Og jeg så i høyre hånd til ham som satt på tronen en bokrull, skrevet på innsiden og på baksiden, forseglet med sju segl.

Og jeg så en mektig engel som forkynte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne bokrullen og bryte seglene på den?

Og ingen i himmelen, heller ikke på jorden, heller ikke under jorden, kunne åpne bokrullen eller se i den.

Da gråt jeg sårt, fordi ingen ble funnet verdig til å åpne bokrullen og lese den, heller ikke til å se i den.

Men en av de eldste sier til meg: Gråt ikke! Se, Løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret, så han kan åpne bokrullen og bryte de sju seglene.

Og jeg så, og se: midt mellom tronen og de fire levende vesener, og midt blant de eldste, sto det et lam, som om det var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, som er de sju Guds ånder, utsendt over hele jorden.

Han gikk bort og tok imot bokrullen fra høyre hånd til ham som satt på tronen.

Og da han tok bokrullen, falt de fire levende vesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse; det er de helliges bønner.

Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta bokrullen og åpne seglene på den, for du ble slaktet, og med ditt blod kjøpte du for Gud mennesker fra hver stamme og hvert språk og hvert folk og hvert folkeslag.

Og du gjorde oss for vår Gud til konger og prester; og vi skal herske på jorden.

Og jeg så, og jeg hørte stemmen av mange engler rundt tronen og de levende vesener og de eldste; tallet på dem var titusener på titusener og tusener på tusener.

De sa med høy røst: Verdig er Lammet som ble slaktet til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og lovprisning.

Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: Han som sitter på tronen, og Lammet, tilhører lovprisning og ære og herlighet og velde i all evighet.

Og de fire levende vesener sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.