy røst: Verdig er Lammet som ble slaktet, til å ta imot makt, rikdom, visdom, styrke, ære, herlighet og velsignelse.
13Den sjette engelen blåste i basunen, og jeg hørte en røst fra de fire hornene på gullalteret som står foran Gud,
7som sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære; for timen for hans dom er kommet, og tilbe han som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene.
2Og jeg så en mektig engel som ropte med høy stemme: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?
6Og jeg hørte en stemme som lyden av en stor folkemengde, som lyden av mange vann og som lyden av mektige tordener, som sa: Halleluja! For Herren Gud, den allmektige, regjerer.
1Og jeg hørte en høy røst fra tempelet som sa til de syv englene: Gå av sted og tøm skålene med Guds vrede over jorden.
3Og han ropte med høy røst, som når en løve brøler. Og da han ropte, lot de syv tordener høre sine røster.
7Og et av de fire dyrene gav de syv englene syv gullskåler fylt med Guds vrede, han som lever for evig og alltid.
6Dere har dømt og drept den rettferdige, og han gjør ikke motstand mot dere.
10Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa: Nå er frelsen kommet og styrken og riket til vår Gud og makten til hans Kristus. For anklageren av våre brødre er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.
11Og de har seiret over ham ved Lammets blod og ved ordet av deres vitnesbyrd, og de elsket ikke sitt liv, selv til døden.
7Skal ikke da Gud hjelpe sine utvalgte som roper til ham dag og natt, selv om han lar dem vente?
5Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden mot himmelen
3Og de sang Moses' sang, Guds tjener, og Lammets sang, og de sa: Store og fantastiske er dine verk, Herre Gud Allmektig; rettferdige og sanne er dine veier, du hellige kongen.
11De spottet himmelens Gud på grunn av sine smerter og sine sår, men omvendte seg ikke fra sine gjerninger.
10Herren sa: Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
11Og røyken fra deres pine stiger opp evig og alltid, og de har ingen hvile dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og den som mottar merkingen av dens navn.
20Og vinpressen ble tråkket utenfor byen, og blod strømmet ut av vinpressen, opp til hestebisselenes høyde, over en strekning på tusen sekshundre stadier.
15Den sjuende engel blåste i trompeten, og det var kraftige røster i himmelen som sa: Verdens riker har blitt vår Herres og hans Kristi rike, og han skal herske i all evighet.
15Og en annen engel kom ut av tempelet, og ropte med høy røst til han som satt på skyen: Sving din sigd og høst; for tiden er kommet til å høste, for jordens avling er moden.
3De har utøst deres blod som vann rundt Jerusalem, og det var ingen som begravet dem.