Etter dette så jeg – og se, en dør stod åpen i himmelen. Og den første røsten som jeg hadde hørt, som en basun som talte til meg, sa: «Kom opp hit, så skal jeg vise deg det som må skje etter dette.»

Straks kom jeg i Ånden. Og se, det stod en trone i himmelen, og på tronen satt det en.

Han som satt der, var i utseende lik jaspis og karneol, og rundt tronen var det en regnbue som så ut som smaragd.

Rundt tronen var det tjuefire troner, og på tronene så jeg tjuefire eldste sitte, kledd i hvite klær; på hodene hadde de kroner av gull.

Fra tronen kom det lyn, torden og røster. Og sju fakler brant foran tronen; det er Guds sju ånder.

Foran tronen var det noe som var som et hav av glass, lik krystall. Midt for tronen og rundt den var det fire livsvesener, fulle av øyne, foran og bak.

Det første livsvesenet var lik en løve, det andre livsvesenet var lik en okse, det tredje livsvesenet hadde ansikt som et menneske, og det fjerde livsvesenet var lik en ørn i flukt.

De fire livsvesenene, hvert av dem hadde seks vinger, og rundt om og innvendig var de fulle av øyne. Uten opphold, dag og natt, sier de: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den allmektige, han som var og som er og som kommer.»

Og hver gang livsvesenene gir han som sitter på tronen, han som lever i all evighet, pris og ære og takk,

da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet, og de kaster kronene sine ned foran tronen og sier:

«Verdig er du, Herre, til å motta pris og ære og makt, for du har skapt alle ting; ved din vilje er de til og ble de skapt.»