Ruts bok 3:2
Og er ikke Boaz vår slektning, han som du var sammen med tjenerinnene hans? Se, i natt rensker han bygg på treskeplassen.
Og er ikke Boaz vår slektning, han som du var sammen med tjenerinnene hans? Se, i natt rensker han bygg på treskeplassen.
Og nå er ikke Boas av vår slekt, han som du var sammen med tjenestejentene hans? Se, han rensker bygg i natt på treskeplassen.
Og nå: Boas, vår slektning, han som du har vært sammen med blant tjenestejentene hans, se, i natt renser han bygget på treskeplassen.
Og nå: Boas, vår slektning — du har jo vært sammen med tjenestejentene hans. Se, i natt vifter han med bygget på treskeplassen.
Er ikke Boaz, vår slektning, som du har vært sammen med hans unge kvinnelige arbeidere, nå på vei for å trøske byggkornet sitt i natt?
Og nå, er ikke Boas, vår slektning, med hvis kvinner du har vært? Se, han kaster bygg i treskeplassen i natt.
Og nå, er ikke Boaz av vår slekt, hos hvem du var med jentene? Se, han trør bygg i kveld på treskeplassen.
Nå, er ikke Boas, som du har vært hos sammen med de unge kvinnene, en av våre slektninger? Se, i natt vil han rense bygg på treskeplassen.
"Og nå, er ikke Boas, vår slektning, med de tjenestejentene du har vært sammen med? Han kaster bygg på treskeplassen i natt."
Og nå er ikke Boas vår slektning, han som du var sammen med tjenestepikene til? Se, han renser bygg i natt på treskeplassen.
Er det ikke Boaz, vår slektning, med hvis tjenestepiker du var? Se, han siler bygg i kveld på treskeplassen.
Og nå er ikke Boas vår slektning, han som du var sammen med tjenestepikene til? Se, han renser bygg i natt på treskeplassen.
Og nå, er ikke Boas, vår slektning, han som du har vært sammen med i hans tjenestepiker? Se, i natt kaster han bygg på treskeplassen.
Now is not Boaz, our relative, with whose young women you have been working? Tonight, he will be winnowing barley at the threshing floor.
Og nå, er ikke Boas, vår slektning, med hvis tjenestepiker du har vært? Se, han kaster bygg på treskeplassen i natt.
Og nu, mon ikke Boas, hos hvis unge Piger du har været, være af vort Frændskab? see, han kaster Byg inat paa Loen.
And now, is not Boaz of our kindred, with whose maidens you were? Behold, he winnows barley tonight in the threshing floor.
And now is not Boaz of our kindred, with whose maidens thou wast? Behold, he winnoweth barley to night in the threshingfloor.
Er ikke Boas vår slektning, hos hvis tjenestepiker du var? Se, han skal kaste bygg i natt på treskeplassen.
Og nå, er ikke Boas en vi kjenner, han som du har vært sammen med de unge kvinnene hans? Se, i natt kaster han bygg på treskeplassen.
Og er ikke Boas vår slektning, han som du var hos sammen med hans kvinnelige tjenere? Se, i natt kaster han bygg på treskeplassen.
Og nå, er det ikke Boas, vår slektning, som du var sammen med de unge kvinnene hans? Se, i natt skiller han kornet fra avfallet på treskeplassen.
And now is not Boaz our kinsman, with whose maidens thou wast? Behold, he winnoweth barley to-night in the threshing-floor.
And now is not Boaz of our kindred, with whose maidens thou wast? Behold, he winnoweth barley to night in the threshingfloor.
Boos oure kynsman, by whose damsels thou hast bene, casteth vp barlye now this night in his barne.
Now also is not Boaz our kinsman, with whose maides thou wast? beholde, he winoweth barly to night in the floore.
And is not Booz our kinsman, with whose maydens thou wast? Beholde, he winnoweth barlie to night in the thresshing floore.
And now [is] not Boaz of our kindred, with whose maidens thou wast? Behold, he winnoweth barley to night in the threshingfloor.
Now isn't Boaz our kinsman, with whose maidens you were? Behold, he winnows barley tonight in the threshing floor.
and now, is not Boaz of our acquaintance, with whose young women thou hast been? lo, he is winnowing the threshing-floor of barley to-night,
And now is not Boaz our kinsman, with whose maidens thou wast? Behold, he winnoweth barley to-night in the threshing-floor.
And now is not Boaz our kinsman, with whose maidens thou wast? Behold, he winnoweth barley to-night in the threshing-floor.
And now, is there not Boaz, our relation, with whose young women you were? See, tonight he is separating the grain from the waste in his grain-floor.
Now isn't Boaz our kinsman, with whose maidens you were? Behold, he winnows barley tonight in the threshing floor.
Now Boaz, with whose female servants you worked, is our close relative. Look, tonight he is winnowing barley at the threshing floor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Vask deg derfor, salv deg og ta på klærne dine, og gå ned til treskeplassen. Men gjør deg ikke kjent for mannen før han har spist og drukket.
1Da sa svigermoren hennes, Naomi, til henne: Min datter, skal jeg ikke søke et hjem for deg, så du kan få det godt?
13Hun sa: Måtte jeg finne nåde for dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.
14Boas sa til henne: Når det er måltid, kom hit og spis av brødet og dypp stykket ditt i eddiken. Så satt hun ved siden av høstemennene; han ga henne ristet korn, og hun spiste, ble mett og hadde noe til overs.
15Da hun reiste seg for å samle, befalte Boas de unge mennene: La henne samle mellom kornbåndene, og irettesett henne ikke.
16Også la noen aks falle med vilje til henne, og la dem ligge der, så hun kan samle dem, og irettesett henne ikke.
17Så sanket hun på åkeren til kvelden, og hun banket ut det hun hadde samlet: det var omtrent en efa bygg.
18Hun bar det med seg og gikk inn til byen, og hennes svigermor så hva hun hadde samlet. Hun tok fram det hun hadde igjen etter måltidet og ga det til henne.
19Hennes svigermor sa til henne: Hvor har du sanket i dag? Og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som tok hensyn til deg. Så fortalte hun svigermoren hvem hun hadde arbeidet hos, og sa: Mannens navn, som jeg arbeidet hos i dag, er Boas.
20Naomi sa til sin svigerdatter: Velsignet være han av Herren, som ikke har opphørt med sin godhet mot de levende og de døde. Naomi sa til henne: Mannen er en nær slektning til oss, en av våre nærmeste slektninger.
21Rut moabittinnen sa: Han sa også til meg: Hold deg nær mine unge menn til de er ferdig med all min innhøsting.
22Naomi sa til Rut, sin svigerdatter: Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så ingen møter deg på et annet jorde.
23Så holdt hun seg nær Boas' tjenestepiker og sanket til slutten av bygginnhøstingen og hveteinnhøstingen; og hun bodde hos sin svigermor.
1Naomi hadde en slektning på sin manns side, en mektig og rik mann fra Elimeleks slekt; hans navn var Boas.
2Rut moabittinnen sa til Naomi: La meg gå ut på marka og samle aks etter den som viser meg nåde. Naomi svarte henne: Gå, min datter.
3Så gikk hun av sted og kom og sanket på åkeren etter høstemennene. Det skjedde seg slik at marken tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.
4Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstemennene: Herren være med dere! De svarte ham: Herren velsigne deg!
5Så spurte Boas sin tjener som var satt over høstemennene: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
6Tjeneren som var satt over høstemennene svarte: Det er den unge moabitt-kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.
7Hun ba meg: Jeg ber deg, la meg samle og sanke etter høstemennene blant kornbåndene. Så kom hun og har holdt seg her fra morgen til nå, kun oppholdt seg litt i huset.
8Da sa Boas til Rut: Lytt, min datter, gå ikke og sank korn på en annen mark og gå ikke bort herfra, men hold deg nær mine tjenestepiker.
9La øynene dine være på åkeren hvor de høster, og følg etter dem. Har jeg ikke befalt de unge mennene at de ikke skal røre deg? Når du er tørst, gå til krukkene og drikk av det de unge mennene har hentet.
10Da falt hun på sitt ansikt, bøyde seg til jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, at du tar hensyn til meg, siden jeg er en fremmed?
11Boas svarte henne: Det har blitt fortalt meg alt du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot din far og din mor, og landet der du ble født, for å komme til et folk som du ikke kjente fra før.
6Hun gikk ned til treskeplassen og gjorde alt som hennes svigermor hadde befalt henne.
7Og da Boaz hadde spist og drukket, og hans hjerte var lystig, gikk han for å legge seg ved enden av korndyngen. Hun kom stille, løftet teppet ved føttene hans og la seg der.
8Da det ble midnatt, ble mannen redd og vendte seg om, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er din tjenestekvinne Rut. Bre dine vinger over din tjenestekvinne, for du er min nærmeste slektning.
10Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter! Din siste kjærlighet er enda større enn den første, siden du ikke har fulgt de unge menn, enten fattige eller rike.
11Nå, min datter, frykt ikke; jeg vil gjøre alt hvad du ønsker. For hele folket i byen vet at du er en ærbar kvinne.
12Nå er det sant at jeg er din nærmeste slektning, men det er en slektning nærmere enn meg.
13Bli her i natt, og det skal bli slik at hvis han vil utøve sin slektsrett overfor deg i morgen, la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil, så vil jeg gjøre det, så sant Herren lever. Ligg til morgenen.
14Hun lå ved føttene hans til morgen og sto opp før noen kunne gjenkjenne den andre. Han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.
15Han sa også: Ta sløret du har på deg, og hold det frem. Da hun holdt det, målte han seks mål bygg og la det på henne, og hun gikk inn i byen.
16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: Disse seks målene bygg ga han meg, for han sa til meg: Gå ikke tomhendt til din svigermor.
18Da sa hun: Sitt stille, min datter, til du vet hvordan saken vil falle ut, for mannen vil ikke ha ro før han har fullført saken i dag.
1Da gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Og se, slektningen som Boas hadde snakket om, kom forbi. Da sa han: «Hei, venn! Kom hit og sett deg.» Og han kom og satte seg.
22Så vendte Noomi hjem igjen, og med henne Rut, moabittkvinnen, hennes svigerdatter, som kom tilbake fra Moabs land. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygghøsten.
14Og kvinnene sa til No'omi: «Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en slektning. Måtte hans navn bli kjent i Israel.
5Boas sa da: «Den dagen du kjøper åkeren av No'omi, må du også kjøpe den av Rut, moabittkvinnen, den avdødes hustru, for å oppreise den avdødes navn på hans eiendom.»
11Men Noomi sa: Vend om, mine døtre! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg flere sønner i mitt liv, som kan bli deres menn?
12Vend tilbake, mine døtre, gå! For jeg er for gammel til å gifte meg igjen. Om jeg skulle si at jeg har håp, og om jeg i natt fikk en mann og til og med fødte sønner,
13Skulle dere da vente på dem til de ble voksne? Skulle dere avholde dere for dem og ikke få ektemenn? Nei, mine døtre, det er mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd er vendt imot meg.
6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt at Herren hadde sørget for sitt folk og gitt dem mat.
7Hun dro fra det stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne. De satte kursen mot Juda-landet.
8Noomi sa da til sine svigerdøtre: Gå, vend tilbake hver til sin mors hus. Må Herren vise godhet mot dere, slik dere har gjort mot de døde og mot meg.
9Måtte Herren gi dere fred, hver av dere i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de brast i gråt.
3Så sa han til slektningen: «No'omi, som har kommet tilbake fra Moabs land, selger en jordstykke som tilhørte vår bror Elimelek.
8Slektningen sa til Boas: «Kjøp det for deg selv.» Og han tok av seg skoen.