De fire første seglene: ryttere bringer seier, krig, sult og død
Og jeg så da Lammet åpnet ett av seglene, og jeg hørte en av de fire livsvesenene si med en røst som torden: «Kom og se.»
Og jeg så, og se, en hvit hest; og rytteren på den hadde en bue. Det ble gitt ham en seierskrans, og han dro ut seirende, for å seire.
Og da han åpnet det andre seglet, hørte jeg det andre livsvesenet si: «Kom og se.»
Og en annen hest, ildrød, kom ut; og han som satt på den, det ble gitt ham å ta freden bort fra jorden, så mennesker skulle slakte hverandre. Og det ble gitt ham et stort sverd.
Og da han åpnet det tredje seglet, hørte jeg det tredje livsvesenet si: «Kom og se.» Og jeg så, og se, en svart hest; og rytteren på den hadde en vekt i hånden.
Og jeg hørte en røst midt blant de fire livsvesenene som sa: «En liter hvete for en denar, og tre liter bygg for en denar; men oljen og vinen må du ikke skade.»
Og da han åpnet det fjerde seglet, hørte jeg røsten fra det fjerde livsvesenet si: «Kom og se.»
Og jeg så, og se, en gulblek hest; og navnet på ham som satt på den, var Døden, og Dødsriket fulgte med ham. Og de fikk myndighet over en fjerdedel av jorden til å drepe med sverd og med hungersnød og med pest, og ved jordens ville dyr.
Det femte seglet: de drepte for Guds ord roper og venter
Og da han åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt slaktet for Guds ord og for vitnesbyrdet de hadde.
Og de ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
Og til hver av dem ble det gitt hvite kapper, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en kort stund ennå, til også deres medtjenere og brødre, de som skulle bli drept som de selv, var blitt fulltallige.
Det sjette seglet: kosmiske rystelser og menneskers frykt for Lammets vrede
Og jeg så da han åpnet det sjette seglet. Og se, det ble et stort jordskjelv; solen ble svart som sekkestrie av hår, og månen ble som blod.
Og stjernene på himmelen falt ned på jorden, slik et fikentre kaster sine umodne frukter når det rystes av en sterk vind.
Og himmelen trakk seg tilbake som en bokrull som rulles sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sine steder.
Og jordens konger, stormennene, de rike, hærførerne og de mektige, hver slave og hver fri, skjulte seg i hulene og blant klippene i fjellene.
Og de sier til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.»
For den store dagen for hans vrede er kommet, og hvem kan da bli stående?